1 Samuelsbok 26:18
Så sa han: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hva ondt er i min hånd?
Så sa han: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hva ondt er i min hånd?
Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, eller hvilken ondskap er i min hånd?
Så sa han: «Hvorfor jager min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilken skyld har jeg?»
Han sa: Hvorfor jager min herre etter sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilket ondt er det i min hånd?
Han sa videre: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt er i min hånd?
Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? For hva har jeg gjort, og hvilken ondskap er det i min hånd?»
Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener slik? for hva har jeg gjort? eller hva ondt er det i min hånd?
Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap ligger i min hånd?
Han fortsatte: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilket onde er i min hånd?
Han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap finnes det i min hånd?»
Saul spurte: 'Hvorfor forfølger min herre sin tjener slik? Hva har jeg gjort? Hva ondt bærer jeg på?'
Han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap finnes det i min hånd?»
David sa videre: Hvorfor forfølger du din tjener, min herre? Hva har jeg gjort, eller hva ondt er i min hånd?
And he added, "Why is my lord pursuing his servant? What have I done, and what wrong is in my hand?
Og han sagde: Hvorfor forfølger dog min Herre sin Tjener? thi hvad har jeg gjort, og hvad Ondt er i min Haand?
And he said, Wherefore doth my lord thus pursue after his servant? for what have I done? or what evil is in mine hand?
Og han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, eller hva ondt har jeg i min hånd?
And he said, "Why does my lord pursue after his servant? What have I done? Or what evil is in my hand?
And he said, Wherefore doth my lord thus pursue after his servant? for what have I done? or what evil is in mine hand?
Han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Eller hvilken ondskap er det i min hånd?
Han fortsatte: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hva ondt er det i min hånd?
Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt har jeg i min hånd?
Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Eller hva ondt er det i meg?
And he sayde morouer: Why doth my lorde so persecute his seruaunt? What haue I done? and what euell is there in my hande?
And he sayde, Wherefore doeth my lorde thus persecute his seruant? for what haue I done? or what euill is in mine hand?
And he sayde: Wherefore doth my lorde thus persecute his seruaunt? for what haue I done? or what euyll is in myne hand?
And he said, Wherefore doth my lord thus pursue after his servant? for what have I done? or what evil [is] in mine hand?
He said, Why does my lord pursue after his servant? for what have I done? or what evil is in my hand?
and he saith, `Why `is' this -- my lord is pursuing after his servant? for what have I done, and what `is' in my hand evil?
And he said, Wherefore doth my lord pursue after his servant? for what have I done? or what evil is in my hand?
And he said, Wherefore doth my lord pursue after his servant? for what have I done? or what evil is in my hand?
And he said, Why does my lord go armed against his servant? what have I done? or what evil is there in me?
He said, "Why does my lord pursue after his servant? For what have I done? Or what evil is in my hand?
He went on to say,“Why is my lord chasing his servant? What have I done? What wrong have I done?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren oppfordrer deg mot meg, la ham få et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, siden de i dag har drevet meg bort fra å få del i Herrens arv og sier: 'Gå bort og tjen andre guder.'
20La derfor ikke mitt blod falle til jorden langt borte fra Herrens ansikt. For Israels konge har dratt ut for å lete etter en loppe, som når en jager rapphøns på fjellene."
21Da sa Saul: "Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David. For jeg vil ikke gjøre deg noe ondt lenger, fordi du i dag har sparte mitt liv. Se, jeg har handlet tåpelig og har gjort en stor feil."
22David svarte: "Her er kongens spyd. La en av de unge menn komme over og hente det.
23Herren belønner hver mann for hans rettferdighet og troskap. Selv om Herren i dag ga deg i min hånd, ville jeg ikke legge min hånd på Herrens salvede.
16Dette du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har voktet deres herre, Herrens salvede. Se nå, hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hans hode."
17Saul kjente igjen Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" David svarte: "Det er min stemme, herre konge."
1David flyktet fra Najot i Rama og kom til Jonathan og sa: Hva har jeg gjort? Hva er min misgjerning, og hva er min synd foran din far, siden han søker å ta mitt liv?
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
10David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: 'Se, David søker din undergang?'
11Denne dagen har dine øyne sett at Herren i dag har gitt deg i mine hender i hulen. Noen ba meg om å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke løfte hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
29David svarte: "Hva har jeg gjort nå? Er det ikke bare en sak?"
8David sa til Akish: 'Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet i din tjener fra den dagen jeg kom til deg og frem til i dag, at jeg ikke kan gå ut og kjempe mot mine herres, kongens, fiender?'
9Da sa Obadja: «Hva har jeg syndet siden du legger din tjener i Akabs hånd, så han skal drepe meg?»
32Jonathan svarte sin far Saul: Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?
12Saul sa: 'Hør nå, Ahitubs sønn!' Han svarte: 'Her er jeg, herre.'
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og sverd og spørre Gud for ham, så han kunne gjøre opprør mot meg og legge bakhold, slik som det skjer i dag?'
18David svarte Saul: «Hvem er jeg, og hva er min slekt eller min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?»
15Hvem har Israels konge dratt ut etter? Hvem forfølger du? En død hund? En enkel loppe?
16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Måtte Han se på saken og forsvare min sak og frikjenne meg fra din hånd.
17Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din røst, min sønn David?" Og Saul løftet sin stemme og gråt.
18Så sa han til David: "Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
19I dag har du vist at du har gjort godt mot meg, for da Herren ga meg i dine hender, drepte du meg ikke.
8Gjør derfor barmhjertighet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i HERRENS pakt med deg. Men hvis det er noen misgjerning i meg, så drep meg selv, for hvorfor skulle du føre meg til din far?
15Er det første gang jeg har spurt Gud for ham? Nei! La ikke kongen legge noe tilregne for sin tjener eller hele min fars hus, for din tjener visste ingenting om alt dette, verken stort eller smått!'
8Dere har alle sammensverget dere mot meg, og ingen fortalte meg at min sønn hadde sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg eller forteller meg at min sønn har oppildnet min tjener til å legge bakhold for meg, slik som det skjer i dag.'
24Sauls tjenere meldte tilbake til ham hva David hadde sagt.
1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Saul. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg overalt i Israel, og jeg vil slippe unna hans hånd.'
17Saul sa til Mikal: Hvorfor har du lurt meg slik og latt min fiende slippe unna? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg slippe unna, ellers dreper jeg deg.
4Jonatan talte vel om David til Saul, sin far, og sa til ham: Kongen skal ikke gjøre urett mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært til stor nytte for deg.
5Han våget sitt eget liv og slo filisteren, og Herren ga en stor seier for hele Israel. Du så det selv og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
6Men etterpå slo hans hjerte, fordi han hadde skåret av en flik av Sauls kappe.
27Han svarte: 'Min herre konge, min tjener bedrog meg. For din tjener sa: Jeg vil salke eselet mitt for meg selv, så jeg kan ri på det og dra med kongen, for din tjener er lam.
28Han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som Guds engel, så gjør det som er godt i dine øyne.'
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har gjort urett; men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller straffe meg og min fars hus.'
22Men Abisai, sønn av Seruja, svarte: 'Skulle ikke Shimei drepes for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?'
58Saul spurte ham: "Hvis sønn er du, unge mann?" David svarte: "Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem."
10David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.
11Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg til ham? Vil Saul komme ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell din tjener!' Herren svarte: 'Han vil komme ned.'
12David spurte: 'Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mine menn til Saul?' Herren svarte: 'De vil overgi dere.'
19De krysset elva for å bringe kongens hus over og å gjøre det som var godt i hans øyne. Shimei, sønn av Gera, falt ned foran kongen når han gikk over Jordan.
8En av Sauls tjenere var der den dagen, holdt tilbake for Herren, og hans navn var Doeg, edomitten, overhyrden til Saul.
18Hva mer kan David si til deg for den ære du har gitt din tjener? Du kjenner din tjener.
17David sa til Gud: «Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Jeg, den som har syndet og gjort mye ondt. Men disse, de er bare sauer. Hva har de gjort? Herre, min Gud, vend din hånd mot meg og min fars hus, men ikke la folket plages.»
14David sa til ham: «Hvordan våget du å rekke ut din hånd for å drepe Herrens salvede?»
3Fyrstene i filisterenes hær spurte: 'Hva gjør disse hebreerne her?' Akish svarte: 'Det er David, som var tjener for Saul, Israels konge, og som har vært hos meg i mange dager, ja, i flere år. Jeg har ikke funnet noe galt hos ham siden han gikk over til meg og frem til i dag.'
21David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt det denne mannen eier i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt. Han har betalt meg ondt for godt.'
31Da ordene som David sa, nådde Saul, sendte han bud etter ham.
16David sa til ham: «Ditt blod skal komme over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg da du sa: ‘Jeg har drept Herrens salvede.’»
11Måtte Herren forby meg å legge hånd på Herrens salvede! Ta nå spydet ved hans hode og vannkrukken, og la oss gå herfra."