Og Ånden kom over Amasai, lederen for de tretti: "Vi er dine, David! Vi er med deg, sønn av Isai! Fred, fred til deg, og fred til de som hjelper deg, for din Gud hjelper deg." Da tok David imot dem og satte dem til ledere av troppen.
Da David kom med filisterne for å kjempe mot Saul, gikk noen fra Manasse over til ham; men han hjalp dem ikke, for filisternes herrer rådførte seg og sendte ham bort og sa: Han vil falle tilbake til sin herre Saul; det kan koste oss hodene.
Da kom Ånden over Amasai, høvdingen for de tretti, og han sa: «Vi er dine, David, og med deg, Isais sønn! Fred, fred til deg, og fred til dine hjelpere, for din Gud hjelper deg.» Da tok David imot dem og satte dem blant høvdingene for troppen.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de tretti, og han sa: «Vi er dine, David, og med deg, du Isais sønn! Fred, fred være med deg, og fred med dine hjelpere, for din Gud hjelper deg.» Da tok David imot dem og satte dem som ledere for troppen.
Da kom Guds Ånd over Amasai, leder for de tretti, og han sa: "Vi er dine, David! Vi står med deg, sønn av Isai! Fred være med deg og med dem som hjelper deg, for din Gud står ved din side." Så tok David dem imot og satte dem over i krigergruppen.
Da han gikk til Siklag, falt flere menn fra Manasses stamme til David, da han kom med filisterne mot Saul for å kjempe; men de hjalp dem ikke, for filisternes høvdinger sendte ham bort, og sa: Han vil falle over til sin herre Saul og sette våre liv i fare.
Og noen fra Manasse kom til David da han kom med filisterne mot Saul for kamp; men de hjalp ikke, for filistenes herrer sendte ham bort og sa: "Han vil falle til sin herre Saul, til fare for våre hoder."
Også noen fra Manasse slo seg til David da han var på vei med filistrene mot Saul i krigen, selv om de ikke hjalp dem. Filisternes ledere sendte ham bort fordi de fryktet at han ville vende seg til Saul og koste dem hodene.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de trettisekstte, og han sa: "Vi er dine, David; vi er med deg, sønn av Isai. Fred, fred være med deg, og fred med dem som hjelper deg, for din Gud hjelper deg." Så tok David imot dem og satte dem som høvdinger i hären.
Fra Manasse sluttet noen seg til David da han kom med filisterne mot Saul til krigen; men de hjalp dem ikke, for filisternes herrer sendte ham tilbake etter overveielse, og sa: Han vil vende seg til sin herre Saul og sette våre liv i fare.
Da David kom med filisterne for å kjempe mot Saul, sluttet noen fra Manasseh seg til ham, men de hjalp ham ikke, for filisternes ledere, etter råd, sendte ham bort med de ordene: ‘Han vil falle for sin herre Saul, og det vil medføre fare for oss.’
Fra Manasse sluttet noen seg til David da han kom med filisterne mot Saul til krigen; men de hjalp dem ikke, for filisternes herrer sendte ham tilbake etter overveielse, og sa: Han vil vende seg til sin herre Saul og sette våre liv i fare.
Da kom Ånden over Amasai, lederen for de tretti: "Vi er med deg, David! Vi er med deg, du sønn av Isai! Fred, fred være med deg, og fred med dem som hjelper deg, for din Gud hjelper deg!" Så tok David imot dem og satte dem blant lederne i troppen.
Some members of the tribe of Manasseh joined David when he went with the Philistines to fight against Saul. However, they did not help the Philistines because the Philistine rulers sent him away after consulting, saying, 'He may turn against us and rejoin his master Saul at the cost of our heads.'
Og (Nogle) af Manasse faldt til David, der han kom med Philisterne mod Saul til Krig, enddog de hjalp dem ikke; thi Philisternes Fyrster lode ham fare med Raad og sagde: Om han faldt til sin Herre Saul, (maatte det koste os) vore Hoveder.
And there fell some of Manasseh to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not: for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall to his master Saul to the jeopardy of our heads.
Noen fra Manasse falt fra til David da han dro mot Saul med filisterne til kamp; men de hjalp dem ikke, for filisternes herrer sendte ham bort etter rådslagning, og sa: "Han vil slutte seg til sin herre Saul og sette våre liv i fare."
And some from Manasseh defected to David when he went with the Philistines to battle against Saul; but they did not help them, for the lords of the Philistines, upon advisement, sent him away, saying, He may defect to his master Saul, to the jeopardy of our heads.
And there fell some of Manasseh to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not: for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall to his master Saul to the jeopardy of our heads.
Av Manasse var det også noen som sluttet seg til David, da han kom med filistrene for å kjempe mot Saul. Men de hjalp ikke filistrene, for filistrenes herrer sendte ham bort etter rådslaging, og sa: Han vil slå seg sammen med sin herre Saul på bekostning av våre hoder.
Fra Manasse kom de til David da han dro med filisterne mot Israel i kamp - men de hjalp dem ikke, for etter råd sendte filisterfyrstene ham bort og sa: 'Han vil falle over vår herre Saul.'
Også noen av Manasse falt til David da han gikk med filisterne mot Saul i kamp, men de hjalp dem ikke, for filisterhøvdingene sendte ham bort etter råd, og sa: "Han vil falle tilbake til sin herre Saul og sette våre hoder i fare."
Og noen av folkene fra Manasse kom over til David da han dro med filisterne i krigen mot Saul, men han ga dem ingen hjelp. For filisternes fyrster, etter diskusjon, sendte ham bort og sa: Han vil gå tilbake til sin herre Saul, til vår bekostning.
Of Manasseh also there fell away some to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not; for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall away to his master Saul to the jeopardy of our heads.
And there fell some of Manasseh to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not: for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall to his master Saul to the jeopardy of our heads.
And of Manasses there fell certaine vnto Dauid, whan he came to the battayll with the Philistynes agaynst Saul, and helped them not, for the prynces of ye Philistynes counceled to let him go from them, and sayde: Yf he fell vnto his lorde Saul, it mighte cost vs oure neckes.
And of Manasseh some fell to Dauid, when he came with the Philistims against Saul to battell, but they helped them not: for the Princes of the Philistims by aduisement sent him away, saying, He will fall to his master Saul for our heads.
And there fell some of Manasse to Dauid, when he came with the Philistines against Saul to battaile, but they helped them not: For the lordes of the Philistines toke aduisement, and sent him away againe, saying: he will fall to his maister Saul to the ieoperdie of our heades.
And there fell [some] of Manasseh to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not: for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall to his master Saul to [the jeopardy of] our heads.
Of Manasseh also there fell away some to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they didn't help them; for the lords of the Philistines sent him away after consultation, saying, He will fall away to his master Saul to the jeopardy of our heads.
And of Manasseh there have fallen unto David in his coming with the Philistines against Israel to battle -- and they helped them not, for by counsel the princes of the Philistines sent him away, saying, `With our heads he doth fall unto his master Saul.' --
Of Manasseh also there fell away some to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not; for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall away to his master Saul to the jeopardy of our heads.
Of Manasseh also there fell away some to David, when he came with the Philistines against Saul to battle: but they helped them not; for the lords of the Philistines upon advisement sent him away, saying, He will fall away to his master Saul to the jeopardy of our heads.
And some of the men of Manasseh came over to David, when he went with the Philistines to the war against Saul, but he gave them no help: for the lords of the Philistines, after discussion, sent him away, saying, He will go back to his master Saul, at the price of our lives.
Of Manasseh also there fell away some to David, when he came with the Philistines against Saul to battle; but they didn't help them; for the lords of the Philistines sent him away after consultation, saying, "He will fall away to his master Saul to the jeopardy of our heads."
Some men from Manasseh joined David when he went with the Philistines to fight against Saul.(But in the end they did not help the Philistines because, after taking counsel, the Philistine lords sent David away, saying:“It would be disastrous for us if he deserts to his master Saul.”)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Noen fra Manasse slo seg også sammen med David da han dro med filisterne i krigen mot Saul. Men de hjalp ham ikke, for filisternes ledere sendte ham bort, med mistanke om at han kunne falle tilbake til sin herre Saul med fare for deres liv.
21Da han dro til Siklag, kom fra Manasse Adna, Josabad, Jediael, Mikael, Josabad, Elihu og Siltai, høvdinger over tusen menn fra Manasse.
22De hjalp David mot banden, for de var alle mektige krigere og ble høvedsmenn i hæren.
23Dag for dag kom det folk til David for å hjelpe ham, inntil det var en stor hær som Guds hær.
16Disse var de som krysset Jordan i den første måneden, da den pleide å gå over sine bredder, og de fordrevet alle som bodde i dalene, både mot øst og mot vest.
17Noen fra Benjamin og Juda kom til David på festningen.
18David gikk ut for å møte dem og sa: "Hvis dere kommer til meg med fred for å hjelpe meg, skal jeg ha med dere et hjerte som er forent. Men hvis dere kommer for å overgi meg til mine fiender uten at det er vold i mine hender, la Gud av våre fedre se dette og dømme."
1Og disse kom til David i Siklag mens han var skjult fra Saul, sønn av Kisj. De var blant de mektige krigerne som hjalp ham i striden.
1På den tiden samlet filistrene sine hærer for å gå i krig mot Israel, og Akisj sa til David: 'Du vet godt at du og dine menn skal gå ut sammen med meg i hæren.'
8Krigen brøt ut igjen, og David gikk ut og kjempet mot filisterne. Han slo dem med et stort nederlag, og de flyktet for ham.
2Fyrstene blant filisterne marsjerte frem med sine hundre- og tusenmenn, og David og hans menn kom sist sammen med Akish.
3Fyrstene i filisterenes hær spurte: 'Hva gjør disse hebreerne her?' Akish svarte: 'Det er David, som var tjener for Saul, Israels konge, og som har vært hos meg i mange dager, ja, i flere år. Jeg har ikke funnet noe galt hos ham siden han gikk over til meg og frem til i dag.'
4Men fyrstene i filisterenes hær ble sinte på ham og sa: 'Send mannen tilbake til stedet du har gitt ham å bo. Han skal ikke bli med oss i kampen, for han kan bli en fiende for oss under striden. Hvordan kan han gjenvinne sin herres gunst om ikke ved å vende sine våpen mot oss?'
20Saul og alt folket som var med ham, samlet seg og dro til slagmarken, og se, hver manns sverd var rettet mot hans nabo i det store opprøret.
21Hebreerne som tidligere hadde vært hos filisteren, som hadde gått opp med dem til leiren rundt dem, forente seg også med israelittene som var med Saul og Jonatan.
22Alle israelittene som hadde gjemt seg på Efraims fjell, hørte at filistrene flyktet, og de fulgte også etter dem i kampen.
19Da Hadadezers tjenere så at de ble beseiret av Israel, sluttet de fred med David og tjente ham. Arameerne ville ikke hjelpe ammonittene mer.
12Joab sa: 'Hvis arameerne blir for sterke for meg, så kom og hjelp meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, så vil jeg komme og hjelpe deg.'
1David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Saul. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg overalt i Israel, og jeg vil slippe unna hans hånd.'
2Så David sto opp og dro over til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat, sammen med de seks hundre mennene som var med ham.
23Men David sa: Nei, mine brødre, dere skal ikke gjøre dette med det som Herren har gitt oss. Han har beskyttet oss og overgitt bandittene som kom mot oss i vår hånd.
25Saul og hans menn dro ut for å lete, men det ble fortalt David, så han gikk ned til klippen og ble i ørkenen Maon. Saul hørte dette og forfulgte David i ørkenen Maon.
26Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David med sine menn på den andre siden av fjellet. David skyndte seg for å slippe unna Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.
19Og Herren vil også gi Israel sammen med deg i filistrenes hånd, og i morgen skal du og dine sønner være hos meg. Også Israels leir vil Herren gi i filistrenes hånd.
30Filistrenes fyrster fortsatte å gå i krig, og hver gang de drog ut, lykkedes det for David mer enn for noen av Sauls tjenere. Derfor ble hans navn meget ansett.
9Da reiste kongen seg og satte seg i porten. Og folket ble fortalt at kongen satt i porten. Så kom hele folket frem for kongen. Men Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
12David spurte: 'Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mine menn til Saul?' Herren svarte: 'De vil overgi dere.'
13David og hans menn, som var omkring seks hundre, dro ut av Ke'ila og fortet seg omkring hvor de enn kunne. Da Saul fikk vite at David var sluppet unna Ke'ila, oppga han å dra ut.
15De stilte seg opp, tolv fra Benjamin og fra Ishbosjet, Sauls sønn, og tolv blant Davids tjenere.
7Israelittene ble beseiret der av Davids menn, og det var et stort blodbad den dagen; tjue tusen menn falt.
15David sa til ham: Vil du føre meg ned til denne banden? Han svarte: Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller utlevere meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til denne banden.
43Da svarte Judas menn Israels menn: 'Kongen tilhører oss på grunn av vår slektskap. Hvorfor er dere sinte for dette? Har vi spist av kongens mat eller fått noen gaver?'
31Fra Efraim, tjue tusen åtte hundre mektige krigere, berømte menn i sine familier.
15Det var igjen krig mellom filistrene og Israel, og David dro ned med sine tjenere og kjempet mot filistrene. David ble trett.
17Men Abisjai, Serujas sønn, kom David til hjelp, slo filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham og sa: «Du skal ikke gå ut med oss i kamp mer, for at du ikke skal slukke Israels lampe.»
52Kampen mot filisterne var hard alle Sauls dager. Når Saul fant en sterk eller tapper mann, samlet han ham til seg.
21David kom til de to hundre mennene som hadde vært for svake til å følge ham, og som derfor hadde vært igjen ved Besor-elven. De gikk ut for å møte David og folket som var med ham. David nærmet seg folket og hilste dem.
18Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David skal jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.»
3Men Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda. Hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hærer?'
2Alle som var i nød, alle som hadde gjeld, og alle som var bitre i sinnet samlet seg hos ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre menn med ham.
19Saul og de, og alle Israels menn, er i Ela-dalen og kjemper mot filisterne.
1Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet for filisterne, og mange falt døde på Gilboafjellet.
17Det ble meldt til David, som samlet hele Israel, krysset Jordan og kom til dem. Han stilte opp mot dem, og de stilte seg opp mot ham til kamp.
12Da vendte Davids unge menn tilbake, kom og fortalte ham alt dette.
17Shimei, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, kom skyndsomt med mennene fra Juda for å møte kong David.
8Disse var etterkommere av kjempen fra Gat, og de falt for David og hans tjenere.
3Men folket sa: 'Du må ikke gå ut, for om vi flykter, vil de ikke legge merke til oss, og om halvparten av oss dør, vil de heller ikke bry seg. Men du er verdt ti tusen av oss. Derfor er det bedre at du er klar til å hjelpe oss fra byen.'
11Joab sa: 'Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du komme meg til hjelp. Hvis ammonittene er for sterke for deg, skal jeg komme deg til hjelp.'
13En gang gikk tre av de tretti lederne ned og kom til David ved Adullams hule under høstonen, mens en avdeling filistere holdt til i Refaim-dalen.
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.