Jeremia 18:23
Men du, Herre, kjenner all deres rådslagning mot meg, for å drepe meg. Tilgi ikke deres skyld, og utslett ikke deres synd fra ditt åsyn. La dem snuble for ditt åsyn. Gjør med dem etter din vrede.
Men du, Herre, kjenner all deres rådslagning mot meg, for å drepe meg. Tilgi ikke deres skyld, og utslett ikke deres synd fra ditt åsyn. La dem snuble for ditt åsyn. Gjør med dem etter din vrede.
Men, Herre, du kjenner all deres plan mot meg for å ta livet mitt. Tilgi ikke deres skyld, stryk ikke ut deres synd fra ditt åsyn! La dem bli styrtet for ditt ansikt; gjør slik mot dem i din vredes tid.
Men du, Herre, du vet om all deres plan mot meg for å ta livet mitt. Tilgi ikke deres skyld, stryk ikke deres synd ut fra ditt ansikt! La dem snuble for ditt ansikt; i din vredes tid, gjør med dem som du vil.
Men du, Herre, du kjenner all deres plan mot meg for å ta livet mitt. Tilgi ikke deres skyld, og stryk ikke ut deres synd for ditt ansikt! La dem snuble for deg; i din vredes tid, gjør med dem.
Likevel, Herre, du vet om alle deres planer for å drepe meg. Tilgi ikke deres misgjerninger, og utslett ikke deres synd fra dine øyne. La dem falle foran deg. Håndter dem med din vrede.
Men du, Herre, kjenner alle deres råd mot meg for å ta livet av meg; tilgi ikke deres misgjerning, heller ikke stryk ut deres synd fra ditt åsyn, men la dem bli kastet ned for deg; gjør slik med dem i din vredes tid.
Likevel, Herre, du vet hva de planlegger mot meg; tilgi dem ikke for deres urett, ikke glem deres synd, men håndter dem i din vrede.
Men du, Herre, kjenner til alle planene de har mot meg for å ta livet mitt. Ikke tilgi deres misgjerning, og utslett ikke deres synd fra ditt åsyn. La dem styrte for ditt ansikt, handle mot dem i din harme.
Men du, Herre, vet alt om deres planer mot meg for å ta mitt liv. Tilgi ikke deres ondskap og slett ikke ut deres synd fra ditt ansikt. La dem snuble foran deg. I din vrede, håndter dem.
Dog, Herre, du kjenner alle deres planer mot meg for å drepe meg: tilgi ikke deres synd, slett heller ikke ut deres synd fra ditt åsyn, men la dem falle foran deg; håndter dem slik i din vrede.
Men HERRE, du kjenner til alle deres planer mot meg for å drepe meg; ikke tilgi deres urett, og slett heller ikke fjerne deres synd fra ditt åsyn, men la dem bli styrtet for deg—døm dem slik i din vrede.
Dog, Herre, du kjenner alle deres planer mot meg for å drepe meg: tilgi ikke deres synd, slett heller ikke ut deres synd fra ditt åsyn, men la dem falle foran deg; håndter dem slik i din vrede.
Men du, Herre, kjenner til alle deres råd mot meg for å drepe meg. Tilgi ikke deres synd, slett ikke deres synd fra ditt åsyn, men la dem snuble foran deg; gjør med dem i din vrede.
But You, Lord, know all their plans to kill me. Do not forgive their wrongdoing, do not blot out their sin from Your sight. Let them collapse before You; deal with them in the time of Your anger.
Og du, Herre! du veed alt deres Raad imod mig til Døden; tag ikke Forsoning for deres Misgjerning, og udslet ikke deres Synd for dit Ansigt; lad dem blive nedstyrtede for dit Ansigt, handle med dem i din Vredes Tid.
Yet, LORD, thou knowest all their counsel against me to slay me: forgive not their iniquity, neither blot out their sin from thy sight, but let them be overthrown before thee; deal thus with them in the time of thine anger.
Men du, Herre, kjenner alle deres planer mot meg for å drepe meg: Tilgi ikke deres synd eller utslett deres misgjerning fra ditt syn, men la dem bli styrtet foran deg; gjør således med dem i din vredes tid.»
Yet, LORD, you know all their counsel against me to slay me: forgive not their iniquity, neither blot out their sin from your sight, but let them be overthrown before you; deal thus with them in the time of your anger.
Yet, LORD, thou knowest all their counsel against me to slay me: forgive not their iniquity, neither blot out their sin from thy sight, but let them be overthrown before thee; deal thus with them in the time of thine anger.
Men, Herre, du kjenner alle deres råd mot meg for å drepe meg; tilgi ikke deres ondskap, slett heller ikke ut deres synd fra ditt syn; men la dem bli slått ned foran deg; handle med dem i din vredes tid.
Og Du, Herre, Du kjenner alle deres planer mot meg for å drepe meg. La ikke deres urett bli dekket, og la ikke deres synd bli utslettet fra for Ditt åsyn. La dem snuble for Deg, utfør Din vrede mot dem!
Likevel, Herre, du kjenner alle deres planer mot meg for å drepe meg; tilgi ikke deres misgjerning, og utslett ikke deres synd for dine øyne; men la dem bli overveldet foran deg; handle med dem i din vredes tid.
Men du, Herre, kjenner til alle planene de har lagt mot mitt liv; la ikke deres ugjerninger bli dekket, og la ikke deres synd bli utslettet for dine øyne: men la det være en grunn for fall for deg: så gjør mot dem i din vredes tid.
Yet LORDE, thou knowest all their coucell, that they haue deuysed, to slaye me. And therfore forgeue them not their wickednes, and let not their synne be put out of thy sight: but let them be iudged before the as the giltie: This shalt thou do vnto the in ye tyme of thy indignacion.
Yet Lord thou knowest al their counsel against me tendeth to death: forgiue not their iniquitie, neither put out their sinne from thy sight, but let them be ouerthrowen before thee: deale thus with them in the time of thine anger.
Yet Lorde thou knowest all their counsayle, that they haue deuised to slay me, forgeue not their wickednesse, and let not their sinnes be put out of thy sight, but let them be iudged before thee as giltie: this do thou vnto them in the tyme of thine indignation.
Yet, LORD, thou knowest all their counsel against me to slay [me]: forgive not their iniquity, neither blot out their sin from thy sight, but let them be overthrown before thee; deal [thus] with them in the time of thine anger.
Yet, Yahweh, you know all their counsel against me to kill me; don't forgive their iniquity, neither blot out their sin from your sight; but let them be overthrown before you; deal you with them in the time of your anger.
And Thou, O Jehovah, Thou hast known, All their counsel against me `is' for death, Thou dost not cover over their iniquity, Nor their sin from before Thee blottest out, And they are made to stumble before Thee, In the time of Thine anger work against them!
Yet, Jehovah, thou knowest all their counsel against me to slay me; forgive not their iniquity, neither blot out their sin from thy sight; but let them be overthrown before thee; deal thou with them in the time of thine anger.
Yet, Jehovah, thou knowest all their counsel against me to slay me; forgive not their iniquity, neither blot out their sin from thy sight; but let them be overthrown before thee; deal thou with them in the time of thine anger.
But you, Lord, have knowledge of all the designs which they have made against my life; let not their evil-doing be covered or their sin be washed away from before your eyes: but let it be a cause of falling before you: so do to them in the time of your wrath.
Yet, Yahweh, you know all their counsel against me to kill me; don't forgive their iniquity, neither blot out their sin from your sight; but let them be overthrown before you; deal you with them in the time of your anger.
But you, LORD, know all their plots to kill me. Do not pardon their crimes! Do not ignore their sins as though you had erased them! Let them be brought down in defeat before you! Deal with them while you are still angry!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Skal godt gjengjeldes med ondt? For de har gravd en grav for min sjel. Husk at jeg sto foran deg for å tale godt om dem, for å vende din vrede bort fra dem.
21Derfor skal du gi deres barn til sulten og overgi dem til sverdet. La deres koner bli enker og barnløse, og la deres menn bli drept, deres unge menn falle for sverdet i krigen.
22La skrik høres fra deres hus, når du plutselig fører røverbander over dem. For de har gravd en grav for å fange meg, og skjult feller for mine føtter.
21De har hørt hvordan jeg sukker, det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min ulykke, de gleder seg for du har gjort det. Du har brakt dagen du annonserte, og de skal bli som jeg.
22La all deres ondskap komme foran deg. Handle med dem som du har handlet med meg for alle mine overtredelser. For mine sukk er mange, og mitt hjerte er sykt.
18Se min nød og min plager, og tilgi alle mine synder!
19Se mine fiender, for de er mange, og med voldsomt hat hater de meg.
15La dette alltid bli husket av Herren, slik at han fjerner minnet om dem fra jorden.
10For det finnes ingen sannhet i deres munn; deres indre er full av ondskap, deres strupe er en åpen grav; de smigrer med sin tunge.
3Men Du, Herre, kjenner meg; Du ser meg og prøver mitt hjerte, hvordan det er hos Deg. Sett dem som sauer til slakt og hellig dem for dagen de skal slaktes.
15Du vet det, Herre; husk meg, se til meg, og hevn meg på mine forfølgere. La meg ikke tas bort i din langmodighet; vit at jeg har båret vanære for din skyld.
18La mine forfølgere bli til skamme, men jeg ikke må bli til skamme; la dem bli skremt, men jeg ikke må bli skremt. Før ondskapens dag over dem, og knus dem med dobbel skade.
60Du har sett all deres hevn, alle deres tanker mot meg.
61Du har hørt deres hån, Herre, alle deres planer mot meg.
24La øynene deres bli mørke, så de ikke ser, og gjør deres hofter ustø stadig.
27For de forfølger dem du har slått, og snakker med skadefryd om dem du har såret.
28Legg skyld til deres skyld, og la dem ikke komme inn i din rettferdighet.
24Døm meg etter din rettferdighet, Herre min Gud, og la dem ikke glede seg over meg.
19Men jeg var som et tamt lam som blir ført til slakt, og jeg visste ikke at de smidde planer mot meg og sa: La oss ødelegge treet med dets frukt, la oss kutte ham av fra de levendes land, så hans navn ikke blir husket mer.
20Men, Herre, hærskarenes Gud, du rettferdige dommer, prøver av nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for til deg har jeg åpenbart min sak.
9Herre, gi ikke den onde det han ønsker, la ikke hans onde planer lykkes, for da vil de bli stolte. Sela.
11Min Gud i sin miskunn kommer meg i møte; Gud vil la meg se på mine fiender med fryd.
12Drep dem ikke, for at mitt folk ikke skal glemme. La dem drive rastløse omkring med din makt, og nedfell dem, vår beskytter, Herre!
11Men Herren er med meg som en mektig, stridsdyktig. Derfor skal mine forfølgere snuble og ikke klare det. De skal bli veldig til skamme, for de har handlet miskunnsløst. En evig skam skal de ikke glemme.
12Herre, Allhærs Gud, du prøver den rettferdige, du ser inn i hjertet og sinnet. La meg få se din hevn over dem, for til deg har jeg betrodd min sak.
7De samler seg, de lurker, de holder øye med mine skritt, som om de venter på mitt liv.
19La ikke mine falske fiender glede seg over meg, og la ikke dem som hater meg uten grunn, fritt blunke med øynene.
27La dem vite at dette er din hånd, at du, Herre, har gjort det.
24Tukt meg, Herre, men med måtelighet, ikke i din vrede, for at du ikke skal gjøre meg liten.
20La dette være Herrens belønning for mine anklagere, de som taler ondt mot min sjel.
3Dra meg ikke bort med de ugudelige og med dem som gjør urett, de som taler fred til deres neste, men ondskap er i deres hjerter.
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og regner meg som din fiende?
3Lytt til meg og svar meg. Jeg er urolig i min tankestrøm og skjelver.
10For mine fiender snakker om meg, de som lurer på mitt liv, rådslår sammen,
3Du som hører bønner, til deg kommer alle mennesker.
23Kast din byrde på Herren, og han vil oppholde deg, han vil aldri tillate at den rettferdige blir rokket.
15Men jeg setter min lit til deg, Herre; jeg sier: Du er min Gud.
43Du har dekket deg med vrede og jaget oss; du har drept uten medlidenhet.
10Selv min venn, som jeg stolte på, som delte mitt brød, har løftet hælen mot meg.
19Gud, om du bare ville drepe de onde! Bort fra meg, dere blodtørstige menn!
20De taler om deg med ond hensikt, dine fiender misbruker ditt navn til det onde.
28Men din sitte, din utgang og din inngang, vet jeg, og ditt raseri mot meg.
3Ja, bare han er min klippe og min frelse; min festning – jeg skal ikke så bli rystet.
3Redd meg fra udådsfolk. Frels meg fra voldelige menn.
13La dem som anklager meg, bli til skamme og forsvinne; la dem som ønsker meg vondt, bli dekket av skam og vanære.
13For han som hevner blod, har husket dem, han har ikke glemt nødens rop.
5De som hater meg uten grunn er flere enn hårene på hodet mitt; de som vil utslette meg er mektige, mine falske fiender. Det jeg ikke har røvet, må jeg nå gi tilbake.
2De sier ikke til sitt hjerte at jeg husker all deres ondskap. Nå omgir deres gjerninger dem, de er for mitt ansikt.
2Hør, Gud, min røst når jeg klager; frels mitt liv fra skrekk for fienden.
14Herre, vær villig til å redde meg! Herre, skynd deg å hjelpe meg!