1 Samuelsbok 25:5

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Da sendte David ti unge menn, og David sa til dem: 'Gå opp til Karmel og gå til Nabal, og hils ham i mitt navn!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 43:23 : 23 «Fred være med dere; vær ikke redde,» sa husholdersken. «Deres Gud og deres fars Gud må ha gitt dere en skatt i sekkene deres. Jeg fikk deres sølv.» Og han førte Simon ut til dem.
  • 1 Sam 17:22 : 22 David la fra seg sine eiendeler hos forsyningsoffiseren, løp til kamplinjen og hilste på sine brødre.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    6Si til ham: 'Velsignet være du, og fred være over deg, over ditt hus, og over alt du eier!

    7Jeg har hørt at du har saueklipping. Dine gjetere har vært sammen med oss, vi har ikke plaget dem, og ingenting har manglet for dem så lenge de var i Karmel.

    8Spør dine tjenere, og de vil fortelle deg. La våre unge menn finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en god dag. Vi ber deg, gi dine tjenere og din sønn David det de ber om.'

    9Davids unge menn gikk av sted, hilste Nabal i Davids navn og ventet.

    10Nabal svarte Davids tjenere og sa: 'Hvem er David? Hvem er Isais sønn? Nå om dagen er det mange tjenere som bryter ut fra sine herrer.

    11Skal jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt slakt som jeg har slaktet til mine saueklippere og gi det til menn som kommer fra hvem vet hvor?

    12Da vendte Davids unge menn tilbake, kom og fortalte ham alt dette.

    13David sa til sine menn: 'Bind hvert sitt sverd!' Og de gjorde det. David bandt også sitt sverd, og omtrent fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble tilbake ved utstyret.

    14En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: 'David har sendt budbringere fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjeller dem ut.

    15Men mennene var veldig bra mot oss. Vi ble ikke plaget, og vi manglet ingenting så lenge vi var i markene sammen med dem.

  • 83%

    2Det var en mann i Maon, og hans virksomhet var i Karmel. Mannen var meget rik, han hadde tre tusen sauer og tusen geiter, og han var i Karmel for å klippe sine sauer.

    3Mannen het Nabal, og hans kone het Abigail. Kvinnen var klok og vakker, men mannen var hard og ond i sine gjerninger, og han var av Kalebs hus.

    4David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.

  • 79%

    38Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.

    39Da David fikk vite at Nabal var død, sa han: 'Velsignet være Herren, som har hevnet den skam jeg led fra Nabal og holdt sin tjener tilbake fra det onde. Herren har latt Nabals ondskap komme tilbake på hans eget hode.' Så sendte David bud og fridde til Abigail for å ta henne til hustru.

    40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa til henne: 'David har sendt oss for å ta deg til hans hustru.'

    41Hun reiste seg, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: 'Se, din tjenestekvinne er her for å tjene, for å vaske føttene til min herres tjenere.'

    42Straks gjorde Abigail seg klar og satte seg på sitt esel, og fem av hennes tjenestepiker fulgte henne. Hun fulgte Davids budbærere og ble hans hustru.

  • 79%

    23Da Abigail så David, skyndte hun seg og steg ned fra eselet, falt framfor David på sitt ansikt og bøyde seg til jorden.

    24Hun kastet seg ned for hans føtter og sa: 'På meg alene, min herre, vær skylden! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.

    25La ikke min herre bry seg om denne usle mann, Nabal, for som hans navn er, så er han. Nabal er hans navn, og dårskap bor i ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene min herre sendte.'

    26Nå, min herre, så sant Herren lever, og så sant din sjel lever, Herren har holdt deg tilbake fra å komme til blodskyld og fra å frelse deg med din egen hånd. Måtte dine fiender og de som søker å skade min herre, bli som Nabal!

    27La denne velsignelsen, som din tjenestekvinne har brakt til min herre, bli gitt til menn som følger min herre.

  • 78%

    31så vil ikke dette være en støt for deg eller en tung samvittighet for min herre, at du har utøst uskyldig blod eller tatt deg selv til rette. Når Herren har gjort godt mot min herre, så husk din tjenestekvinne.'

    32David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har sendt deg for å møte meg!

    33Velsignet være din dømmekraft, og velsignet være du som i dag har holdt meg tilbake fra å komme i blodskyld og fra å frelse meg med min egen hånd!

    34For så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg fra å gjøre deg ondt, hvis du ikke hadde skyndt deg og kommet meg i møte, ville ingen mannlig etterkommer ha blitt tilbake for Nabal til morgenlyset.'

    35David tok imot fra hennes hånd det hun hadde med seg, og han sa til henne: 'Gå hjem med fred. Se, jeg har hørt dine ord og respekterer deg.'

    36Abigail kom tilbake til Nabal, og se, han hadde fest i huset som en konges fest. Nabals hjerte var godt til mote, og han var svært full. Hun fortalte ham ingenting, verken stort eller smått, før morgengryet.

  • 77%

    19Hun sa til sine tjenere: 'Gå i forveien, jeg kommer etter dere.' Men hun sa ingenting til sin mann Nabal.

    20Mens hun red på eselet og gikk nedover fjellets skjul, kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.

    21David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt det denne mannen eier i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt. Han har betalt meg ondt for godt.'

  • 21David kom til de to hundre mennene som hadde vært for svake til å følge ham, og som derfor hadde vært igjen ved Besor-elven. De gikk ut for å møte David og folket som var med ham. David nærmet seg folket og hilste dem.

  • 71%

    1Da reiste han seg og dro, og Jonatan kom til byen.

    2David kom til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble redselsslagen da han møtte David, og sa til ham: ‘Hvorfor er du alene, og ingen mann er med deg?’

  • 19Så sendte Saul bud til Isai og sa: "Send meg din sønn David, som er med sauene."

  • 15David kalte til en av sine krigere og sa: «Gå nær og slå ham ned.» Han slo ham, og han døde.

  • 15David sa til ham: Vil du føre meg ned til denne banden? Han svarte: Sverg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller utlevere meg til min herre, så vil jeg føre deg ned til denne banden.

  • 2David spurte Herren og sa: 'Skal jeg dra og slå disse filisterne?' Herren svarte David: 'Dra og slå filisterne og redd Ke'ila.'

  • 24Sauls tjenere meldte tilbake til ham hva David hadde sagt.

  • 2Så dro David dit med sine to koner, Akinoam fra Jisreel og Abiga’il, som hadde vært kona til Nabal fra Karmel.

  • 5Davids to hustruer, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, enkefru etter Nabal fra Karmel, var også tatt til fange.

  • 10David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul planlegger å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.

  • 9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære.

  • 28Når Eliab, hans eldste bror, hørte ham tale med mennene, ble han rasende på David og sa: "Hvorfor har du kommet hit ned, og med hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen? Jeg kjenner din overmot og ditt ondskapshjerte, for du er kommet ned for å se på slaget."

  • 32sa kongen til dem: 'Ta med dere kongens tjenere, la Salomo, min sønn, ri på muli, som tilhører meg, og før ham ned til Gihon.

  • 5David og hans menn dro til Ke'ila og kjempet mot filisterne. De drev bort deres buskap og slo dem med et stort slag. Slik reddet David innbyggerne i Ke'ila.

  • 5Da David fikk høre dette, sendte han noen for å møte dem, for mennene var svært ydmyket. Kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.'

  • 5Da de dro av sted, ble David fortalt hva som hadde hendt mennene, og han sendte noen for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.'

  • 17Noen fra Benjamin og Juda kom til David på festningen.