1 Samuelsbok 25:4
David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David fikk høre i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.
David fikk høre i ørkenen at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David hørte i ørkenen at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
Og David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sauene sine.
Da David i ørkenen hørte at Nabal klippet sauene sine,
David hørte i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David fikk høre i ørkenen at Nabal holdt på å klippe sauene sine.
While in the wilderness, David heard that Nabal was shearing his sheep.
Men David hørte i Ørken, at Nabal klippede sine Faar.
And David heard in the wilderness that Nabal did shear his sheep.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sauene sine.
And David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
And David heard in the wilderness that Nabal did shear his sheep.
David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet saueflokken sin.
David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David fikk høre i ødemarken at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
And David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
And David heard in the wilderness that Nabal did shear his sheep.
Now whan Dauid herde in the wyldernes yt Nabal clypped his shepe,
And Dauid heard in the wildernesse, that Nabal did shere his sheepe.
And Dauid hearde in the wildernesse, that Nabal did sheare his sheepe.
And David heard in the wilderness that Nabal did shear his sheep.
David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
And David heareth in the wilderness that Nabal is shearing his flock,
And David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
And David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
And David had word in the waste land that Nabal was cutting the wool of his sheep.
David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
When David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da sendte David ti unge menn, og David sa til dem: 'Gå opp til Karmel og gå til Nabal, og hils ham i mitt navn!
6Si til ham: 'Velsignet være du, og fred være over deg, over ditt hus, og over alt du eier!
7Jeg har hørt at du har saueklipping. Dine gjetere har vært sammen med oss, vi har ikke plaget dem, og ingenting har manglet for dem så lenge de var i Karmel.
8Spør dine tjenere, og de vil fortelle deg. La våre unge menn finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en god dag. Vi ber deg, gi dine tjenere og din sønn David det de ber om.'
9Davids unge menn gikk av sted, hilste Nabal i Davids navn og ventet.
10Nabal svarte Davids tjenere og sa: 'Hvem er David? Hvem er Isais sønn? Nå om dagen er det mange tjenere som bryter ut fra sine herrer.
11Skal jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt slakt som jeg har slaktet til mine saueklippere og gi det til menn som kommer fra hvem vet hvor?
12Da vendte Davids unge menn tilbake, kom og fortalte ham alt dette.
13David sa til sine menn: 'Bind hvert sitt sverd!' Og de gjorde det. David bandt også sitt sverd, og omtrent fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble tilbake ved utstyret.
14En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: 'David har sendt budbringere fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjeller dem ut.
15Men mennene var veldig bra mot oss. Vi ble ikke plaget, og vi manglet ingenting så lenge vi var i markene sammen med dem.
2Det var en mann i Maon, og hans virksomhet var i Karmel. Mannen var meget rik, han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i Karmel for å klippe sine sauer.
3Mannen het Nabal, og hans kone het Abigail. Kvinnen var klok og vakker, men mannen var hard og ond i sine gjerninger, og han var av Kalebs hus.
18Abigail skyndte seg og tok to hundre brød, to skinnsekker med vin, fem tilberedte sauer, fem seiersmål ristet korn, hundre bunter rosiner og to hundre fiken-kaker, og la dem på eslene sine.
19Hun sa til sine tjenere: 'Gå i forveien, jeg kommer etter dere.' Men hun sa ingenting til sin mann Nabal.
20Mens hun red på eselet og gikk nedover fjellets skjul, kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt det denne mannen eier i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt. Han har betalt meg ondt for godt.'
23Da Abigail så David, skyndte hun seg og steg ned fra eselet, falt framfor David på sitt ansikt og bøyde seg til jorden.
24Hun kastet seg ned for hans føtter og sa: 'På meg alene, min herre, vær skylden! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.
25La ikke min herre bry seg om denne usle mann, Nabal, for som hans navn er, så er han. Nabal er hans navn, og dårskap bor i ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene min herre sendte.'
26Nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har holdt deg tilbake fra å komme til blodskyld og fra å frelse deg med din egen hånd. Måtte dine fiender og de som søker å skade min herre, bli som Nabal!
31så vil ikke dette være en støt for deg eller en tung samvittighet for min herre, at du har utøst uskyldig blod eller tatt deg selv til rette. Når Herren har gjort godt mot min herre, så husk din tjenestekvinne.'
32David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg!
33Velsignet være din dømmekraft, og velsignet være du som i dag har holdt meg tilbake fra å komme i blodskyld og fra å frelse meg med min egen hånd!
34For så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å gjøre deg ondt, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, ville ingen mannlig etterkommer ha blitt tilbake for Nabal til morgenlyset.'
35David tok imot fra hennes hånd det hun hadde med seg, og han sa til henne: 'Gå hjem med fred. Se, jeg har hørt dine ord og respekterer deg.'
36Abigail kom tilbake til Nabal, og se, han hadde fest i huset som en konges fest. Nabals hjerte var godt til mote, og han var svært full. Hun fortalte ham ingenting, verken stort eller smått, før morgengryet.
37Da det var blitt morgen og vinen hadde gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham alt dette. Hjertet hans ble da til stein, og han var som død.
38Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
39Da David fikk vite at Nabal var død, sa han: 'Velsignet være Herren, som har hevnet den skam jeg led fra Nabal og holdt sin tjener tilbake fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme tilbake på hans eget hode.' Så sendte David bud og fridde til Abigail for å ta henne til hustru.
40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa til henne: 'David har sendt oss for å ta deg til hans hustru.'
41Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Se, din tjenestekvinne er her for å tjene, for å vaske føttene til min herres tjenere.'
42Straks gjorde Abigail seg klar og satte seg på sitt esel, og fem av hennes tjenestepiker fulgte henne. Hun fulgte Davids budbærere og ble hans hustru.
5Davids to hustruer, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, enkefru etter Nabal fra Karmel, var også tatt til fange.
9David angrep landet og etterlot verken mann eller kvinne i live, men tok småfe, storfe, esler, kameler og klær før han vendte tilbake til Akisj.
15Men David dro frem og tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
34David svarte Saul: "Din tjener var gjeter for sin fars sauer. Da kom en løve og en bjørn og angrep en sau fra flokken.
10David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.
28Når Eliab, hans eldste bror, hørte ham tale med mennene, ble han rasende på David og sa: "Hvorfor har du kommet hit ned, og med hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen? Jeg kjenner din overmot og ditt ondskapshjerte, for du er kommet ned for å se på slaget."
1De kom og fortalte David og sa: 'Se, filisterne er i ferd med å kjempe mot Ke'ila og plyndre treskeplassene.'
24Sauls tjenere meldte tilbake til ham hva David hadde sagt.
3Saul tok da med seg tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn ved Villgeiteklippene.
4Saul kom til saueinnhegningene ved veien, hvor det var en hule, og han gikk inn for å dekke føttene. David og hans menn satt lenger inne i hulen.
15David visste at Saul var på vei for å søke hans liv. David var i ørkenen Zif, i skogen.
19Så sendte Saul bud til Isai og sa: "Send meg din sønn David, som er med sauene."
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.
2Så dro David dit med sine to koner, Akinoam fra Jisreel og Abiga’il, som hadde vært kona til Nabal fra Karmel.
14Men Samuel sa: «Hva er da denne lyden av småfe som når mine ører, og lyden av storfe jeg hører?»
5David og hans menn dro til Ke'ila og kjempet mot filisterne. De drev bort deres buskap og slo dem med et stort slag. Slik reddet David innbyggerne i Ke'ila.
3David bodde hos Akisj i Gat, han og mennene hans, hver med sine familier. David hadde med seg sine to koner, Akinoam fra Jisre’el og Abiga’il, som hadde vært gift med Nabal fra Karmel.