2 Samuelsbok 10:11
Joab sa: 'Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp. Hvis ammonittene er for sterke for deg, skal jeg komme deg til hjelp.'
Joab sa: 'Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp. Hvis ammonittene er for sterke for deg, skal jeg komme deg til hjelp.'
Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, kommer jeg for å hjelpe deg.
Han sa: Om arameerne blir sterkere enn meg, skal du komme meg til hjelp; men om ammonittene blir sterkere enn deg, kommer jeg for å hjelpe deg.
Han sa: Om arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp; og om ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg komme deg til hjelp.
Joab sa: 'Hvis Arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til unnsetning. Men hvis Ammonittene blir for sterke for deg, så vil jeg komme og hjelpe deg.'
Og han sa: "Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene er for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
Og han sa: Hvis syrerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene er for sterke for deg, så kommer jeg og hjelper deg.
Og han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
Han sa: "Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
Han sa: »Om syrianerne skulle være for mektige for meg, skal du hjelpe; men om Ammonittene blir for mektige for deg, da skal jeg komme og hjelpe deg.«
Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
Så sa han: «Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme meg til unnsetning. Og hvis ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg komme deg til unnsetning.»
Joab said, 'If the Arameans are too strong for me, then you will help me; but if the Ammonites are too strong for you, then I will come to help you.'
Og han sagde: Dersom de Syrer blive mig for stærke, da skal du være mig til Frelsning; men dersom Ammons Børn blive dig for stærke, da vil jeg komme til at frelse dig.
And he said, If the Syrians be too strong for me, then thou shalt help me: but if the children of Ammon be too strong for thee, then I will come and help thee.
Og han sa: Hvis syrerne blir for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene blir for sterke for deg, kommer jeg og hjelper deg.
And he said, If the Syrians are too strong for me, then you shall help me: but if the children of Ammon are too strong for you, then I will come to help you.
And he said, If the Syrians be too strong for me, then thou shalt help me: but if the children of Ammon be too strong for thee, then I will come and help thee.
Han sa: Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg; men hvis Ammons barn er for sterke for deg, skal jeg komme og hjelpe deg.
Og han sa: 'Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg, og hvis ammonittene er sterkere enn deg, skal jeg komme og hjelpe deg.
Og han sa: Hvis syrerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene er for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
Han sa: Hvis arameerne blir for sterke for meg, skal du komme og hjelpe meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
And sayde: Yf ye Syrians be to mightie for me, helpe thou me: but yf the children of Ammon be to mightie for the, I shal helpe the.
And he sayde, If the Aramites be stronger then I, thou shalt helpe me, and if the children of Ammon be too strong for thee, I will come and succour thee.
And he saide: If the Syrians be stronger then I, thou shalt helpe me: But if the children of Ammon be to strong for thee, I will come and succour thee.
And he said, If the Syrians be too strong for me, then thou shalt help me: but if the children of Ammon be too strong for thee, then I will come and help thee.
He said, If the Syrians be too strong for me, then you shall help me; but if the children of Ammon be too strong for you, then I will come and help you.
And he saith, `If Aram be stronger than I, then thou hast been to me for salvation, and if the Bene-Ammon be stronger than thou, then I have come to give salvation to thee;
And he said, If the Syrians be too strong for me, then thou shalt help me; but if the children of Ammon be too strong for thee, then I will come and help thee.
And he said, If the Syrians be too strong for me, then thou shalt help me; but if the children of Ammon be too strong for thee, then I will come and help thee.
And he said, If the Aramaeans are stronger and get the better of me, then you are to come to my help; but if the children of Ammon get the better of you, I will come to your help.
He said, "If the Syrians are too strong for me, then you shall help me; but if the children of Ammon are too strong for you, then I will come and help you.
Joab said,“If the Arameans start to overpower me, you come to my rescue. If the Ammonites start to overpower you, I will come to your rescue.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Resten av folket satte han under sin bror Abisjajs kommando, og de stilte seg opp mot ammonittene.
12Joab sa: 'Hvis arameerne blir for sterke for meg, så kom og hjelp meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, så vil jeg komme og hjelpe deg.'
13Vær sterk, og la oss være sterke for vårt folk og for våre Guds byer! Herren vil gjøre det som er godt i hans øyne.
14Joab og folket som var med ham rykket frem til kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.
15Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjaj, hans bror, og gikk inn i byen. Joab vendte så tilbake til Jerusalem.
12Vær modige og la oss være sterke for vårt folk og for byene til vår Gud. Måtte Herren gjøre det som er godt i hans øyne.
13Så gikk Joab og troppene som var med ham fram for å kjempe mot arameerne, og de flyktet foran ham.
14Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også foran Abisjai og trakk seg tilbake til byen. Så vendte Joab tilbake fra å kjempe mot ammonittene og kom til Jerusalem.
15Da arameerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen.
1Etter dette skjedde det at kongen av ammonittene døde, og sønnen hans, Hanun, ble konge i hans sted.
2Da sa David: 'Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste godhet mot meg.' Så David sendte tjenere for å trøste ham med tanke på hans far. Men da Davids tjenere kom til ammonittenes land,
3sa lederne blant ammonittene til Hanun, deres herre: 'Tror du det er for å hedre din far at David har sendt folk for å trøste deg? Er det ikke snarere for å utforske byen og spionere på den og ødelegge den at David har sendt disse tjenerne sine til deg?'
6Da ammonittene innså at de hadde blitt avskydd av David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie arameiske krigere fra Bet-Rehob og Zoba, tjue tusen fotsoldater, fra kongen av Ma'aka, tusen menn, og fra Isj-Tob, tolv tusen menn.
7Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av krigere.
8Ammonittene kom ut og stilte opp til kamp ved byporten, mens arameerne fra Zoba og Rehob, med Isj-Tob og Ma'aka, var for seg selv i åpen mark.
9Da Joab så at han stod overfor både front- og bakangrep, valgte han ut noen av de beste mennene i Israel og stilte opp mot arameerne.
10Resten av hæren satte han under kommando av sin bror Abisjai, og de stilte opp mot ammonittene.
19Da alle kongene som tjente Hadadezer så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med Israel og underkastet seg. Arameerne torde ikke hjelpe ammonittene lenger.
8Men om du drar ut og handler modig i kamp, vil Gud få deg til å falle for fienden, for Gud har makt til å hjelpe og til å styrte.
19Da Hadadezers tjenere så at de ble beseiret av Israel, sluttet de fred med David og tjente ham. Arameerne ville ikke hjelpe ammonittene mer.
17Da David fikk høre dette, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte opp i slagformasjon mot David og kjempet mot ham.
17Noen fra Benjamin og Juda kom til David på festningen.
27Han svarte: "Hvis Herren ikke hjelper deg, hvor skal jeg hente hjelp fra? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?"
4Kom opp til meg og hjelp meg med å angripe Gibeon, for de har sluttet fred med Josva og Israels barn.
10David spurte Gud: "Skal jeg dra opp mot filisterne? Vil du gi dem i min hånd?" Herren svarte ham: "Dra opp, jeg vil gi dem i din hånd."
9Hvis han kan kjempe mot meg og drepe meg, vil vi bli tjenere for dere. Men hvis jeg seirer over ham og dreper ham, vil dere tjene oss og tjene oss som slaver.
3Men folket sa: 'Du må ikke gå ut, for om vi flykter, vil de ikke legge merke til oss, og om halvparten av oss dør, vil de heller ikke bry seg. Men du er verdt ti tusen av oss. Derfor er det bedre at du er klar til å hjelpe oss fra byen.'
10Da sa mennene i Jabesh til Nahash: «I morgen skal vi overgi oss til dere, og dere kan gjøre med oss som det synes best for dere.»
10Men hvis du er redd for å gå ned, så gå ned til leiren med din tjener Pura.
10David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.
11Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg til ham? Vil Saul komme ned slik din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, fortell din tjener!' Herren svarte: 'Han vil komme ned.'
11Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.
13De presset meg hardt, jeg var nær ved å falle, men Herren hjalp meg.
18Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David skal jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.»
40Da sa han til hele Israel: «Dere skal stå på den ene siden, og jeg og Jonatan, min sønn, skal stå på den andre siden.» Folket sa til Saul: «Gjør hva som synes godt for deg.»
33David sa til ham: 'Hvis du går med meg, vil du være en byrde for meg.
11Jeg gir rådet at hele Israel blir samlet til deg fra Dan til Be'er-Seba, like tallrike som sanden ved havet. Du selv må gå i kampens spiss.'
7Hans våpenbærer sa til ham: «Gjør alt som er i ditt hjerte. Gå videre, se, jeg er med deg, hjerte og sjel.»
2David sa: 'Jeg vil vise lojalitet mot Hanun, sønn av Nahasj, fordi hans far viste lojalitet mot meg.' Så David sendte budbringere for å trøste ham på grunn av hans far. Da Davids tjenere kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham,
4Så spurte han Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte kongen av Israel: «Du og jeg er som ett; mitt folk er som ditt folk, og mine hester er som dine hester.»
1Nahash ammonitten dro opp og beleiret Jabesh-Gilead. Alle mennene i Jabesh sa til Nahash: «Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»
17Det ble meldt til David, som samlet hele Israel, krysset Jordan og kom til dem. Han stilte opp mot dem, og de stilte seg opp mot ham til kamp.
7Deretter sendte han bud til Josjafat, kongen av Juda, og sa: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du gå med meg for å kjempe mot Moab?’ Og han sa: 'Jeg vil dra med deg; som meg selv, slik er du; mitt folk er ditt folk, mine hester er dine hester.'
10Men hvis de sier: 'Kom opp til oss', så skal vi gå opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.»
23Kongens tjenere sa til ham: «Deres gud er en gud av fjellene. Det er derfor de overvant oss. Men la oss kjempe mot dem på slettene, da vil vi med sikkerhet være sterkere enn dem.
3Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: 'Vil du gå med meg til Ramot i Gilead?' Josjafat svarte: 'Jeg er som du er, mitt folk som ditt folk, og vi vil være med deg i krigen.'
19Og Ånden kom over Amasai, lederen for de tretti: "Vi er dine, David! Vi er med deg, sønn av Isai! Fred, fred til deg, og fred til de som hjelper deg, for din Gud hjelper deg." Da tok David imot dem og satte dem til ledere av troppen.
17David befalte alle Israels ledere å hjelpe Salomo, hans sønn.