2 Samuelsbok 24:25
På dette stedet bygde David et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Herren hørte bønn for landet, og plagen på Israel stanset.
På dette stedet bygde David et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Herren hørte bønn for landet, og plagen på Israel stanset.
David bygde der et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Da lot Herren seg bønnhøre for landet, og plagen stanset i Israel.
Der bygde David et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Da lot Herren seg bønnhøre for landet, og pesten ble stanset over Israel.
Der bygde David et alter for Herren og bar fram brennoffer og fredsoffer. Herren bønnhørte landet, og pesten ble stanset i Israel.
David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så hørte Herren landets bønn, og pesten ble stanset fra Israel.
David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Herren ble bønnhørt for landet, og plagen ble stanset i Israel.
Og David bygde der et alter for Herren, og tilbød brennoffer og fredsoffer. Så ble Herren bønnhørt for landet, og pesten ble stanset fra Israel.
David bygde et alter for Herren der og ofret brennoffer og fredsoffer. Så bønnhørte Herren landet, og pesten ble holdt tilbake fra Israel.
David bygde et alter der for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så ble Herren blidgjort for landet, og pesten ble stanset fra Israel.
David bygde da et alter der for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så ble Herren bønnfalt for landet, og pesten ble stoppet fra Israel.
David bygde da et alter for Herren der, og offret brennoffer og takkeofre. Dermed ble Herren småttet for landet, og pesten opphørte i Israel.
David bygde da et alter der for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så ble Herren bønnfalt for landet, og pesten ble stoppet fra Israel.
Der bygde David et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer, og Herren var nådig mot landet, og pesten opphørte blant Israel.
David built an altar to the Lord there and offered burnt offerings and peace offerings. Then the Lord answered prayer on behalf of the land, and the plague on Israel was stopped.
Og David byggede Herren der et Alter og offrede Brændoffere og Takoffere; og Herren bønhørte Landet, og Plagen standsedes fra Israel.
And David built there an altar unto the LORD, and offered burnt offerings and peace offerings. So the LORD was intreated for the land, and the plague was stayed from Israel.
David bygde et alter for Herren der, og ofret brennoffer og fredsoffer. Så lyttet Herren til bønnen for landet, og plagen opphørte i Israel.
And David built there an altar to the LORD, and offered burnt offerings and peace offerings. So the LORD was entreated for the land, and the plague was stopped from Israel.
And David built there an altar unto the LORD, and offered burnt offerings and peace offerings. So the LORD was intreated for the land, and the plague was stayed from Israel.
David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så ble Herren formildet for landet, og pesten ble borttatt fra Israel.
David bygde der et alter for Herren, og ofret brennoffer og fredsoffer, og Herren tok imot landet, og pesten ble stanset fra Israel.
David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Så lot Herren seg formilde for landet, og pesten ble stanset i Israel.
Der reiste David et alter for Herren, og ofret brennofre og fredsoffer. Så hørte Herren på hans bønn for landet, og sykdommen endte i Israel.
And David built there an altar unto Jehovah, and offered burnt-offerings and peace-offerings. So Jehovah was entreated for the land, and the plague was stayed from Israel.
and buylded an altare there vnto the LORDE, and offred burntofferynges & deedofferynges. And the LORDE was mercifull vnto ye londe, and ye plage ceassed from the people of Israel.
And Dauid built there an altar vnto the Lorde, and offred burnt offrings and peace offrings, and the Lord was appeased toward ye lande, and the plague ceased from Israel.
And Dauid buylt there an aulter vnto the Lorde, and offered burnt sacrifices, and peace offeringes: And so the Lorde was intreated for the land, and the plague ceassed from Israel.
And David built there an altar unto the LORD, and offered burnt offerings and peace offerings. So the LORD was intreated for the land, and the plague was stayed from Israel.
David built there an altar to Yahweh, and offered burnt offerings and peace-offerings. So Yahweh was entreated for the land, and the plague was stayed from Israel.
and David buildeth there an altar to Jehovah, and causeth to ascend burnt-offerings and peace-offerings, and Jehovah is entreated for the land, and the plague is restrained from Israel.
And David built there an altar unto Jehovah, and offered burnt-offerings and peace-offerings. So Jehovah was entreated for the land, and the plague was stayed from Israel.
And David built there an altar unto Jehovah, and offered burnt-offerings and peace-offerings. So Jehovah was entreated for the land, and the plague was stayed from Israel.
And there David put up an altar to the Lord, making burned offerings and peace-offerings. So the Lord gave ear to his prayer for the land, and the disease came to an end in Israel.
David built an altar to Yahweh there, and offered burnt offerings and peace offerings. So Yahweh was entreated for the land, and the plague was stayed from Israel.
Then David built an altar for the LORD there and offered burnt sacrifices and peace offerings. And the LORD accepted prayers for the land, and the plague was removed from Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Så sendte Herren pest over Israel fra morgen til den fastsatte tid, og sytti tusen mann av folket døde fra Dan til Beersheba.
16Da Herrens engel rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren den onde gjerningen. Han sa til engelen som ødela folket: 'Nok! Hold nå din hånd!' Herrens engel var da ved jevusen Araunas treskeplass.
17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har gjort urett; men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller straffe meg og min fars hus.'
18Den dagen kom Gad til David og sa til ham: 'Gå opp og reis et alter for Herren ved jevusen Araunas treskeplass.'
19David gikk opp som Gad hadde pålagt ham, slik Herren hadde befalt.
20Da så Arauna opp og fikk se kongen og hans tjenere komme mot seg. Arauna gikk ut og bøyde seg til jorden foran kongen.
21Arauna sa: 'Hvorfor kommer min herre kongen til sin tjener?' David svarte: 'For å kjøpe treskeplassen av deg og bygge et alter for Herren, så plagen kan stanse i folket.'
22Arauna sa til David: 'Min herre kongen kan ta det han synes er best og ofre til Herren. Se, her er oksene til brennofferet, treskeutstyret og åket til veden.'
23Alt dette gir Arauna kongen til kongen. Arauna sa til kongen: 'Herren din Gud vil ha velbehag i deg.'
24Men kongen svarte Arauna: 'Nei, jeg vil kjøpe det av deg for en pris og ikke ofre brennoffer til Herren min Gud som jeg har fått for ingenting.' Så kjøpte David treskeplassen og oksene for femti sekel sølv.
15Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge den, men da engelen skulle ødelegge, så Herren det og angret det onde. Han sa til engelen som ødela: «Det er nok, hold din hånd tilbake.» Herrens engel sto ved jebusitten Ornas treskeplass.
16David løftet blikket og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen, med et sverd trukket ut i hånden og rakt ut over Jerusalem. Da kastet David og de eldste seg med ansiktet mot jorden, kledd i sekk.
17David sa til Gud: «Var det ikke jeg som befalte å telle folket? Jeg, den som har syndet og gjort mye ondt. Men disse, de er bare sauer. Hva har de gjort? Herre, min Gud, vend din hånd mot meg og min fars hus, men ikke la folket plages.»
18Herrens engel befalte Gad å si til David at han skulle gå opp og sette opp et alter for Herren på jebusitten Ornas treskeplass.
19David gikk opp etter den befaling som Gad hadde talt i Herrens navn.
20Orna vendte seg og så engelen. Hans fire sønner, som var med ham, gjemte seg. Orna holdt da på med å treske hvete.
21Da David kom til Ornan, så Ornan det og gikk ut fra treskeplassen, kastet seg ned for David med ansiktet mot jorden.
22David sa til Ornan: «Gi meg plassen til treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Herren der. Du skal gi meg den for full pris, så pesten kan holdes borte fra folket.»
23Ornan sa til David: «Ta den, og la min herre kongen gjøre det som godt er i hans øyne. Se, jeg gir oksene til brennofferet, tresketredene til ved, og hveten til offeret. Jeg gir alt sammen.»
24Men kong David sa til Ornan: «Nei, jeg vil kjøpe det for full pris. Jeg vil ikke gi Herren det som tilhører deg, eller gi et brennoffer som ikke koster meg noe.»
25Så David betalte Ornan seks hundre sekel gull for stedet.
26David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer. Han ropte til Herren, og Herren svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.
27Herren befalte engelen å sette sverdet tilbake i sliren.
28På den tid, da David så at Herren hadde svart ham på jebusitten Ornas treskeplass, ofret han der.
29Herrens tabernakel, som Moses hadde laget i ørkenen, og brennofferalteret var på den tiden på offerhøyden i Gibeon.
1Da sa David: 'Dette er Guds hus, dette er alteret for brennofferet til Israel.'
1De brakte inn Guds ark og satte den på plass inne i teltet som David hadde satt opp for den, og de ofret brennoffer og fredsoffer foran Gud.
2Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofferet, velsignet han folket i Herrens navn.
17De førte Herrens ark inn og satte den på sin plass midt i teltet som David hadde reist for den. David ofret brennoffer og fredsoffer foran Herren.
18Da David var ferdig med å ofre brennofferet og fredsofferet, velsignet han folket i Herrens, hærskarenes Guds, navn.
16Han gjenoppbygde Herrens alter og ofret fredsofre og lovofre på det, og befalte Juda å tjene Herren Israels Gud.
12Da kongen kom tilbake fra Damaskus og så alteret, nærmet han seg det og ofret på det.
13Han brente sine brennoffer og matoffer, og han helte ut sine drikkoffer og sprengte blodet av sitt fredsoffer på alteret.
8og fulgte etter israelitten inn i teltet. Der stakk han dem begge, israelitten og kvinnen, gjennom underlivet. Slik stanset pesten blant Israels barn.
24Prestene slaktet dem og renset med blodet deres alteret for synd på vegne av hele Israel. For kongen hadde beordret at brennofferet og syndofferet skulle være for hele Israel.
23Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra Herren, for å ofre brennoffer eller grødeoffer, eller for å ofre fredsoffer, da må Herren selv straffe oss.
20David reiste seg fra jorden, vasket og salvet seg, skiftet klær og gikk inn i Herrens hus og tilba. Så gikk han hjem til sitt hus og ba om å få mat og spiste.
2Da reiste kong David seg og sa: 'Hør meg, brødre og folk! Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilested for Herrens paktsark, et fotfeste for vår Guds føtter, og jeg forberedte meg til å bygge det.
19Gud, offeret som behager deg, er en sønderbrutt ånd. Et sønderbrutt og knust hjerte vil du, Gud, ikke forakte.
16David søkte Gud for guttenes skyld. Han fastet strengt og gikk inn og lå hele natten på jorden.
3David sa til gibeonittene: «Hva skal jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg sone, så dere kan velsigne Herrens arv?»
62Kongen og hele Israel med ham ofret da ofre for Herrens åsyn.
25For David sa: «Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk hvile og bor i Jerusalem for alltid.
30Da stod Pinhas frem og gjorde opp, og plagen ble stanset.
5Han sendte Israelittenes unge menn, som ofret brennoffer og slaktet fredsoffer av okser til Herren.
10Etter å ha besluttet å telle folket, angret David det og sa til Herren: 'Jeg har syndet grovt ved å gjøre dette. Herre, tilgi nå din tjeners synd, for jeg har vært meget dåraktig.'
4Neste dag sto folket tidlig opp, bygde et alter der, og ofret brennoffer og fredsoffer.
64På den dagen vigslet kongen den indre delen av forgården foran Herrens hus. Der ofret han brennofferet, grødeofferet og fettet fra fredsofferet, for brennofferalteret av bronse som stod foran Herren, var for lite til å romme brennofferet, grødeofferet og fettet fra fredsofferet.
20David sa til hele forsamlingen: «Pris nå Herren deres Gud.» Og hele forsamlingen priste Herren, sine fedres Gud, og de bøyde seg ned og tilba Herren og kongen.