2 Samuelsbok 24:17
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har gjort urett; men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller straffe meg og min fars hus.'
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har gjort urett; men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller straffe meg og min fars hus.'
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har vel de gjort? La din hånd, jeg ber deg, komme over meg og over min fars hus.
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken—hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus!
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: Det er jo jeg som har syndet, og jeg som har gjort urett. Men disse, flokken, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og over min fars hus.
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har forbrutt meg. Men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller ramme meg og min fars hus.'
David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og han sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være mot meg og mot min fars hus.»
Og David talte til Herren da han så engelen som smidde folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La hånden din, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
David sa til Herren da han så engelen som slo folket: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ille. Men disse sauene, hva har de gjort? Jeg ber deg, la din hånd være imot meg og min fars hus.
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Det er jeg som har syndet, jeg som har gjort ille. Men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd komme over meg og min fars hus.'
David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
Da David så engelen som rammet folket, talte han til Herren og sa: «Se, jeg har syndet og handlet ondt! Men hva har disse fårene gjort? La din hånd, jeg ber deg, ramme meg og mitt fars hus.»
David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
Da David så engelen som slo folket, talte han til Herren: 'Se, jeg har syndet og handlet ondt, men hva har disse få gjort? La din hånd heller ramme meg og min fars hus.'
When David saw the angel striking the people, he said to the Lord, "I alone have sinned; I, the shepherd, have acted wickedly. But these sheep, what have they done? Let Your hand fall upon me and my family."
Og David sagde til Herren, der han saae Engelen, som slog paa Folket, ja han sagde: See, jeg, jeg har syndet, og jeg har handlet ilde, men disse Faar, hvad have de gjort? Kjære, lad din Haand være imod mig og imod min Faders Huus.
And David spake unto the LORD when he saw the angel that smote the people, and said, Lo, I have sinned, and I have done wickedly: but these sheep, what have they done? let thine hand, I pray thee, be against me, and against my father's house.
David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: «Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt. Men disse fårene, hva har de gjort? Jeg ber, la din hånd være mot meg og min fars hus.»
And David spoke to the LORD when he saw the angel who struck the people, and said, Behold, I have sinned, and I have done wickedly: but these sheep, what have they done? let Your hand, I pray You, be against me, and against my father's house.
And David spake unto the LORD when he saw the angel that smote the people, and said, Lo, I have sinned, and I have done wickedly: but these sheep, what have they done? let thine hand, I pray thee, be against me, and against my father's house.
David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har gjort urett; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd være imot meg og mot min fars hus.
Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: "Se, jeg har syndet, jeg har gjort ille; men hva har disse fårene gjort? La din hånd være over meg og over min fars hus."
David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet dårlig; men hva har disse sauene gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
Da David så engelen som forårsaket ødeleggelsen blant folket, sa han til Herren: Sannelig, synden er min; jeg har gjort galt: men disse er bare får; hva har de gjort? la din hånd være mot meg og mot min familie.
But whan Dauid sawe the angell that smote the people, he sayde vnto the LORDE: beholde, It is I that haue synned, I haue done the trespace: As for these shepe, what haue they done? Oh let thy hade be agaynst me and agaynst my fathers house.
And Dauid spake vnto the Lorde (when he sawe the Angel that smote the people) and saide, Behold, I haue sinned, yea, I haue done wickedly: but these sheepe, what haue they done? let thine hand, I pray thee, be against mee and against my fathers house.
And Dauid spake vnto the Lorde, when he saw the angell that smote the people, and saide: Lo, it is I that haue sinned, and that haue done wickedlie: But these sheepe, what haue they done? Let thyne hand I pray thee be against me, and against my fathers house.
And David spake unto the LORD when he saw the angel that smote the people, and said, Lo, I have sinned, and I have done wickedly: but these sheep, what have they done? let thine hand, I pray thee, be against me, and against my father's house.
David spoke to Yahweh when he saw the angel who struck the people, and said, Behold, I have sinned, and I have done perversely; but these sheep, what have they done? Please let your hand be against me, and against my father's house.
And David speaketh unto Jehovah, when he seeth the messenger who is smiting among the people, and saith, `Lo, I have sinned, yea, I have done perversely; and these -- the flock -- what have they done? Let, I pray Thee, Thy hand be on me, and on the house of my father.'
And David spake unto Jehovah when he saw the angel that smote the people, and said, Lo, I have sinned, and I have done perversely; but these sheep, what have they done? let thy hand, I pray thee, be against me, and against my father's house.
And David spake unto Jehovah when he saw the angel that smote the people, and said, Lo, I have sinned, and I have done perversely; but these sheep, what have they done? let thy hand, I pray thee, be against me, and against my father's house.
And when David saw the angel who was causing the destruction of the people, he said to the Lord, Truly, the sin is mine; I have done wrong: but these are only sheep; what have they done? let your hand be against me and against my family.
David spoke to Yahweh when he saw the angel who struck the people, and said, "Behold, I have sinned, and I have done perversely; but these sheep, what have they done? Please let your hand be against me, and against my father's house."
When he saw the angel who was destroying the people, David said to the LORD,“Look, it is I who have sinned and done this evil thing! As for these sheep– what have they done? Attack me and my family.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, men da engelen skulle ødelegge, så Herren det og angret det onde. Han sa til engelen som ødela: «Det er nok, hold din hånd tilbake.» Herrens engel sto ved jebusitten Ornas treskeplass.
16David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et sverd trukket ut i hånden og rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg med ansiktet mot jorden, kledd i sekk.
17David sa til Gud: «Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Jeg, den som har syndet og gjort mye ondt. Men disse, de er bare sauer. Hva har de gjort? Herre, min Gud, vend din hånd mot meg og min fars hus, men ikke la folket plages.»
18Herrens engel befalte Gad å si til David at han skulle gå opp og sette opp et alter for Herren på jebusitten Ornas treskeplass.
10Etter å ha besluttet å telle folket, angret David det og sa til Herren: 'Jeg har syndet grovt ved å gjøre dette. Herre, tilgi nå din tjeners synd, for jeg har vært meget dåraktig.'
11Da David stod opp om morgenen, kom Herrens ord til Gad, profeten og Davids seer:
8David sa til Gud: «Jeg har syndet meget ved å gjøre dette. Nå, ta bort din tjeners skyld, for jeg har handlet svært dåraktig.»
9Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:
16Da Herrens engel rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren den onde gjerningen. Han sa til engelen som ødela folket: 'Nok! Hold nå din hånd!' Herrens engel var da ved jevusen Araunas treskeplass.
13David sa til Natan: 'Jeg har syndet mot Herren.' Natan svarte: 'Herren har tatt bort din synd. Du skal ikke dø.'
14David sa til Gad: 'Jeg er i stor nød. La oss falle i Herrens hånd, for hans nåde er stor; men i menneskers hånd vil jeg ikke falle.'
18Da trådte kong David frem for Herren, satte seg ned og sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus siden du har brakt meg så langt?
28Når Eliab, hans eldste bror, hørte ham tale med mennene, ble han rasende på David og sa: "Hvorfor har du kommet hit ned, og med hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen? Jeg kjenner din overmot og ditt ondskapshjerte, for du er kommet ned for å se på slaget."
29David svarte: "Hva har jeg gjort nå? Er det ikke bare en sak?"
16Da kom kong David og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?
21Da sa Saul: "Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David. For jeg vil ikke gjøre deg noe ondt lenger, fordi du i dag har sparte mitt liv. Se, jeg har handlet tåpelig og har gjort en stor feil."
22David svarte: "Her er kongens spyd. La en av de unge menn komme over og hente det.
13David sa til Gad: «Jeg er i stor nød. La meg falle i Herrens hånd, for hans barmhjertighet er meget stor, men la meg ikke falle i menneskers hånd.»
21Arauna sa: 'Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener?' David svarte: 'For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så plagen kan stanse i folket.'
18Så sa han: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hva ondt er i min hånd?
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren oppfordrer deg mot meg, la ham få et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, siden de i dag har drevet meg bort fra å få del i Herrens arv og sier: 'Gå bort og tjen andre guder.'
30Da sa Saul: «Jeg har syndet. Vis meg likevel nåde foran de eldste i mitt folk og foran Israel. Vend tilbake med meg, så jeg kan tilbe Herren din Gud.»
18Den dagen kom Gad til David og sa til ham: 'Gå opp og reis et alter for Herren ved jevusen Araunas treskeplass.'
17Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din røst, min sønn David?" Og Saul løftet sin stemme og gråt.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: 'Se, David søker din undergang?'
11Denne dagen har dine øyne sett at Herren i dag har gitt deg i mine hender i hulen. Noen ba meg om å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke løfte hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
16David sa til ham: «Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: ‘Jeg har drept Herrens salvede.’»
25På dette stedet bygde David et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Herren hørte bønn for landet, og plagen på Israel stanset.
17Kongen sa til vaktene som stod rundt ham: 'Gå fram og drep Herrens prester, for også de er på Davids side! De visste at han flyktet, men fortalte det ikke til meg.' Men kongens tjenere ville ikke løfte hånden mot Herrens prester.
1David flyktet fra Najot i Rama og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning, og hva er min synd foran din far, siden han søker å ta mitt liv?
19De krysset elva for å bringe kongens hus over og å gjøre det som var godt i hans øyne. Shimei, sønn av Gera, falt ned foran kongen når han gikk over Jordan.
20Shimei sa til kongen: 'Måtte ikke min herre tilregne meg misgjerningen, og husk ikke på onde dine tjener gjorde på den dagen min herre, kongen, dro ut fra Jerusalem. Måtte ikke kongen ta det til hjertet.'
14David sa til ham: «Hvordan våget du å rekke ut din hånd for å drepe Herrens salvede?»
5Da raste David av sinne mot mannen, og han sa til Natan: 'Så sant Herren lever, mannen som gjorde dette, fortjener å dø!
6Han skal betale fire ganger så mye for den sauen, fordi han gjorde dette og ikke viste medlidenhet.'
7Natan sa til David: 'Du er mannen! Dette sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.
23Men du, Herre, kjenner all deres rådslagning mot meg, for å drepe meg. Tilgi ikke deres skyld, og utslett ikke deres synd fra ditt åsyn. La dem snuble for ditt åsyn. Gjør med dem etter din vrede.
27Herren befalte engelen å sette sverdet tilbake i sliren.
4Vask meg grundig fra min ondskap, og rens meg fra min synd.
22Men Abisai, sønn av Seruja, svarte: 'Skulle ikke Shimei drepes for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?'
17Noen fra Benjamin og Juda kom til David på festningen.
5Davids menn sa til ham: "Dette er dagen som Herren har sagt til deg: 'Se, jeg vil overgi din fiende i dine hender, så du kan gjøre med ham som du finner for godt.'" David reiste seg og skar i hemmelighet av en flik av Sauls kappe.
22David sa til Ornan: «Gi meg plassen til treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren der. Du skal gi meg den for full pris, så pesten kan holdes borte fra folket.»
3Ellers vil de rive meg i stykker som en løve, dra meg bort mens ingen redder.
2David spurte Herren og sa: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Herren svarte David: 'Dra og slå filisterne og redd Ke'ila.'
11Hvor mye mer, når onde menn har drept en rettferdig mann i sitt hjem på sin seng, skal jeg da ikke kreve hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?'
22David sa til Abjatar: 'Jeg visste allerede den dagen da edomitten Doeg var der, at han sikkert ville rapportere det til Saul. Jeg har vært skyld i alle dine slektningers død.'
9Men David sa til Abisai: "Gjør ham ikke noe ondt! For hvem kan legge hånd på Herrens salvede og være uskyldig?"
1Da David satt i sitt hus, sa han til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, mens Herrens paktkiste står under teltduker.»