1 Krønikebok 12:17

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Noen fra Benjamin og Juda kom til David på festningen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da gikk David ut for å møte dem og sa til dem: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, da skal mitt hjerte knyttes til dere; men kommer dere for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, da må våre fedres Gud se det og straffe det.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Det kom også noen av Benjamins og Judas sønner helt til borgen der David var.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Noen av Benjamins og Judas sønner kom også til festningen hvor David holdt til.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    David gikk ut for å møte dem, og sa til dem: Hvis dere er kommet til meg fredelig for å hjelpe meg, vil hjertet mitt være bundet til dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, selv om det ikke er skyld i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.

  • Norsk King James

    Og David gikk ut for å møte dem, og svarte dem: "Hvis dere er kommet i fred for å hjelpe meg, skal mitt hjerte være knyttet til dere; men hvis dere er kommet for å forråde meg til mine fiender, siden det ikke er noe ondt i mine hender, må vår fedres Gud se det og refse det."

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    David gikk ut for å møte dem og sa: Kommer dere i fred til meg for å hjelpe meg, er mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiender, til tross for at ingen urett finnes i mine hender, vil våre fedres Gud se det og straffe det.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Fra Benjamins og Judas stamme kom menn til David ved festningen.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da gikk David ut for å møte dem og sa: ‘Om dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte bindes til dere; men om dere derimot har kommet for å forråde meg til mine fienders skade – for jeg har gjort intet galt – da skal vår forfedres Gud se over dette og irettesette det.’

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Det kom også menn fra Benjamin og Juda til David i festningen.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Some men from Benjamin and Judah also came to David at the stronghold.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og David gik ud til dem og svarede og sagde til dem: Dersom I komme med Fred til mig for at hjælpe mig, da skal mit Hjerte være tillige til eder; men dersom (I komme) for at bedrage (og overgive) mig til mine Fjender, enddog der er ingen Fortrædelighed i mine Hænder, da skal vore Fædres Gud see (dertil) og straffe det.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, mine heart shall be knit unto you: but if ye be come to betray me to mine enemies, seeing there is no wrong in mine hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • KJV 1769 norsk

    David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte forenes med dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er urett i mine hender, la våre fedres Gud se det og dømme."

  • KJV1611 – Modern English

    And David went out to meet them, and said to them, If you have come peacefully to help me, my heart shall be united with you; but if you have come to betray me to my enemies, since there is no wrong in my hands, may the God of our fathers see and judge.

  • King James Version 1611 (Original)

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, mine heart shall be knit unto you: but if ye be come to betray me to mine enemies, seeing there is no wrong in mine hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • Norsk oversettelse av Webster

    David gikk ut for å møte dem og sa til dem: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, skal hjertet mitt være forent med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, selv om det ingen urett er i mine hender, må våre fedres Gud se det og irettesette det.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    David gikk ut for å møte dem og sa til dem: 'Kommer dere i fred for å hjelpe meg, vil hjertet mitt forenes med dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, når jeg ikke har gjort ondt, vil våre fedres Gud se det og dømme.'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte bli knyttet til dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine motstandere, selv om det ikke er noe ondt i min hånd, må vår fedres Gud se det og irettesette det."

  • Norsk oversettelse av BBE

    Og David gikk ut til dem og sa: Hvis dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte være forent med deres; men hvis dere har kommet for å overgi meg til dem som søker mitt liv, selv om jeg ikke har gjort noe galt, må våre fedres Gud se det og gi dere straff.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, my heart shall be knit unto you; but if [ye be come] to betray me to mine adversaries, seeing there is no wrong in my hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, mine heart shall be knit unto you: but if ye be come to betray me to mine enemies, seeing there is no wrong in mine hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • Coverdale Bible (1535)

    But Dauid wente forth vnto them, and answered and sayde vnto them: Yf ye come to me in peace, and to helpe me, my hert shal be with you. But yf ye come vpo disceate, and to be mine aduersaries (where as there is yet no vnrighte in me) the God of oure fathers loke vpon it, and rebuke it.

  • Geneva Bible (1560)

    And Dauid went out to meete them, and answered and sayde vnto them, If yee be come peaceably vnto me to helpe me, mine heart shall be knit vnto you, but if you come to betray me to mine aduersaries, seeing there is no wickednes in mine handes, the God of our fathers beholde it, and rebuke it.

  • Bishops' Bible (1568)

    And Dauid went out to meete them, and aunswered, and sayd vnto them: If ye be come peaceably vnto me, to helpe me, myne heart shalbe knit vnto you: but and if you come to betraye me to myne aduersaries, seeing there is no wickednes in myne handes, the God of our fathers loke thereon and rebuke it.

  • Authorized King James Version (1611)

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, mine heart shall be knit unto you: but if [ye be come] to betray me to mine enemies, seeing [there is] no wrong in mine hands, the God of our fathers look [thereon], and rebuke [it].

  • Webster's Bible (1833)

    David went out to meet them, and answered them, If you be come peaceably to me to help me, my heart shall be knit to you; but if [you be come] to betray me to my adversaries, seeing there is no wrong in my hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    and David goeth out before them, and answereth and saith to them, `If for peace ye have come in unto me, to help me, I have a heart to unite with you; and if to betray me to mine adversaries -- without violence in my hands -- the God of our fathers doth see and reprove.'

  • American Standard Version (1901)

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, my heart shall be knit unto you; but if `ye be come' to betray me to mine adversaries, seeing there is no wrong in my hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • American Standard Version (1901)

    And David went out to meet them, and answered and said unto them, If ye be come peaceably unto me to help me, my heart shall be knit unto you; but if [ye be come] to betray me to mine adversaries, seeing there is no wrong in my hands, the God of our fathers look thereon, and rebuke it.

  • Bible in Basic English (1941)

    And David went out to them, and said to them, If you have come in peace to give me help, my heart will be united with yours; but if you have come to give me up to those who would take my life, though my hands are clean from wrongdoing, then may the God of our fathers see it and give you punishment.

  • World English Bible (2000)

    David went out to meet them, and answered them, "If you have come peaceably to me to help me, my heart shall be knit to you; but if you have come to betray me to my adversaries, since there is no wrong in my hands, may the God of our fathers look thereon, and rebuke it."

  • NET Bible® (New English Translation)

    David went out to meet them and said,“If you come to me in peace and want to help me, then I will make an alliance with you. But if you come to betray me to my enemies when I have not harmed you, may the God of our ancestors take notice and judge!”

Henviste vers

  • 1 Mos 31:42 : 42 Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt vært med meg, hadde du sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og mitt slit og refset deg i natt.
  • 1 Mos 31:53 : 53 Må Abrahams Gud og Nakors Gud, deres fars Gud, dømme mellom oss.' Jakob sverget deretter ved Isaks Gud, han han fryktet.
  • 1 Sam 16:4 : 4 Samuel gjorde som Herren sa. Da han kom til Betlehem, kom byens eldste skjelvende imot ham og spurte: "Kommer du i fred?"
  • 1 Sam 18:1 : 1 Da han var ferdig med å tale til Saul, ble Jonatans sjel knyttet til Davids sjel, og Jonatan elsket ham som sin egen sjel.
  • 1 Sam 18:3 : 3 Jonatan og David sluttet en pakt, fordi han elsket ham som sin egen sjel.
  • 1 Sam 24:11-17 : 11 Denne dagen har dine øyne sett at Herren i dag har gitt deg i mine hender i hulen. Noen ba meg om å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke løfte hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.' 12 Se, min far, se fliken av din kappe i min hånd! Jeg skar av fliken av din kappe, men drepte deg ikke. Vit og forstå at jeg ikke har onde hensikter eller opprør i min hånd. Jeg har ikke syndet mot deg, men du jakter på mitt liv for å ta det. 13 Må Herren dømme mellom meg og deg, og Herren hevne meg på deg; men min hånd skal ikke være mot deg. 14 Som det gamle ordtaket sier: 'Fra onde mennesker kommer ondskap,' men min hånd skal ikke være mot deg. 15 Hvem har Israels konge dratt ut etter? Hvem forfølger du? En død hund? En enkel loppe? 16 Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Måtte Han se på saken og forsvare min sak og frikjenne meg fra din hånd. 17 Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din røst, min sønn David?" Og Saul løftet sin stemme og gråt.
  • 1 Sam 26:23-24 : 23 Herren belønner hver mann for hans rettferdighet og troskap. Selv om Herren i dag ga deg i min hånd, ville jeg ikke legge min hånd på Herrens salvede. 24 Som ditt liv var høyt aktet i dag i mine øyne, slik vil mitt liv være høyt aktet i Herrens øyne, og han vil utfri meg av hver nød."
  • 2 Sam 3:20-25 : 20 Abner kom til David i Hebron med tjue menn. David holdt en fest for Abner og hans menn som var med ham. 21 Abner sa til David: «La meg gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en pakt med deg, og du kan herske over alt hva ditt hjerte ønsker.» David sendte Abner avsted, og han dro i fred. 22 På den tiden kom Davids tjenere og Joab tilbake fra et raid med store bytter, men Abner var ikke hos David i Hebron, for han hadde sendt ham bort, og han hadde dratt i fred. 23 Da Joab og hele hæren som var med ham kom, ble det fortalt Joab: «Abner, Ners sønn, kom til kongen, og han sendte ham bort, og han dro i fred.» 24 Joab gikk inn til kongen og sa: «Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor lot du ham gå, slik at han er borte?» 25 «Du kjenner Abner, Ners sønn; han kom for å lure deg, for å kjenne dine utganger og innganger, og for å vite alt du gjør.»
  • 1 Kong 2:13 : 13 Adonja, Haggits sønn, kom til Batseba, Salomos mor. Hun spurte: «Kommer du med fred?» Han svarte: «Ja, med fred.»
  • 2 Kong 9:22 : 22 Når Joram så Jehu, spurte han: «Kommer du med fred, Jehu?» Han svarte: «Hvordan kan det være fred så lenge Jesabel, din mor, driver med sine utuktige handlinger og trolldom?»
  • 2 Kong 10:15 : 15 Da han dro derfra, fant han Jonadab, sønn av Rekab, som kom for å møte ham. Jehu hilste på ham og sa: «Er ditt hjerte rett med mitt, som mitt hjerte er med ditt?» Jonadab svarte: «Det er det!» Da sa Jehu: «Gi meg din hånd.» Han ga ham sin hånd, og Jehu lot ham stige inn til seg i vognen.
  • Sal 7:6 : 6 så la fienden forfølge min sjel og ta den, la ham trampe mitt liv ned til jorden og legge min ære i støvet. Sela.
  • Sal 12:1-2 : 1 For sangmesteren; på lutt med åtte strenger. En salme av David. 2 Herre, frels oss! For de gudfryktige er forsvunnet; de trofaste blant menneskene er borte.
  • Sal 86:11 : 11 Herre, lær meg din vei så jeg kan vandre i din sannhet. Gjør mitt hjerte enhetlig for å frykte ditt navn.
  • Jer 32:39 : 39 Jeg vil gi dem ett hjerte og én vei, så de alltid frykter meg til deres eget og til deres barns beste.
  • Sak 3:2 : 2 Da sa Herren til Satan: 'Må Herren refse deg, Satan! Ja, må Herren, som har utvalgt Jerusalem, refse deg! Er ikke dette en vedtre som er revet ut av ilden?'

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 16Disse var de som krysset Jordan i den første måneden, da den pleide å gå over sine bredder, og de fordrevet alle som bodde i dalene, både mot øst og mot vest.

  • 18David gikk ut for å møte dem og sa: "Hvis dere kommer til meg med fred for å hjelpe meg, skal jeg ha med dere et hjerte som er forent. Men hvis dere kommer for å overgi meg til mine fiender uten at det er vold i mine hender, la Gud av våre fedre se dette og dømme."

    19Og Ånden kom over Amasai, lederen for de tretti: "Vi er dine, David! Vi er med deg, sønn av Isai! Fred, fred til deg, og fred til de som hjelper deg, for din Gud hjelper deg." Da tok David imot dem og satte dem til ledere av troppen.

  • 23Men David sa: Nei, mine brødre, dere skal ikke gjøre dette med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og overgitt bandittene som kom mot oss i vår hånd.

  • 9David svarte Rekab og Baana, hans bror, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: 'Så sant Herren lever, han som har fridd min sjel ut av all nød,:'

  • 15David sa til ham: Vil du føre meg ned til denne banden? Han svarte: Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller utlevere meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til denne banden.

  • 74%

    28Når Eliab, hans eldste bror, hørte ham tale med mennene, ble han rasende på David og sa: "Hvorfor har du kommet hit ned, og med hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen? Jeg kjenner din overmot og ditt ondskapshjerte, for du er kommet ned for å se på slaget."

    29David svarte: "Hva har jeg gjort nå? Er det ikke bare en sak?"

  • 1Og disse kom til David i Siklag mens han var skjult fra Saul, sønn av Kisj. De var blant de mektige krigerne som hjalp ham i striden.

  • 9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.

  • 21David kom til de to hundre mennene som hadde vært for svake til å følge ham, og som derfor hadde vært igjen ved Besor-elven. De gikk ut for å møte David og folket som var med ham. David nærmet seg folket og hilste dem.

  • 12Da vendte Davids unge menn tilbake, kom og fortalte ham alt dette.

  • 19I dag har du vist at du har gjort godt mot meg, for da Herren ga meg i dine hender, drepte du meg ikke.

  • 8David sa til Akish: 'Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet i din tjener fra den dagen jeg kom til deg og frem til i dag, at jeg ikke kan gå ut og kjempe mot mine herres, kongens, fiender?'

  • 10David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.

  • 73%

    2David sa: 'Jeg vil vise lojalitet mot Hanun, sønn av Nahasj, fordi hans far viste lojalitet mot meg.' Så David sendte budbringere for å trøste ham på grunn av hans far. Da Davids tjenere kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham,

    3sa ammonittenes ledere til Hanun: 'Tror du virkelig at David ærer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet til deg for å utforske og spionere på landet for å ødelegge det?'

  • 73%

    12Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: 'Tal til de eldste i Juda og si: Hvorfor være de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus? Når det som hele Israel sier, har kommet til kongen, enda han er den dere er nærmest.'

    13Dere er mine brødre, dere er mitt kjøtt og mitt blod. Hvorfor skal dere da være de siste til å bringe kongen tilbake?

  • 45David sa til filisteren: "Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, Allhærs Gud, Israels hærers Gud, ham du har hånet.

  • 72%

    32David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg!

    33Velsignet være din dømmekraft, og velsignet være du som i dag har holdt meg tilbake fra å komme i blodskyld og fra å frelse meg med min egen hånd!

  • 72%

    2Da sa David: 'Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste godhet mot meg.' Så David sendte tjenere for å trøste ham med tanke på hans far. Men da Davids tjenere kom til ammonittenes land,

    3sa lederne blant ammonittene til Hanun, deres herre: 'Tror du det er for å hedre din far at David har sendt folk for å trøste deg? Er det ikke snarere for å utforske byen og spionere på den og ødelegge den at David har sendt disse tjenerne sine til deg?'

  • 6Akish kalte David til seg og sa til ham: 'Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det ville være godt i mine øyne om du gikk ut og inn med meg i hæren. For jeg har ikke funnet noe ondt i deg fra den dagen du kom til meg og frem til i dag. Men i øynene til fyrstene er du ikke god.'

  • 22Men Abisai, sønn av Seruja, svarte: 'Skulle ikke Shimei drepes for dette, fordi han forbannet Herrens salvede?'

  • 12David spurte: 'Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mine menn til Saul?' Herren svarte: 'De vil overgi dere.'

  • 11Joab sa: 'Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp. Hvis ammonittene er for sterke for deg, skal jeg komme deg til hjelp.'

  • 17Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din røst, min sønn David?" Og Saul løftet sin stemme og gråt.

  • 21David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt det denne mannen eier i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt. Han har betalt meg ondt for godt.'

  • 12Joab sa: 'Hvis arameerne blir for sterke for meg, så kom og hjelp meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, så vil jeg komme og hjelpe deg.'

  • 21Da han dro til Siklag, kom fra Manasse Adna, Josabad, Jediael, Mikael, Josabad, Elihu og Siltai, høvdinger over tusen menn fra Manasse.

  • 72%

    2David spurte Herren og sa: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Herren svarte David: 'Dra og slå filisterne og redd Ke'ila.'

    3Men Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda. Hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hærer?'

  • 19La nå min herre kongen høre sin tjeners ord: Hvis Herren oppfordrer deg mot meg, la ham få et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, siden de i dag har drevet meg bort fra å få del i Herrens arv og sier: 'Gå bort og tjen andre guder.'

  • 17Da David så engelen som slo folket, sa han til Herren: 'Se, det er jeg som har syndet, og det er jeg som har gjort urett; men disse fårene, hva har de gjort? La din hånd heller straffe meg og min fars hus.'

  • 18Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David skal jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.»

  • 12Abner sendte da bud til David og sa: «Hvis du inngår en pakt med meg, vil jeg være på din side og samle hele Israel for deg.»

  • 8Spør dine tjenere, og de vil fortelle deg. La våre unge menn finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en god dag. Vi ber deg, gi dine tjenere og din sønn David det de ber om.'

  • 8Dere har alle sammensverget dere mot meg, og ingen fortalte meg at min sønn hadde sluttet pakt med Isais sønn. Ingen av dere bryr seg om meg eller forteller meg at min sønn har oppildnet min tjener til å legge bakhold for meg, slik som det skjer i dag.'

  • 22David la fra seg sine eiendeler hos forsyningsoffiseren, løp til kamplinjen og hilste på sine brødre.

  • 72%

    11David sa til Abisjai og til alle hans tjenere: 'Se, min sønn, som kom fra mitt eget legeme, søker mitt liv. Hvor mye mer nå denne benjaminitten? La ham alene og la ham forbanne, for Herren har befalt ham å gjøre det.'

    12Kanskje Herren vil se mitt ubehag og gi meg godt i stedet for hans forbannelse i dag.'

  • 10David spurte Gud: "Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?" Herren svarte ham: "Dra opp, jeg vil gi dem i din hånd."

  • 13Saul sa til ham: 'Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, ved å gi ham brød og sverd og spørre Gud for ham, så han kunne gjøre opprør mot meg og legge bakhold, slik som det skjer i dag?'

  • 7Hvis han sier: Det er godt, så er alt vel med din tjener. Men hvis han blir svært sint, så vit at det onde er avgjort av ham.

  • 26David spurte mennene som sto nær ham: "Hva skal gjøres for den mannen som dreper denne filisteren og fjerner vanæren fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som våger å utfordre den levende Guds hær?"

  • 13måtte da HERREN straffe Jonathan, om jeg ikke avslører det for deg og lar deg gå i fred. Måtte HERREN være med deg slik som han var med min far.

  • 3David spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg har rømt fra Israels leir.»

  • 1Da reiste han seg og dro, og Jonatan kom til byen.