1 Samuelsbok 24:17
Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din røst, min sønn David?" Og Saul løftet sin stemme og gråt.
Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din røst, min sønn David?" Og Saul løftet sin stemme og gråt.
Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: «Er det din røst, min sønn David?» Og Saul brast i gråt.
Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din røst, min sønn David? Og Saul hevet sin røst og gråt.
Da David hadde sluttet å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er det din stemme, min sønn David?' Og Saul begynte å gråte høyt.
Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har godt gjort mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har belønnet meg med godt, mens jeg har belønnet deg med ondt.
Da David hadde sagt dette til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul gråt høyt.
Da David hadde fullført å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er dette din stemme, min sønn David?' Da brast Saul i gråt.
Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»
Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.»
Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»
Da David hadde avsluttet disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul begynte å gråte.
When David finished speaking these words to Saul, Saul asked, 'Is that your voice, my son David?' And Saul wept aloud.
Og det skede, der David havde endt at tale disse Ord til Saul, da sagde Saul: Er dette din Røst, min Søn David? og Saul opløftede sin Røst og græd.
And he said to David, Thou art more righteous than I: for thou hast rewarded me good, whereas I have rewarded thee evil.
Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
And he said to David, You are more righteous than I: for you have rewarded me good, whereas I have rewarded you evil.
And he said to David, Thou art more righteous than I: for thou hast rewarded me good, whereas I have rewarded thee evil.
Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjengjeldt meg med godt, mens jeg har gjengjeldt deg med ondt.
Han sa til David: "Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.
Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg; for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.
Da David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, David, min sønn? Og Saul brast i gråt.
and saide vnto Dauid: Thou art more righteous then I: for thou hast recompesed me good, but I haue rewarded the euell.
(24:18) And sayd to Dauid, Thou art more righteous then I: for thou hast rendred me good, and I haue rendred thee euill.
And sayde to Dauid, Thou art more righteous then I: for thou hast rewarded me with good, where as I haue rewarded thee with euyll.
And he said to David, Thou [art] more righteous than I: for thou hast rewarded me good, whereas I have rewarded thee evil.
He said to David, You are more righteous than I; for you have rendered to me good, whereas I have rendered to you evil.
And he saith unto David, `More righteous thou `art' than I; for thou hast done me good, and I have done thee evil;
And he said to David, Thou art more righteous than I; for thou hast rendered unto me good, whereas I have rendered unto thee evil.
And he said to David, Thou art more righteous than I; for thou hast rendered unto me good, whereas I have rendered unto thee evil.
Now when David had said these words to Saul, Saul said, Is this your voice, David, my son? And Saul was overcome with weeping.
He said to David, "You are more righteous than I; for you have done good to me, whereas I have done evil to you.
He said to David,“You are more innocent than I, for you have treated me well, even though I have tried to harm you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Så sa han til David: "Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
19I dag har du vist at du har gjort godt mot meg, for da Herren ga meg i dine hender, drepte du meg ikke.
21David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt det denne mannen eier i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt. Han har betalt meg ondt for godt.'
8David overtalte sine menn med disse ordene og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Saul reiste seg fra hulen og gikk sin vei.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: 'Se, David søker din undergang?'
11Denne dagen har dine øyne sett at Herren i dag har gitt deg i mine hender i hulen. Noen ba meg om å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke løfte hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
15Hvem har Israels konge dratt ut etter? Hvem forfølger du? En død hund? En enkel loppe?
16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Måtte Han se på saken og forsvare min sak og frikjenne meg fra din hånd.
21Da sa Saul: "Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David. For jeg vil ikke gjøre deg noe ondt lenger, fordi du i dag har sparte mitt liv. Se, jeg har handlet tåpelig og har gjort en stor feil."
22David svarte: "Her er kongens spyd. La en av de unge menn komme over og hente det.
23Herren belønner hver mann for hans rettferdighet og troskap. Selv om Herren i dag ga deg i min hånd, ville jeg ikke legge min hånd på Herrens salvede.
24Som ditt liv var høyt aktet i dag i mine øyne, slik vil mitt liv være høyt aktet i Herrens øyne, og han vil utfri meg av hver nød."
25Saul sa til David: "Velsignet være du, min sønn David; du skal gjøre store ting, og du vil ha fremgang." Så gikk David sin vei, og Saul dro hjem.
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" David svarte: "Det er min stemme, herre konge."
18Så sa han: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hva ondt er i min hånd?
16David sa til ham: «Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: ‘Jeg har drept Herrens salvede.’»
4Jonatan talte vel om David til Saul, sin far, og sa til ham: Kongen skal ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært til stor nytte for deg.
5Han våget sitt eget liv og slo filisteren, og Herren ga en stor seier for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
21Saul sa: 'Velsignet være dere av Herren, for dere har hatt medfølelse med meg.
6Nå må Herren vise dere kjærlighet og trofasthet. Også jeg vil vise godhet mot dere, siden dere har gjort dette.
6Akish kalte David til seg og sa til ham: 'Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det ville være godt i mine øyne om du gikk ut og inn med meg i hæren. For jeg har ikke funnet noe ondt i deg fra den dagen du kom til meg og frem til i dag. Men i øynene til fyrstene er du ikke god.'
4Saul kom til saueinnhegningene ved veien, hvor det var en hule, og han gikk inn for å dekke føttene. David og hans menn satt lenger inne i hulen.
5Davids menn sa til ham: "Dette er dagen som Herren har sagt til deg: 'Se, jeg vil overgi din fiende i dine hender, så du kan gjøre med ham som du finner for godt.'" David reiste seg og skar i hemmelighet av en flik av Sauls kappe.
10Da noen fortalte meg og sa: 'Se, Saul er død,' og han trodde han brakte gode nyheter, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, hvor jeg belønnet ham for nyhetene.
11Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettferdig mann i sitt hjem på sin seng, skal jeg da ikke kreve hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?'
17Herren har gjort som han sa gjennom meg. Herren har revet kongeriket ut av din hånd og gitt det til en annen, til David.
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og sverd og spørre Gud for ham, så han kunne gjøre opprør mot meg og legge bakhold, slik som det skjer i dag?'
7Natan sa til David: 'Du er mannen! Dette sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har gjort urett; men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller straffe meg og min fars hus.'
39«Og idag er jeg svak, selv om jeg er salvet til konge. Disse menn, Serojas sønner, er for harde for meg. Måtte Herren gi den som gjør ondt igjen for hans onde gjerninger.»
24Sauls tjenere meldte tilbake til ham hva David hadde sagt.
4Herre, min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det er urett i mine hender,
27Han svarte: 'Min herre konge, min tjener bedrog meg. For din tjener sa: Jeg vil salke eselet mitt for meg selv, så jeg kan ri på det og dra med kongen, for din tjener er lam.
29David svarte: "Hva har jeg gjort nå? Er det ikke bare en sak?"
17Saul sa til Mikal: Hvorfor har du lurt meg slik og latt min fiende slippe unna? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg slippe unna, ellers dreper jeg deg.
8Gjør derfor barmhjertighet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i HERRENS pakt med deg. Men hvis det er noen misgjerning i meg, så drep meg selv, for hvorfor skulle du føre meg til din far?
32David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg!
33Velsignet være din dømmekraft, og velsignet være du som i dag har holdt meg tilbake fra å komme i blodskyld og fra å frelse meg med min egen hånd!
8David sa til Akish: 'Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet i din tjener fra den dagen jeg kom til deg og frem til i dag, at jeg ikke kan gå ut og kjempe mot mine herres, kongens, fiender?'
22Men Abisai, sønn av Seruja, svarte: 'Skulle ikke Shimei drepes for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?'
18Hva mer kan David si til deg for den ære du har gitt din tjener? Du kjenner din tjener.
31Da ordene som David sa, nådde Saul, sendte han bud etter ham.
30Når Herren gjør for min herre alt det gode Han har lovet og setter deg til fyrste over Israel,
20Hva mer kan David si til deg? Du kjenner din tjener, Herre Gud.
13Må Herren dømme mellom meg og deg, og Herren hevne meg på deg; men min hånd skal ikke være mot deg.
23Men David sa: Nei, mine brødre, dere skal ikke gjøre dette med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og overgitt bandittene som kom mot oss i vår hånd.
8Dere har alle sammensverget dere mot meg, og ingen fortalte meg at min sønn hadde sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg eller forteller meg at min sønn har oppildnet min tjener til å legge bakhold for meg, slik som det skjer i dag.'
17Noen fra Benjamin og Juda kom til David på festningen.
14David sa til ham: «Hvordan våget du å rekke ut din hånd for å drepe Herrens salvede?»