1 Krønikebok 19:5
Da de dro av sted, ble David fortalt hva som hadde hendt mennene, og han sendte noen for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.'
Da de dro av sted, ble David fortalt hva som hadde hendt mennene, og han sendte noen for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.'
Noen gikk og fortalte David hvordan mennene var blitt behandlet. Han sendte folk for å møte dem, for mennene skammet seg stort. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere vende tilbake.
Folk gikk av sted og fortalte David om mennene. Han sendte dem i møte, for mennene var svært vanæret. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.
Da de kom og fortalte dette til David om mennene, sendte han noen for å møte dem, for mennene var dypt krenket. Kongen sa: «Bli værende i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.»
Da de dro og fortalte David om mennene, sendte han bud til dem, fordi de følte seg svært skamfulle. Kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så dere kan komme tilbake.'
Noen dro og fortalte David hvordan mennene hadde blitt behandlet. Og han sendte bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og så kan dere vende tilbake.
Da gikk noen og fortalte David hvordan mennene ble behandlet. Han sendte for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget deres vokser ut, og så kom tilbake.
Da David fikk høre om dette, sendte han noen for å møte dem, for mennene var alvorlig ydmyket. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget vokser ut igjen, og så kan dere komme tilbake.
Da David fikk høre om disse mennene, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: "Bli værende i Jeriko til skjeggene deres er grodd ut igjen, så kan dere komme tilbake."
Noen drog og fortalte David om hvordan mennene var blitt behandlet. Da sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjeggene deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
Så gikk noen og rapporterte til David hvordan mennene var blitt behandlet. David sendte budbringere for å møte dem, for de var dypt skamfulle. Kongen sa: «Bli i Jeriko til dere har fått skjegg, og kom deretter tilbake.»
Noen drog og fortalte David om hvordan mennene var blitt behandlet. Da sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjeggene deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
Da de dro og fortalte David om mennene, sendte han bud for å møte dem, for de var svært skamfulle. Kongen sa: "Bli i Jeriko til skjegget deres har grodd ut igjen, så kan dere komme tilbake."
When this was reported to David, he sent messengers to meet them, because the men had been greatly humiliated. The king said, 'Stay in Jericho until your beards grow back, and then return.'
Og (Nogle) gik og gave David tilkjende om de Mænd; da sendte han dem (Bud) imøde, thi Mændene vare saare forhaanede; og Kongen lod sige: Bliver i Jericho, indtil eders Skjæg voxer, og kommer (da) tilbage.
Then there went certain, and told David how the men were served. And he sent to meet them: for the men were greatly ashamed. And the king said, Tarry at Jericho until your beards be grown, and then return.
Noen kom og fortalte David hvordan mennene var blitt behandlet. Han sendte bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: «Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og så kom tilbake.»
Then certain people went and told David how the men were treated. And he sent to meet them, for the men were greatly ashamed. And the king said, Stay at Jericho until your beards have grown, and then return.
Then there went certain, and told David how the men were served. And he sent to meet them: for the men were greatly ashamed. And the king said, Tarry at Jericho until your beards be grown, and then return.
Noen gikk og fortalte David hvordan mennene var blitt behandlet. Han sendte bud for å møte dem, for mennene var svært flau. Kongen sa: Bli i Jeriko til skjegget har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
Da noen rapporterte dette til David om mennene, sendte han bud for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, så kan dere komme tilbake.'
Da det ble fortalt David hvordan mennene var blitt behandlet, sendte han bud for å møte dem; for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: Bli i Jeriko til skjeggene deres har vokst ut igjen, og så kan dere vende tilbake.
Da noen menn kom og rapporterte til David om hva som var gjort med dem, sendte han bud for å møte dem; for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: Bli værende i Jeriko til håret deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.
And they wente their waye, & sent men to tell Dauid. Neuertheles he sent to mete them (for ye men were put to greate shame) and the kynge sayde: Abyde at Iericho, tyll youre beerdes be growne, and then come agayne.
And there went certaine and tolde Dauid concerning the men: and he sent to meete them (for the men were exceedingly ashamed) and the King saide, Tarie at Iericho, vntill your beardes be growen: then returne.
And there went certayne and told Dauid how the men were serued: And the king sent to meete them (for the men were exceedingly ashamed) and the king sayde: Tary at Iericho vntill your beardes be growen, and then returne.
Then there went [certain], and told David how the men were served. And he sent to meet them: for the men were greatly ashamed. And the king said, Tarry at Jericho until your beards be grown, and [then] return.
Then there went certain persons, and told David how the men were served. He sent to meet them; for the men were greatly ashamed. The king said, Stay at Jericho until your beards be grown, and then return.
And `some' go, and declare to David concerning the men, and he sendeth to meet them -- for the men have been greatly ashamed -- and the king saith, `Dwell in Jericho till that your beard is grown, then ye have returned.'
Then there went certain persons, and told David how the men were served. And he sent to meet them; for the men were greatly ashamed. And the king said, Tarry at Jericho until your beards be grown, and then return.
Then there went certain persons, and told David how the men were served. And he sent to meet them; for the men were greatly ashamed. And the king said, Tarry at Jericho until your beards be grown, and then return.
Then certain men went and gave David word of what had been done to them. And he sent out with the purpose of meeting them; for the men were greatly shamed. And the king said, Keep where you are at Jericho till your hair is long again, and then come back.
Then there went certain persons, and told David how the men were served. He sent to meet them; for the men were greatly ashamed. The king said, "Stay at Jericho until your beards have grown, and then return."
People came and told David what had happened to the men, so he sent messengers to meet them, for the men were thoroughly humiliated. The king said,“Stay in Jericho until your beards grow again; then you may come back.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Da sa David: 'Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste godhet mot meg.' Så David sendte tjenere for å trøste ham med tanke på hans far. Men da Davids tjenere kom til ammonittenes land,
3sa lederne blant ammonittene til Hanun, deres herre: 'Tror du det er for å hedre din far at David har sendt folk for å trøste deg? Er det ikke snarere for å utforske byen og spionere på den og ødelegge den at David har sendt disse tjenerne sine til deg?'
4Da tok Hanun Davids tjenere, barberte av dem halvparten av skjegget og kuttet av klærne deres på midten ved hoftene, og sendte dem bort.
5Da David fikk høre dette, sendte han noen for å møte dem, for mennene var svært ydmyket. Kongen sa: 'Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake.'
6Da ammonittene innså at de hadde blitt avskydd av David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie arameiske krigere fra Bet-Rehob og Zoba, tjue tusen fotsoldater, fra kongen av Ma'aka, tusen menn, og fra Isj-Tob, tolv tusen menn.
7Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av krigere.
2David sa: 'Jeg vil vise lojalitet mot Hanun, sønn av Nahasj, fordi hans far viste lojalitet mot meg.' Så David sendte budbringere for å trøste ham på grunn av hans far. Da Davids tjenere kom til Hanun i ammonittenes land for å trøste ham,
3sa ammonittenes ledere til Hanun: 'Tror du virkelig at David ærer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke hans tjenere kommet til deg for å utforske og spionere på landet for å ødelegge det?'
4Da grep Hanun Davids tjenere, barberte dem, kuttet av deres klær midt på, helt opp til baken, og sendte dem bort.
12Da vendte Davids unge menn tilbake, kom og fortalte ham alt dette.
13David sa til sine menn: 'Bind hvert sitt sverd!' Og de gjorde det. David bandt også sitt sverd, og omtrent fire hundre menn fulgte David, mens to hundre ble tilbake ved utstyret.
14En av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: 'David har sendt budbringere fra ørkenen for å hilse vår herre, men han skjeller dem ut.
6Da ammonittene skjønte at de hadde pådratt seg Davids avsky, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie vogner og ryttere fra Aram-Naharaim, Aram-Ma'aka og Tsoba.
24Så sa kongen til Shimei: 'Du skal ikke dø,' og kongen sverget det til ham.
25Mefibosjet, Sauls sønn, kom også ned for å møte kongen. Han hadde verken stelt føttene sine eller pleiet barten sin eller vasket klærne sine fra den dagen kongen dro til den dag han kom hjem i fred.
5Kongen dekket ansiktet sitt og ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!'
5kom det menn fra Sikem, Sjilo og Samaria, åtti mann med barberte skjegg, sønderrevne klær og oppskårne kropper, og de hadde med seg matoffer og røkelse til Herrens hus.
21David kom til de to hundre mennene som hadde vært for svake til å følge ham, og som derfor hadde vært igjen ved Besor-elven. De gikk ut for å møte David og folket som var med ham. David nærmet seg folket og hilste dem.
17Men de presset ham til han skammet seg og sa: "Send dem da." Så sendte de femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.
15Så vendte han hjertet til alle mennene i Juda som en mann, og de sendte bud til kongen og sa: 'Kom tilbake, både du og alle dine tjenere.'
16Så kom kongen tilbake og kom til Jordan, og Juda kom til Gilgal for å møte kongen, for å føre kongen over Jordan.
17Shimei, sønn av Gera, benjaminitten fra Bahurim, kom skyndsomt med mennene fra Juda for å møte kong David.
8Da David fikk høre om dette, sendte han Joab og hele hæren av de sterke krigerne.
4David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
5Da sendte David ti unge menn, og David sa til dem: 'Gå opp til Karmel og gå til Nabal, og hils ham i mitt navn!
7Jeg har hørt at du har saueklipping. Dine gjetere har vært sammen med oss, vi har ikke plaget dem, og ingenting har manglet for dem så lenge de var i Karmel.
8Spør dine tjenere, og de vil fortelle deg. La våre unge menn finne nåde i dine øyne, for vi har kommet på en god dag. Vi ber deg, gi dine tjenere og din sønn David det de ber om.'
9Davids unge menn gikk av sted, hilste Nabal i Davids navn og ventet.
9Joab sa til Amasa: 'Er det fred med deg, min bror?' og grep tak i Amasas skjegg med høyre hånd for å kysse ham.
9David angrep landet og etterlot verken mann eller kvinne i live, men tok småfe, storfe, esler, kameler og klær før han vendte tilbake til Akisj.
4Men fyrstene i filisterenes hær ble sinte på ham og sa: 'Send mannen tilbake til stedet du har gitt ham å bo. Han skal ikke bli med oss i kampen, for han kan bli en fiende for oss under striden. Hvordan kan han gjenvinne sin herres gunst om ikke ved å vende sine våpen mot oss?'
17Noen fra Benjamin og Juda kom til David på festningen.
15Kongens tjenere sa til ham: 'Vi er dine tjenere, klare til å gjøre hva vår herre kongen bestemmer.'
43Da svarte Judas menn Israels menn: 'Kongen tilhører oss på grunn av vår slektskap. Hvorfor er dere sinte for dette? Har vi spist av kongens mat eller fått noen gaver?'
19Da Hadadezers tjenere så at de ble beseiret av Israel, sluttet de fred med David og tjente ham. Arameerne ville ikke hjelpe ammonittene mer.
15Navngitte menn sto opp og tok hånd om fangene. De som var nakne blant dem, kledde de på av byttet. De gav dem klærne, sandaler, mat og drikke, og salvet dem med olje. De satte de svakeste blant dem på esler og førte dem til Jeriko, Palmebyen, til deres brødre. Så vendte de tilbake til Samaria.
11Absalom, som vi salvet til å være vår konge, er død i striden. Hvorfor sier dere da ingenting om å bringe kongen tilbake?'
12Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: 'Tal til de eldste i Juda og si: Hvorfor være de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus? Når det som hele Israel sier, har kommet til kongen, enda han er den dere er nærmest.'
24Sauls tjenere meldte tilbake til ham hva David hadde sagt.
20Da David vendte hjem for å velsigne sitt hus, kom Mikal, Sauls datter, ut for å møte ham. Hun sa: Hvor ærefull kongen av Israel var i dag som blottet seg i dag for tjenernes slavinner, som en skamløs person blottlegger seg!
3Da David kom hjem til Jerusalem, tok han de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og satte dem i et hus under vakt. Han sørget for deres underholdning, men gikk ikke til dem. De levde i isolasjon som enker til sin død.
4Kongen sa til Amasa: 'Sett sammen Juda-mennene for meg innen tre dager, og vær selv til stede.'
21David hadde sagt: 'Sannelig, til ingen nytte har jeg voktet alt det denne mannen eier i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt. Han har betalt meg ondt for godt.'
5Da kong David kom til Bahurim, var det en mann der av Sauls hus, som het Shimei, sønn av Gera. Han kom ut og forbannet mens han kom.
7Derfor, gå tilbake nå i fred og ikke gjør noe som skulle være ondt i filisterhøvdingenes øyne.
2David kom til Nob, til Ahimelek, presten. Ahimelek ble redselsslagen da han møtte David, og sa til ham: ‘Hvorfor er du alene, og ingen mann er med deg?’
4Saul kom til saueinnhegningene ved veien, hvor det var en hule, og han gikk inn for å dekke føttene. David og hans menn satt lenger inne i hulen.
13Hvor skal jeg gå med min skam? Og du vil bli sett på som en av de skamløse i Israel. Snakk heller med kongen; han vil ikke nekte deg å få meg.
19Han befalte sendebudet og sa: 'Når du har fortalt kongen alt om krigshandlingene,