Salmenes bok 5:10
For det finnes ingen sannhet i deres munn; deres indre er full av ondskap, deres strupe er en åpen grav; de smigrer med sin tunge.
For det finnes ingen sannhet i deres munn; deres indre er full av ondskap, deres strupe er en åpen grav; de smigrer med sin tunge.
Gjør ende på dem, Gud; la dem falle for sine egne planer; støt dem bort for mengden av deres overtredelser, for de har gjort opprør mot deg.
For det er ingen sannhet i deres munn; deres indre er ødeleggelse. Strupen deres er en åpen grav, med tungen smigrer de.
For det finnes ingen pålitelighet i deres munn; deres indre er ødeleggelse. Strupen deres er en åpen grav; med tungen smigrer de.
For det finnes ingen sannhet i deres munn; deres hjerte er fullt av ondskap; deres strupe er som en åpen grav; de glatter over sin tunge.
Gud, døm dem; la dem falle ved sine egne råd; kast dem ut for deres mange overtredelser, for de har gjort opprør mot deg.
Ødelegg dem, O Gud; la dem falle fra sine egne råd; kast dem ut for de har syndet mye; for de har gjort opprør mot deg.
For det er ingen oppriktighet i deres munn; deres indre er fullt av ondskap. Deres strupe er en åpen grav, de smigrer med tungen.
For det er ingen sannhet i deres munn; deres indre er ondt. Deres hals er en åpen grav, med sin tunge smigrer de.
Ødelegg dem, Gud; la dem falle ved sine egne råd; kast dem ut for mengden av deres overtredelser, for de har gjort opprør mot deg.
Ødelegg dem, Gud; la dem falle på grunn av sine egne råd, og kast dem ut på grunn av deres utallige overtredelser, for de har rebellert mot deg.
Ødelegg dem, Gud; la dem falle ved sine egne råd; kast dem ut for mengden av deres overtredelser, for de har gjort opprør mot deg.
For det er ikke sannhet i deres munn; deres indre er ødeleggelse; der er deres strupe en åpen grav; de smigrer med tungen.
For there is no truth in their mouths; their hearts are filled with destruction. Their throats are open graves; they flatter with their tongues.
Thi i hans Mund er intet Bestandigt, (i) deres Inderste er megen Ondskab, deres Strube er en aabnet Grav, de smigre med deres Tunge.
Destroy thou them, O God; let them fall by their own counsels; cast them out in the multitude of their transgressions; for they have rebelled against thee.
Ødelegg dem, Gud; la dem falle ved sine egne råd; kast dem ut i mengden av deres overtredelser, for de har gjort opprør mot deg.
Destroy them, O God; let them fall by their own counsels; cast them out in the multitude of their transgressions, for they have rebelled against you.
Destroy thou them, O God; let them fall by their own counsels; cast them out in the multitude of their transgressions; for they have rebelled against thee.
Hold dem skyldige, Gud. La dem falle for sine egne råd; driv dem ut i mengden av deres overtramp, for de har gjort opprør mot deg.
Døm dem, Gud, la dem falle i sine egne planer. På grunn av deres mange synder, fordriv dem, for de har gjort opprør mot deg.
Døm dem skyldige, Gud; la dem falle ved sine egne planer; kast dem ut i mengden av deres overtredelser, for de har gjort opprør mot deg.
La dem bli tilintetgjort, Herre; la deres onde planer føre til fall; la dem bli drevet bort for alle sine synder, fordi de har gjort opprør mot deg.
Hold them guilty, O God; Let them fall by their own counsels; Thrust them out in the multitude of their transgressions; For they have rebelled against thee.
Destroy thou them, O God; let them fall by their own counsels; cast them out in the multitude of their transgressions; for they have rebelled against thee.
Punysh them (o God) that they maye perish in their owne ymaginacions: cast them out because of the multitude of their vngodlinesse, for they rebell agaynst the.
Destroy them, O God: let them fall from their counsels: cast them out for the multitude of their iniquities, because they haue rebelled against thee.
Destroy thou them O Lord, let them perishe through their owne counsailes: cast them out in the multitude of their vngodlinesse, for they haue rebelled against thee.
Destroy thou them, O God; let them fall by their own counsels; cast them out in the multitude of their transgressions; for they have rebelled against thee.
Hold them guilty, God. Let them fall by their own counsels; Thrust them out in the multitude of their transgressions, For they have rebelled against you.
Declare them guilty, O God, Let them fall from their own counsels, In the abundance of their transgressions Drive them away, Because they have rebelled against Thee.
Hold them guilty, O God; Let them fall by their own counsels; Thrust them out in the multitude of their transgressions; For they have rebelled against thee.
Hold them guilty, O God; Let them fall by their own counsels; Thrust them out in the multitude of their transgressions; For they have rebelled against thee.
Send them to destruction, O Lord; let their evil designs be the cause of their fall; let them be forced out by all their sins; because they have gone against your authority.
Hold them guilty, God. Let them fall by their own counsels; Thrust them out in the multitude of their transgressions, for they have rebelled against you.
Condemn them, O God! May their own schemes be their downfall! Drive them away because of their many acts of insurrection, for they have rebelled against you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Herre, led meg i din rettferdighet på grunn av mine fiender; gjør din vei jevn foran meg.
11Min Gud i sin miskunn kommer meg i møte; Gud vil la meg se på mine fiender med fryd.
12Drep dem ikke, for at mitt folk ikke skal glemme. La dem drive rastløse omkring med din makt, og nedfell dem, vår beskytter, Herre!
9Herre, gi ikke den onde det han ønsker, la ikke hans onde planer lykkes, for da vil de bli stolte. Sela.
10Laget av dem som omgir meg, må dekkes av deres egne bespottende lepper.
18Sannelig, på glatte steder setter du dem; du lar dem falle i fortapelse.
19Hvordan blir de til ruin i et øyeblikk! De blir fullstendig ødelagt av skrekk.
22La skrik høres fra deres hus, når du plutselig fører røverbander over dem. For de har gravd en grav for å fange meg, og skjult feller for mine føtter.
23Men du, Herre, kjenner all deres rådslagning mot meg, for å drepe meg. Tilgi ikke deres skyld, og utslett ikke deres synd fra ditt åsyn. La dem snuble for ditt åsyn. Gjør med dem etter din vrede.
15Vi som sammen nøt fortrolig samtale, og gikk i Guds hus blant folkemengden.
7De samler seg, de lurker, de holder øye med mine skritt, som om de venter på mitt liv.
8Må ødeleggelsen komme over dem uventet, og må de bli fanget i sitt eget nett som de la ut. Må de falle i den ødeleggelsen de selv laget.
9Din hånd skal finne alle dine fiender; din høyre hånd skal finne dem som hater deg.
10Du skal gjøre dem til en brennende ovn når du viser deg. Herren skal oppsluke dem i sin vrede, og ild skal fortære dem.
11Deres frukt skal du utslette fra jorden og deres avkom fra menneskenes barn.
5Du elsker ondskap mer enn det gode, løgn mer enn å tale rettferdighet. Sela.
24La øynene deres bli mørke, så de ikke ser, og gjør deres hofter ustø stadig.
25Utøs din vrede over dem, og la din brennende harme nå dem.
27For de forfølger dem du har slått, og snakker med skadefryd om dem du har såret.
10Men de som søker å ødelegge mitt liv, skal dra ned til jordens dyp.
3Ja, bare han er min klippe og min frelse; min festning – jeg skal ikke så bli rystet.
4Hvor lenge vil dere angripe en mann, alle sammen? Dere knuser ham som en lenende vegg, en falmende mur.
6Den vil ikke høre slangetemmerens stemme, trollmandens røst, uansett hvor kyndig han er.
7Gud, knus tennene i deres munn! Slå i stykker løvens kjever, Herre!
23Kast din byrde på Herren, og han vil oppholde deg, han vil aldri tillate at den rettferdige blir rokket.
7De legger onde planer, de snakker om å legge skjulte feller; både det indre menneske og hjertet er dypt.
8Men Gud skyter dem med sin pil; plutselig er de såret.
11For de hadde gjort opprør mot Guds ord og foraktet den Høyestes råd.
20De taler om deg med ond hensikt, dine fiender misbruker ditt navn til det onde.
11Døm dem skyldige, Gud; la dem falle ved sine egne planer. Kast dem ut på grunn av deres mange synder, for de har gjort opprør mot deg.
65Du vil gi dem et hjerte av lengsel; din forbannelse vil være over dem.
66Du vil jage dem i vrede og utslette dem under Herrens himmel.
9De setter sin munn mot himmelen, og tungen deres farer omkring på jorden.
5For du har utført min rett og min sak, du har satt deg på tronen som en rettferdig dommer.
6De hovmodige kan ikke stå frem for dine øyne; du hater alle ugjerningsmenn.
2I sin stolthet jager den onde den fattige, men de fanges i de intriger de har pønsket ut.
4Gi dem etter deres gjerninger og etter deres ondskapsfulle handlinger. Etter verkene av deres hender, gi dem deres lønn.
17Fyll deres ansikt med skam, så de søker ditt navn, Herre.
7Hans munn er full av forbannelser, svik og bedrag; under hans tunge er møye og synd.
23Han skal gjengjelde dem for deres urett, i sin ondskap skal han utslette dem; HERREN vår Gud skal utslette dem.
10Med sitt fett har de lukket sine hjerter, med sin munn taler de høyt modig.
5De sier: ‘Kom, la oss utslette dem som nasjon, så Israels navn ikke mer blir husket.’
5Ditt folk, Herre, undertrykker de, og de plager dine arvinger.
3La oss sprenge deres lenker og kaste deres bånd av oss!
9Deres ansiktsuttrykk vitner mot dem, og de forkynner sin synd som Sodoma; de skjuler den ikke. Ve deres sjeler! For de belønnes med ondt.
7De satte fyr på din helligdom, vanhelliget bolig ditt navns bolig til jord.
15La dette alltid bli husket av Herren, slik at han fjerner minnet om dem fra jorden.
10For mine fiender snakker om meg, de som lurer på mitt liv, rådslår sammen,