Da David kom hjem til Jerusalem, tok han de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og satte dem i et hus under vakt. Han sørget for deres underholdning, men gikk ikke til dem. De levde i isolasjon som enker til sin død.
Da David kom til huset sitt i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, medhustruene hans, som han hadde latt bli igjen for å passe huset, og satte dem under bevoktning. Han sørget for dem, men gikk ikke inn til dem. Slik levde de avsondret som enker til den dagen de døde.
Da David kom hjem til huset sitt i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene som han hadde latt bli igjen for å vokte huset. Han satte dem i forvaring og forsørget dem, men han gikk ikke inn til dem. De levde som enker til sin dødsdag.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, medhustruene som han hadde latt bli igjen for å holde vakt over huset, og satte dem i forvaring. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. De levde som enker til sin dødsdag.
Da David kom tilbake til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene som han hadde latt bli igjen for å passe på huset. Han satte dem under vakthold og sørget for deres behov, men han gikk ikke inn til dem. De ble innesperret til den dagen de døde, og de levde som enker uten mulighet til å se solen.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, hans medhustruer, som han hadde satt til å ta vare på huset, og satte dem i forvaring. Han sørget for dem, men gikk ikke inn til dem. Så levde de innestengt til deres død, i enkestand.
Og David kom hjem til huset sitt i Jerusalem; og kongen tok de ti kvinnene, hans konkubiner, som han hadde latt bli igjen for å ta seg av huset, og satte dem under bevoktning. Han sørget for dem med mat, men gikk ikke inn til dem. De ble innesperret som enker hele livet.
David kom hjem til Jerusalem, og han tok de ti medhustruene han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og plasserte dem i et hus under vakthold. Han sørget for dem, men hadde ikke omgang med dem. De levde i enkemanskap inntil deres død.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde latt være igjen for å passe huset, og satte dem i et bevoktet hus. Han sørget for deres underhold, men lå ikke med dem. De var innelukket til deres dødsdag, levde som enke i live.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde etterlatt for å passe på huset, satte dem i forvaring, og lot dem få mat. Men han gikk ikke inn til dem. Så ble de stengt der til sin død, levde som enker.
David kom til sitt hus i Jerusalem, og kongen tok de ti konkubiner han hadde latt bli for å pleie huset. Han la dem i forvaring og forsynte dem med mat, men gikk ikke inn til dem. Slik forble de innesperret til sin død og levde som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti medhustruene han hadde etterlatt for å passe på huset, satte dem i forvaring, og lot dem få mat. Men han gikk ikke inn til dem. Så ble de stengt der til sin død, levde som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene han hadde latt være igjen til å vokte huset, og satte dem i et hus under oppsyn. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. Således ble de holdt i en form for enkeomsorg til sin dødsdag.
When David returned to his palace in Jerusalem, he took the ten concubines he had left to take care of the house and placed them in confinement, providing for them but no longer going to them. They remained confined like widows until the day of their death.
Og David kom til sit Huus til Jerusalem, og Kongen tog de ti Qvinder, de Medhustruer, som han lod blive til at bevare Huset, og satte dem hen i et Huus i Forvaring og forsørgede dem, og han gik ikke ind til dem; og de vare indelukkede indtil deres Dødsdag, levende i Enkestand.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and fed them, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok han de ti kvinnene som var hans medhustruer, som han hadde etterlatt for å passe huset, og satte dem under bevoktning. Han forsørget dem, men gikk ikke inn til dem mer, og de var innesperret til den dagen de døde, levde som enker.
And David returned to his house in Jerusalem, and the king took the ten concubines whom he had left to keep the house and put them in confinement. He provided for them but did not go in to them. So they were shut up until the day of their death, living as widows.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and fed them, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
David kom til sitt hus i Jerusalem. Der tok kongen de ti kvinnene som var hans medhustruer, som han hadde latt være igjen for å ta hånd om huset, og satte dem i forvaring. Han sørget for dem, men hadde ikke omgang med dem. Slik levde de innesperret til sin dødsdag, som enker.
David vendte tilbake til sitt hus i Jerusalem. Kongen tok de ti medhustruene han hadde latt være igjen til å passe huset, satte dem i et bevoktet hus og forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. De ble holdt innesperret til sin død og levde som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, hans medhustruer, som han hadde latt bli igjen for å ta vare på huset, og satte dem under bevoktning, forsørget dem, men gikk ikke inn til dem. Således ble de holdt i forvaring til sin dødsdag, og levde som enker.
Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene som han hadde satt til å passe huset, og sperret dem inne. Han sørget for deres behov, men nærmet seg dem ikke. Således forble de innesperret som enker til sin død.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and provided them with sustenance, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
Whan Dauid came home to Ierusalem, he toke the ten concubynes ( whom he had lefte to kepe the house) and put them in a holde to be kepte, and made prouysion for them: but he laye not with them, and so were they shut vp vnto their death, and lyued wedowes.
When Dauid then came to his house to Ierusalem, the King tooke the ten women his concubines, that hee had left behinde him to keepe the house, and put them in warde, and fed them, but lay no more with them: but they were enclosed vnto the day of their death, liuing in widowhode.
And Dauid came to his house to Hierusalem, and the king toke the ten women his concubines, that he had left behind him to kepe ye house, & put them in warde, & fed them, but lay no more with them: And so they were inclosed vnto the day of their death, lyuing in wydowhood.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women [his] concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and fed them, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in custody, and provided them with sustenance, but didn't go in to them. So they were shut up to the day of their death, living in widowhood.
And David cometh in unto his house at Jerusalem, and the king taketh the ten women-concubines -- whom he had left to keep the house, and putteth them in a house of ward, and sustaineth them, and unto them he hath not gone in, and they are shut up unto the day of their death, in widowhood living.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and provided them with sustenance, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
And David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in ward, and provided them with sustenance, but went not in unto them. So they were shut up unto the day of their death, living in widowhood.
And David came to his house at Jerusalem: and the king took the ten women to whom he had given the care of the house, and had them shut up, and gave them the necessaries of life, but did not go near them. So they were shut up till the day of their death, living as widows.
David came to his house at Jerusalem; and the king took the ten women his concubines, whom he had left to keep the house, and put them in custody, and provided them with sustenance, but didn't go in to them. So they were shut up to the day of their death, living in widowhood.
Then David went to his palace in Jerusalem. The king took the ten concubines he had left to care for the palace and placed them under confinement. Though he provided for their needs, he did not sleep with them. They remained under restriction until the day they died, living out the rest of their lives as widows.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Kongens tjenere sa til ham: 'Vi er dine tjenere, klare til å gjøre hva vår herre kongen bestemmer.'
16Kongen dro ut med hele sitt hus på fot, men lot ti av sine medhustruer være igjen for å passe huset.
17Kongen dro ut med hele folket på fot, og de stanset ved det fjerneste huset.
13David tok seg flere medhustruer og hustruer fra Jerusalem etter at han var kommet fra Hebron, og han fikk flere sønner og døtre.
3David tok seg flere koner i Jerusalem, og David fikk flere sønner og døtre.
2De hadde tatt kvinnene som var i byen til fange, unge og gamle. Ingen ble drept, men de førte dem bort og dro sin vei.
3Da David og mennene hans kom til byen, fant de den brent ned, og kvinnene, sønnene og døtrene deres bortført.
4David og folket som var med ham, løftet sin røst og gråt til de ikke hadde mer kraft til å gråte.
5Davids to hustruer, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, enkefru etter Nabal fra Karmel, var også tatt til fange.
21Akhitofel sa til Absalom: 'Gå inn til din fars konkubiner, som han har latt bli igjen for å passe huset. Alle Israel vil høre at du har gjort deg avskyelig for din far, og hendene til alle som er med deg, vil bli sterke.'
22Så satte de opp et telt for Absalom på taket, og Absalom gikk inn til sin fars konkubiner for hele Israels øyne.
3David bodde hos Akisj i Gat, han og mennene hans, hver med sine familier. David hadde med seg sine to koner, Akinoam fra Jisre’el og Abiga’il, som hadde vært gift med Nabal fra Karmel.
5Kongen dekket ansiktet sitt og ropte med høy røst: 'Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!'
2Så forlot alle mennene i Israel David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men Juda-mennene holdt seg til kongen, fra Jordan til Jerusalem.
9Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.
10De fortalte David: 'Uria gikk ikke ned til sitt hus.' David sa til Uria: 'Har du ikke kommet fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?'
11Uria svarte David: 'Arken og Israel og Juda bor i hytter, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret på marken. Skulle da jeg gå inn i mitt hus for å spise og drikke og ligge sammen med min kone? Så sant du lever og så sant din sjel lever, jeg vil ikke gjøre dette!'
3Han hadde syv hundre fyrstinner som koner og tre hundre medhustruer, og de vendte hans hjerte.
26Da Uria's hustru hørte at hennes mann, Uria, var død, holdt hun klage over sin ektemann.
27Da sorgen var over, sendte David bud og tok henne hjem til sitt hus, og hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.
9Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det som er ondt i hans øyne? Du slo ned Uria, hetitten, med sverdet og tok hans kone til din kvinne. Du drepte ham med ammonittenes sverd.
10Derfor skal sverdet aldri vike fra ditt hus, fordi du foraktet meg og tok Urias kone til din kvinne.
11Dette sier Herren: 'Jeg vil bringe ulykke over deg fra ditt eget hus. Rett foran dine øyne vil jeg ta dine koner og gi dem til en annen mann, og han skal ligge med dine koner i fullt dagslys.'
9David angrep landet og etterlot verken mann eller kvinne i live, men tok småfe, storfe, esler, kameler og klær før han vendte tilbake til Akisj.
2Så dro David dit med sine to koner, Akinoam fra Jisreel og Abiga’il, som hadde vært kona til Nabal fra Karmel.
3David tok også med seg mennene som var med ham, hver med sin familie, og de bosatte seg i byene rundt Hebron.
1Det hendte ved årsskiftet, på den tid da kongene pleier å dra ut i krig, at David sendte Joab og sine tjenere med ham, og hele Israel. De herjet Ammons barn og beleiret Rabba. David selv ble i Jerusalem.
2En kveld stod David opp fra sitt leie og vandret rundt på taket av kongens hus. Fra taket så han en kvinne som badet, og kvinnen var meget vakker.
3David sendte bud og spurte om kvinnen, og noen sa: 'Er ikke dette Batseba, datter av Eliam, Uria hetittens kone?'
4David sendte bud og hentet henne, og hun kom til ham, og han lå med henne. Hun hadde nettopp renset seg etter sin urenhet. Så vendte hun tilbake til sitt hus.
2Men medhustruen var utro mot ham og dro hjem til sin far i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.
4Kongen sa til Amasa: 'Sett sammen Juda-mennene for meg innen tre dager, og vær selv til stede.'
15Batseba bøyde seg og hilste på kongen, og han spurte: 'Hva vil du?'
20Da David vendte hjem for å velsigne sitt hus, kom Mikal, Sauls datter, ut for å møte ham. Hun sa: Hvor ærefull kongen av Israel var i dag som blottet seg i dag for tjenernes slavinner, som en skamløs person blottlegger seg!
21David kom til de to hundre mennene som hadde vært for svake til å følge ham, og som derfor hadde vært igjen ved Besor-elven. De gikk ut for å møte David og folket som var med ham. David nærmet seg folket og hilste dem.
22Men alle onde og retthaverske menn blant dem som fulgte David, sa: Fordi de ikke gikk med oss, vil vi ikke gi dem noe av byttet vi reddet, bortsett fra hver manns kone og barn. La dem ta disse med seg og gå!
17Han ropte på sin tjener og sa: "Kast denne kvinnen ut herfra og lås døren etter henne."
1Kong David var gammel og til årskommen. Selv om de dekket ham til med klær, kunne han ikke holde seg varm.
11David lot verken mann eller kvinne bli ført til Gat i live, for han fryktet at de kunne avsløre ham og si: 'Sånn har David gjort.' Dette var hans skikk så lenge han bodde i filisternes land.
43David hadde også tatt Ahinoam fra Jisreel, og begge ble hans hustruer.
18David reddet alt amalekittene hadde tatt; også sine to hustruer berget David.
5Presten svarte David og sa: ‘Jeg har ikke noe vanlig brød tilgjengelig, men det er hellig brød, hvis tjenerne bare har holdt seg fra kvinner.’
20Absaloms tjenere kom til huset og sa til kvinnen: 'Hvor er Ahimaas og Jonatan?' Hun svarte dem: 'De har krysset vannet.' De lette, men fant dem ikke, og vendte tilbake til Jerusalem.
13David kalte ham til seg og han spiste og drakk foran ham, og David gjorde ham drukken. Ved kveldstid gikk Uria ut og la seg på leiet sammen med sin herres tjenere, men gikk ikke ned til sitt hus.
12Da vendte Davids unge menn tilbake, kom og fortalte ham alt dette.
24David trøstet sin kone Batseba. Han gikk inn til henne og lå med henne, og hun fødte en sønn. Han kalte ham Salomo. Herren elsket ham.
22Så gikk kvinnen til hele folket med sitt kloke råd, og de hogg av hodet til Sjeba, sønn av Bikri, og kastet det til Joab. Da blåste han i hornet, og de spredte seg fra byen, hver mann til sitt telt. Joab vendte tilbake til kongen i Jerusalem.
5Men mennene i Gibea stod opp mot meg og omringet huset om natten. De ville drepe meg, men de voldtok min medhustru, og hun døde.
15Den tid David hadde vært i Edom, og Joab, hærføreren, hadde dratt opp for å begrave de falne og slått alle mannlige edomitter,
1Ved tiden for årets begynnelse, på den tiden kongene drar ut i krig, ledet Joab hæren og herjet landet til ammonittene. Han kom til Rabba og beleiret det, mens David ble værende i Jerusalem. Joab angrep Rabba og ødela byen.