Dommernes bok 21:16
De eldste i menigheten sa: 'Hva skal vi gjøre for dem som er igjen uten koner siden kvinnene i Benjamin er blitt utryddet?'
De eldste i menigheten sa: 'Hva skal vi gjøre for dem som er igjen uten koner siden kvinnene i Benjamin er blitt utryddet?'
Da sa de eldste i forsamlingen: Hva skal vi gjøre for koner til dem som er igjen, siden kvinnene er utryddet blant Benjamin?
Da sa forsamlingens eldste: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får kvinner? For kvinner er blitt utryddet i Benjamin.
De eldste i forsamlingen sa: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de får koner? For kvinnene er blitt utryddet fra Benjamin.
De eldste i menigheten sa: 'Hva skal vi gjøre for kvinner til de som er igjen, siden det ikke finnes kvinner i Benjamin?'
Menighetens eldste sa: Hva skal vi gjøre for kvinnene til de overlevende, for kvinnene er utslettet fra Benjamin?
Da sa de eldre: Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden kvinnene er blitt utryddet fra Benjamin?
Eldstene spurte: Hva skal vi gjøre for de som er igjen, så de kan få hustruer?
De eldste i menigheten sa: Hva skal vi gjøre for å skaffe hustruer til dem som er igjen, siden de kvinner som levde, er utryddet fra Benjamin?
Da sa de eldste i menigheten: Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden kvinnene er ødelagt ut av Benjamin?
Da sa forsamlingens eldste: «Hvordan skal vi sikre hustruer til de som er igjen, når kvinnene blant Benjamin er blitt utslettet?»
Da sa de eldste i menigheten: Hvordan skal vi skaffe koner til de som er igjen, siden kvinnene er ødelagt ut av Benjamin?
Forsamlingens eldste sa: Hva skal vi gjøre for å skaffe koner til dem som er igjen, siden kvinnene i Benjamin er utryddet?
The elders of the assembly said, 'What shall we do for wives for those who remain, since the women of Benjamin have been destroyed?'
Og Menighedens Ældste sagde: Hvad skulle vi gjøre ved de Overblevne, at (de kunne faae) Hustruer? thi Qvinderne af Benjamin ere ødelagte.
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Da sa menighetens eldste: Hvordan skal vi skaffe hustruer til dem som er igjen, når kvinnene er utryddet fra Benjamin?
Then the elders of the congregation said, What shall we do for wives for those who remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Da sa de eldste i forsamlingen: Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, når kvinnene er utryddet fra Benjamin?
De eldste i forsamlingen sa: «Hva skal vi gjøre med de som er igjen for at de skal få hustruer, siden kvinnene er ødelagt i Benjamin?»
Da sa de eldste i forsamlingen: Hvordan skal vi skaffe koner til dem som er igjen, når kvinnene er utryddet ut av Benjamin?
De ansvarlige mennene i forsamlingen sa: Hva skal vi gjøre angående koner for dem som er igjen, siden kvinnene i Benjamin er døde?
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
And the Elders of the congregacio sayde: What wil we do, that the remnaunt maye haue wyues also? for the weme in Ben Iamin are destroied,
Therefore the Elders of the Congregation said, How shall we doe for wiues to the remnant? for the women of Beniamin are destroyed.
And then the elders of the congregation, sayd: What shall we do to the remnaunt of them, to get them wiues? seyng all the women of Beniamin are destroyed?
¶ Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for those who remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
And the elders of the company say, `What do we do to the remnant for wives -- for the women have been destroyed out of Benjamin?'
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Then the elders of the congregation said, How shall we do for wives for them that remain, seeing the women are destroyed out of Benjamin?
Then the responsible men of the meeting said, What are we to do about wives for the rest of them, seeing that the women of Benjamin are dead?
Then the elders of the congregation said, "How shall we provide wives for those who remain, since the women are destroyed out of Benjamin?"
The leaders of the assembly said,“How can we find wives for those who are left? After all, the Benjaminite women have been wiped out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Israels barn angret på sine brødre, Benjamins stamme. De sa: 'I dag er en stamme hugget av fra Israel.'
7'Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de kan få koner? Vi har jo sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre som koner.'
8De sa: 'Er det noen av Israels stammer som ikke kom opp til Herren i Mispa?' Og se, ingen fra Jabesj-Gilead hadde kommet til leiren til forsamlingen.
17De sa: 'Benjamin må få arvinger, slik at en stamme i Israel ikke blir slettet ut.'
18Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: 'Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.'
10Menigheten sendte tolv tusen krigere dit med ordre om å dra av sted og slå ned innbyggerne i Jabesj-Gilead med sverd, også kvinner og barn.
11Dette er hva dere skal gjøre: Utrydd hver mann og hver kvinne som har kjent en mann ved å ligge med ham.
12De fant blant innbyggerne i Jabesj-Gilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent noen mann ved samleie, og de førte dem til leiren i Sjilo i Kanaans land.
13Hele menigheten sendte bud til Benjamins barn, som var ved Rimon-klippen, og tilbød dem fred.
14Benjamin vendte tilbake på den tiden, og de ga dem de kvinnene de hadde spart fra Jabesj-Gilead, men det var ikke nok for dem.
15Folket sørget over Benjamin, fordi Herren hadde laget et hull i Israels stammer.
20De befalte Benjamin: 'Gå og legg dere på lur i vingårdene.'
21Når dere ser Sjilos døtre komme ut for å danse, kom ut fra vingårdene, og hver av dere skal fange seg en kone blant Sjilos døtre, og dra hjem til Benjamins land.
22Når fedrene eller brødrene deres kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: 'Vis nåde for dem, for vi har ikke gitt dem noen kone i krigen, og dere har ikke skyld her heller.'
23Benjamins barn gjorde slik og tok seg koner ut fra jentene som danset. Deretter dro de tilbake til sin arv, bygde opp byene og bodde i dem.
24Israelittene dro bort derfra på den tiden, hver mann til sin stamme og sin slekt. De dro derfra hver til sin arv.
1Mennene i Israel hadde sverget i Mispa og sagt: 'Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme som kone.'
2Folket kom til Betel og ble der til kvelden for Herrens ansikt. De ropte høyt og gråt bittert.
3Benjamin-sønnene hørte at Israels barn hadde kommet opp til Mispa. Da sa Israels barn: 'Fortell, hvordan skjedde denne onde handlingen?'
4Så svarte den levittiske mannen, levitten som var gift med den myrdede kvinnen, og sa: 'Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, jeg og min medhustru for å overnatte der.'
5Men mennene i Gibea stod opp mot meg og omringet huset om natten. De ville drepe meg, men de voldtok min medhustru, og hun døde.
12Israels stammer sendte menn til alle Benjamin-stammene og sa: 'Hva er denne ondskapen som har skjedd blant dere?'
13Overgi de onde mennene i Gibea, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel.' Men Benjamin-sønnene ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
14Benjamin-sønnene samlet seg i stedet fra sine byer til Gibea for å gå til strid mot Israels barn.
15Den dagen ble Benjamin-sønnene stilt opp, totalt tjueseks tusen menn væpnet med sverd, i tillegg til de syv hundre utvalgte mennene fra Gibea.
25Og Benjamin dro ut mot dem fra Gibea på den andre dagen og slo omkull i Israel igjen åtte-atten tusen menn, alle disse var væpnet med sverd.
9Dette er hva vi skal gjøre med Gibea: Vi skal trekke lodd over den.'
10Vi skal ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av titusen, for å hente forsyninger til folket, slik at de kan gjøre mot Gibea i Benjamin det som tilsvarer all den ondskapen de har gjort i Israel.'
39Da Israels menn snudde seg i kampen, begynte Benjamin å slå angrepne i Israel, omtrent tredve menn, og sa: 'De er slått som i den første kampen.'
31Benjamin-sønnene gikk ut mot folket, ble lokket bort fra byen og begynte å slå noen av folket, omtrent tredve menn av Israel, langs veien som en fører til Betel og en til Gibea ute på marken.
32Benjamin-sønnene sa: 'De er slått som før.' Men Israels barn sa: 'La oss løpe og trekke dem bort fra byen til veiene.'
17Nå må dere drepe alle guttebarn og alle kvinner som har vært sammen med en mann.
18Men alle jenter som ikke har vært sammen med en mann, kan dere la leve for dere selv.
20Israels menn dro ut til strid mot Benjamin og stilte seg opp i slagorden mot dem ved Gibea.
21Benjamin-sønnene kom ut fra Gibea og slo omkull på denne dagen tjue-to tusen menn av Israels barn.
15Moses sa til dem: «Har dere latt alle kvinnene leve? »
35Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn ødela på den dagen tjue-fem tusen og ett hundre menn fra Benjamin, alle var væpnet med sverd.
36Benjamin-sønnene så at de var slått. Israels menn ga rom til Benjamin, fordi de stolte på bakholderne de hadde satt rundt Gibea.
48Israels menn vendte tilbake til Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, fra byen til dyrene og alt hva de fant. Og alle byene de kom over, satte de i brann.
41Israels menn vendte tilbake, og Benjamin ble forferdet, for de så at ulykken hadde rammet dem.
42Så vendte de foran Israels menn mot veien til ørkenen, men striden innhentet dem, og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant dem.
16Om kvelden kom en gammel mann fra sitt arbeid på åkeren. Han var fra Efraim-fjellene og bodde i Gibea, men folket i byen var benjaminitter.
21«Disse mennene vil leve i fred med oss. La dem bosette seg i landet og handle der, for landet er stort nok for dem. Vi kan ta deres døtre som koner, og vi kan gi våre døtre til dem.
17Og Israels barn, unntatt Benjamin, telte fire hundre tusen menn væpnet med sverd, alle var erfarne krigere.
14La våre ledere handle på vegne av hele forsamlingen. La alle i våre byer som har tatt fremmede kvinner, møte til fastsatte tider sammen med byens eldste og dommere, til vår Guds vredes glød over denne saken har gått bort fra oss.
361:36 Fra Benjamins barn, deres avkom etter deres familier og fedrenehus, oppskrevet med navnene, hver mann fra tjueårsalderen og oppover, alle som kunne gå til krig.
21Da svarte rubenittene, gadittene og halve Manasse-stammen Israels familiehøvdinger og sa:
6Ta koner og få sønner og døtre. Ta koner for deres sønner og gi deres døtre til ektemenn, så de kan føde sønner og døtre. Bli mange der, ikke bli færre.
21Derfor skal du gi deres barn til sulten og overgi dem til sverdet. La deres koner bli enker og barnløse, og la deres menn bli drept, deres unge menn falle for sverdet i krigen.