Dommernes bok 20:5
Men mennene i Gibea stod opp mot meg og omringet huset om natten. De ville drepe meg, men de voldtok min medhustru, og hun døde.
Men mennene i Gibea stod opp mot meg og omringet huset om natten. De ville drepe meg, men de voldtok min medhustru, og hun døde.
Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten for min skyld og ville drepe meg. Min medhustru voldtok de, så hun døde.
Da reiste mennene i Gibea seg mot meg, de omringet huset om natten. De tenkte å drepe meg, men min medhustru forgrep de seg på, og hun døde.
Gibeas menn reiste seg mot meg og omringet huset om natten. De ville drepe meg; min medhustru voldtok de, og hun døde.
'Innbyggerne i Gibea omringet meg om natten og ønsket å drepe meg; de voldtok min medhustru, og hun døde.'
Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og hadde til hensikt å drepe meg. Min medhustru ble de voldtatt, slik at hun døde.
De angrep meg, omringet huset om natten, og truet livet mitt; de har voldtatt min medhustru, og hun døde.
Mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten, og ville drepe meg. De krenket min medhustru til hun døde.
Men innbyggerne i Gibea reiste seg imot meg, omringet huset om natten med onde hensikter, og de ønsket å drepe meg; de mishandlet min medhustru så hun døde.
Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og ønsket å drepe meg; min medhustru misbrukte de, så hun døde.
Men mennene i Gibeah reiste seg mot meg og beleiret huset mitt om natten; de planla å drepe meg, og de tvang min bihustru så hardt at hun mistet livet.
Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og ønsket å drepe meg; min medhustru misbrukte de, så hun døde.
Men mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og ville drepe meg. De voldtok medhustruen min, og hun døde.
While we were there, the men of Gibeah attacked me. They surrounded the house during the night and intended to kill me. They raped my concubine, and she died.
Og de Mænd i Gibea stode op imod mig og omringede mig i Huset om Natten; de tænkte at ihjelslaae mig, og de have krænket min Medhustru, saa at hun er død.
And the men of Gibeah rose against me, and beset the house round about upon me by night, and thought to have slain me: and my concubine have they forced, that she is dead.
Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten og tenkte å drepe meg; og min medhustru har de krenket, så hun døde.
And the men of Gibeah rose against me, and surrounded the house by night, and thought to have killed me; and my concubine they forced, that she is dead.
And the men of Gibeah rose against me, and beset the house round about upon me by night, and thought to have slain me: and my concubine have they forced, that she is dead.
Mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten; de hadde til hensikt å drepe meg, men de overfalt min medhustru, og hun døde.
Da reiste mennene i Gibea seg mot meg og omringet huset om natten. De ønsket å drepe meg, men min medhustru fornedret de, og hun døde.
Og mennene i Gibea reiste seg mot meg, omringet huset om natten; de hadde til hensikt å drepe meg, men de krenket min medhustru, og hun døde.
Og mennene i Gibea kom imot meg og omringet huset om natten; de ville ta livet av meg, og min medhustru ble mishandlet av dem og er død.
then the cytesins of Gibea gat them vp agaynst me, and compased me aboute in the house by night, and thoughte to slaye me, and defyled my cocubyne, so that she dyed:
And the men of Gibeah arose against me, and beset the house round about vpon mee by night, thinking to haue slaine me, and haue forced my concubine that she is dead.
And the men of Gibea rose against me, and beset the house rounde about vpon me by night, & thought to haue slayne me, and my concubyne haue they forced, that she is dead.
And the men of Gibeah rose against me, and beset the house round about upon me by night, [and] thought to have slain me: and my concubine have they forced, that she is dead.
The men of Gibeah rose against me, and beset the house round about me by night; me they thought to have slain, and my concubine they forced, and she is dead.
and rise against me do the masters of Gibeah -- and they go round the house against me by night -- me they thought to slay, and my concubine they have humbled, and she dieth;
And the men of Gibeah rose against me, and beset the house round about me by night; me they thought to have slain, and my concubine they forced, and she is dead.
And the men of Gibeah rose against me, and beset the house round about me by night; me they thought to have slain, and my concubine they forced, and she is dead.
And the townsmen of Gibeah came together against me, going round the house on all sides by night; it was their purpose to put me to death, and my servant-wife was violently used by them and is dead.
The men of Gibeah rose against me, and surrounded the house by night. They thought to have slain me, and they forced my concubine, and she is dead.
The leaders of Gibeah attacked me and at night surrounded the house where I was staying. They wanted to kill me; instead they abused my concubine so badly that she died.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Benjamin-sønnene hørte at Israels barn hadde kommet opp til Mispa. Da sa Israels barn: 'Fortell, hvordan skjedde denne onde handlingen?'
4Så svarte den levittiske mannen, levitten som var gift med den myrdede kvinnen, og sa: 'Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru for å overnatte der.'
6Så tok jeg min medhustru, kuttet henne opp i deler og sendte deler til alle områdene i Israels arv, for de har gjort en skamløs og nedrig handling i Israel.
22Mens de moret seg, omringet folket i byen, onde menn, huset og banket på døren. De ropte til den gamle mannen, husets herre: ‘Ta ut mannen som kom til ditt hus, så vi kan ha omgang med ham.’
23Da gikk husets herre ut til dem og sa: ‘Nei, brødre, gjør ikke noe ondt! Dette mannen har kommet til mitt hus. Gjør ikke denne skammelige handlingen.’
24‘Se, her er min jomfrudatter og hans medhustru. La meg bringe dem ut til dere nå. Misbruk dem og gjør med dem som dere synes best. Men mot denne mannen må dere ikke gjøre noe skamfullt.’
25Men mennene ville ikke høre på ham. Så tok mannen medhustruen sin og sendte henne ut til dem. De hadde omgang med henne og mishandlet henne hele natten til morgenen. Ved morgengry lot de henne gå.
26Ved daggry kom kvinnen og falt ved inngangen til huset hvor hennes herre var, og hun ble liggende der til det ble lyst.
27Hennes herre stod opp om morgenen, åpnet husdøren og gikk ut for å dra sin vei. Der lå hans medhustru ved inngangen til huset med hendene på terskelen.
28Han sa til henne: ‘Stå opp, la oss dra!’ Men det var ingen som svarte. Da tok han henne opp på eselet, stod opp og dro hjem.
29Da han kom hjem, tok han en kniv, tok tak i sin medhustru og delte henne i tolv deler og sendte dem til alle Israels grenser.
30Alle som så det, sa: ‘Slikt har aldri hendt eller blitt sett fra den dagen Israels barn dro opp fra landet Egypt til i dag. Tenk over det, rådfør dere og tal.’
30På den tredje dagen dro Israels barn opp mot Benjamins barn og stilte seg opp mot Gibea som tidligere.
31Benjamin-sønnene gikk ut mot folket, ble lokket bort fra byen og begynte å slå noen av folket, omtrent tredve menn av Israel, langs veien som en fører til Betel og en til Gibea ute på marken.
32Benjamin-sønnene sa: 'De er slått som før.' Men Israels barn sa: 'La oss løpe og trekke dem bort fra byen til veiene.'
34Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom rett frem mot Gibea, og striden ble hard. Benjamin-sønnene visste ikke at ulykken kom over dem.
35Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn ødela på den dagen tjue-fem tusen og ett hundre menn fra Benjamin, alle var væpnet med sverd.
36Benjamin-sønnene så at de var slått. Israels menn ga rom til Benjamin, fordi de stolte på bakholderne de hadde satt rundt Gibea.
37Bakholdsmennene skyndte seg og angrep Gibea, og de bakholdsfolkene slo hele byen med sverdets egg.
9Dette er hva vi skal gjøre med Gibea: Vi skal trekke lodd over den.'
10Vi skal ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av titusen, for å hente forsyninger til folket, slik at de kan gjøre mot Gibea i Benjamin det som tilsvarer all den ondskapen de har gjort i Israel.'
11Så samlet alle Israels menn seg mot byen, samstemt som én mann.
12Israels stammer sendte menn til alle Benjamin-stammene og sa: 'Hva er denne ondskapen som har skjedd blant dere?'
13Overgi de onde mennene i Gibea, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel.' Men Benjamin-sønnene ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
14Benjamin-sønnene samlet seg i stedet fra sine byer til Gibea for å gå til strid mot Israels barn.
9Da mannen, med sin medhustru og tjener, skulle dra, sa svigerfaren, pikens far: ‘Nå som dagen går mot kveld, overnatt her. Bli her i kveld, så kan dere reise tidlig i morgen.’
10Men mannen ville ikke overnatte. Han dro videre og kom til Jebus (som nå er Jerusalem) med to salte esler og sin medhustru.
11Da de nærmet seg Jebus, og dagen var nesten over, sa tjeneren til sin herre: ‘La oss stanse her i Jebusitebyen og bli natten over der.’
13Han sa videre til tjeneren: ‘Kom, la oss prøve å nå Gibea eller Rama for å overnatte der.’
14Så gikk de videre, og solen gikk ned da de nådde Gibea, som tilhørte Benjamin.
15De gikk inn i byen og satte seg på torget, men ingen tok dem inn i sitt hus for natten.
16Om kvelden kom en gammel mann fra sitt arbeid på åkeren. Han var fra Efraim-fjellene og bodde i Gibea, men folket i byen var benjaminitter.
1På den tiden var det ingen konge i Israel. En levitt som bodde langt oppe i Efraim-fjellene tok seg en medhustru fra Betlehem i Juda.
2Men medhustruen var utro mot ham og dro hjem til sin far i Betlehem i Juda. Der ble hun i fire måneder.
19Så drog Israels barn opp tidlig om morgenen og slo leir ved Gibea.
20Israels menn dro ut til strid mot Benjamin og stilte seg opp i slagorden mot dem ved Gibea.
21Benjamin-sønnene kom ut fra Gibea og slo omkull på denne dagen tjue-to tusen menn av Israels barn.
25Og Benjamin dro ut mot dem fra Gibea på den andre dagen og slo omkull i Israel igjen åtte-atten tusen menn, alle disse var væpnet med sverd.
39Da Israels menn snudde seg i kampen, begynte Benjamin å slå angrepne i Israel, omtrent tredve menn, og sa: 'De er slått som i den første kampen.'
2424. da skal dere føre dem begge ut til byporten og steine dem til døde. Jenta fordi hun ikke ropte om hjelp i byen, og mannen fordi han har vanæret sin nabos forlovede. Slik skal du rydde det onde ut fra blant dere.
2525. Men hvis noen finner den forlovede jomfruen ute på marken, og mannen griper henne og ligger med henne, da skal bare mannen som lå med henne dø.
41Israels menn vendte tilbake, og Benjamin ble forferdet, for de så at ulykken hadde rammet dem.
42Så vendte de foran Israels menn mot veien til ørkenen, men striden innhentet dem, og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant dem.
43De omringet Benjamin, forfulgte dem og trampet dem ned fra Nohah til øst for Gibea.
2727. For han fant henne ute på marken, og den forlovede jomfruen ropte om hjelp, men det var ingen som hørte henne og hjalp henne.
16De eldste i menigheten sa: 'Hva skal vi gjøre for dem som er igjen uten koner siden kvinnene i Benjamin er blitt utryddet?'
45De vendte og flyktet mot ørkenen til Rimmons klippe. Langs veien samlet de opp fem tusen av dem og forfulgte dem til Gidom, og drepte to tusen av dem.
2121. da skal de føre jenta til døren til hennes fars hus, og mennene i hennes by skal steine henne til døde. Hun har gjort en skammelig handling i Israel ved å drive hor i sin fars hus. Slik skal du rydde det onde ut fra blant dere.
48Israels menn vendte tilbake til Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, fra byen til dyrene og alt hva de fant. Og alle byene de kom over, satte de i brann.
5Og da byporten skulle stenges ved mørkets frembrudd, gikk mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk hen. Skynd dere etter dem, så tar dere dem igjen!»