Dommernes bok 21:6
Israels barn angret på sine brødre, Benjamins stamme. De sa: 'I dag er en stamme hugget av fra Israel.'
Israels barn angret på sine brødre, Benjamins stamme. De sa: 'I dag er en stamme hugget av fra Israel.'
Da angret israelittene det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme skåret av fra Israel.
Israels sønner hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er én stamme av Israel blitt avskåret.
Israelittene hadde medynk med Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme blitt avskåret fra Israel.
Israels barn følte stor medlidenhet for sin bror Benjamin og sa: 'I dag har en stamme blitt utryddet fra Israel, og vi kan ikke stå passive mens vår bror lider.'
Israels barn angret seg for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme skåret bort fra Israel.
Og Israels barn sørget for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme borte fra Israel.
Israels barn angret det som hadde skjedd med Benjamin, deres bror, og sa: I dag er en stamme tatt vekk fra Israel.
Israelittene følte sorg for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme blitt revet bort fra Israel.
Og Israels barn angret på Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme kuttet ut fra Israel.
Og israelittene angret over Benjamin, sin bror, og sa: «I dag er en stamme kuttet ut av Israel.»
Og Israels barn angret på Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme kuttet ut fra Israel.
Israelittene sørget over Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme av Israel blitt avskåret.
The Israelites grieved for Benjamin, their brother, and said, 'Today one tribe has been cut off from Israel.'
Og det angrede Israels Børn over Benjamin, deres Broder, og de sagde: Idag er een Stamme afhuggen af Israel.
And the children of Israel repented them for Benjamin their brother, and said, There is one tribe cut off from Israel this day.
Israels barn angret på det som hadde hendt Benjamin, deres bror, og sa: I dag er én stamme avskåret fra Israel.
And the children of Israel felt sorry for Benjamin their brother, and said, Today one tribe is cut off from Israel.
And the children of Israel repented them for Benjamin their brother, and said, There is one tribe cut off from Israel this day.
Israels barn angret for Benjamin, sin bror, og sa: I dag er en stamme hogd av fra Israel.
Israels sønner angret over Benjamin, sin bror, og sa: «I dag er én stamme blitt avskåret fra Israel.
Israels barn angret på Benjamin, sin bror, og sa: En stamme er i dag kuttet av fra Israel.
Israels barn ble grepet av medfølelse for Benjamin, deres bror, og sa: I dag er en stamme blitt avskåret fra Israel.
And the children of Israel were sory for BenIamin their brother, and sayde: This daye is there one trybe lesse in Israel.
And the children of Israel were sory for Beniamin their brother, & said, There is one tribe cut off from Israel this day.
And the children of Israel had pitie on Beniamin their brethren, and sayde: There is one tribe cut of from Israel this day:
And the children of Israel repented them for Benjamin their brother, and said, There is one tribe cut off from Israel this day.
The children of Israel repented them for Benjamin their brother, and said, There is one tribe cut off from Israel this day.
And the sons of Israel repent concerning Benjamin their brother, and say, `There hath been to-day cut off one tribe from Israel,
And the children of Israel repented them for Benjamin their brother, and said, There is one tribe cut off from Israel this day.
And the children of Israel repented them for Benjamin their brother, and said, There is one tribe cut off from Israel this day.
And the children of Israel were moved with pity for Benjamin their brother, saying, Today one tribe has been cut off from Israel.
The children of Israel grieved for Benjamin their brother, and said, "There is one tribe cut off from Israel this day.
The Israelites regretted what had happened to their brother Benjamin. They said,“Today we cut off an entire tribe from Israel!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12De fant blant innbyggerne i Jabesj-Gilead fire hundre unge jomfruer som ikke hadde kjent noen mann ved samleie, og de førte dem til leiren i Sjilo i Kanaans land.
13Hele menigheten sendte bud til Benjamins barn, som var ved Rimon-klippen, og tilbød dem fred.
14Benjamin vendte tilbake på den tiden, og de ga dem de kvinnene de hadde spart fra Jabesj-Gilead, men det var ikke nok for dem.
15Folket sørget over Benjamin, fordi Herren hadde laget et hull i Israels stammer.
16De eldste i menigheten sa: 'Hva skal vi gjøre for dem som er igjen uten koner siden kvinnene i Benjamin er blitt utryddet?'
17De sa: 'Benjamin må få arvinger, slik at en stamme i Israel ikke blir slettet ut.'
18Men vi kan ikke gi dem koner av våre døtre, for Israels barn har sverget og sagt: 'Forbannet være den som gir en kone til Benjamin.'
7'Hva skal vi gjøre for dem som er igjen, så de kan få koner? Vi har jo sverget ved Herren at vi ikke vil gi dem noen av våre døtre som koner.'
8De sa: 'Er det noen av Israels stammer som ikke kom opp til Herren i Mispa?' Og se, ingen fra Jabesj-Gilead hadde kommet til leiren til forsamlingen.
1Mennene i Israel hadde sverget i Mispa og sagt: 'Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamins stamme som kone.'
2Folket kom til Betel og ble der til kvelden for Herrens ansikt. De ropte høyt og gråt bittert.
3De sa: 'Hvorfor, Herre, Israels Gud, har dette skjedd i Israel, at i dag mangler Israel en stamme?'
5Israels barn sa: 'Hvem av alle Israels stammer kom ikke opp til Herren i Mispa?' For det var blitt tatt en stor ed for dem som ikke kom opp til Herren i Mispa, og det sa: 'De skal dø.'
10Vi skal ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av titusen, for å hente forsyninger til folket, slik at de kan gjøre mot Gibea i Benjamin det som tilsvarer all den ondskapen de har gjort i Israel.'
11Så samlet alle Israels menn seg mot byen, samstemt som én mann.
12Israels stammer sendte menn til alle Benjamin-stammene og sa: 'Hva er denne ondskapen som har skjedd blant dere?'
13Overgi de onde mennene i Gibea, så vi kan henrette dem og fjerne ondskapen fra Israel.' Men Benjamin-sønnene ville ikke høre på sine brødre, Israels barn.
14Benjamin-sønnene samlet seg i stedet fra sine byer til Gibea for å gå til strid mot Israels barn.
15Den dagen ble Benjamin-sønnene stilt opp, totalt tjueseks tusen menn væpnet med sverd, i tillegg til de syv hundre utvalgte mennene fra Gibea.
3Benjamin-sønnene hørte at Israels barn hadde kommet opp til Mispa. Da sa Israels barn: 'Fortell, hvordan skjedde denne onde handlingen?'
20De befalte Benjamin: 'Gå og legg dere på lur i vingårdene.'
21Når dere ser Sjilos døtre komme ut for å danse, kom ut fra vingårdene, og hver av dere skal fange seg en kone blant Sjilos døtre, og dra hjem til Benjamins land.
22Når fedrene eller brødrene deres kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: 'Vis nåde for dem, for vi har ikke gitt dem noen kone i krigen, og dere har ikke skyld her heller.'
23Benjamins barn gjorde slik og tok seg koner ut fra jentene som danset. Deretter dro de tilbake til sin arv, bygde opp byene og bodde i dem.
24Israelittene dro bort derfra på den tiden, hver mann til sin stamme og sin slekt. De dro derfra hver til sin arv.
21Da svarte rubenittene, gadittene og halve Manasse-stammen Israels familiehøvdinger og sa:
23Så dro Israels barn opp og gråt foran Herren til kvelden, og spurte Herren: 'Skal vi igjen gå til strid mot Benjamin-sønnene, vår bror?' Herren svarte: 'Gå opp mot dem.'
24Så nærmet Israels barn seg Benjamin-sønnene på den andre dagen.
25Og Benjamin dro ut mot dem fra Gibea på den andre dagen og slo omkull i Israel igjen åtte-atten tusen menn, alle disse var væpnet med sverd.
30På den tredje dagen dro Israels barn opp mot Benjamins barn og stilte seg opp mot Gibea som tidligere.
31Benjamin-sønnene gikk ut mot folket, ble lokket bort fra byen og begynte å slå noen av folket, omtrent tredve menn av Israel, langs veien som en fører til Betel og en til Gibea ute på marken.
32Benjamin-sønnene sa: 'De er slått som før.' Men Israels barn sa: 'La oss løpe og trekke dem bort fra byen til veiene.'
39Da Israels menn snudde seg i kampen, begynte Benjamin å slå angrepne i Israel, omtrent tredve menn, og sa: 'De er slått som i den første kampen.'
20Samuel lot alle Israels stammer komme fram, og lottet falt på Benjamins stamme.
19Så drog Israels barn opp tidlig om morgenen og slo leir ved Gibea.
20Israels menn dro ut til strid mot Benjamin og stilte seg opp i slagorden mot dem ved Gibea.
21Benjamin-sønnene kom ut fra Gibea og slo omkull på denne dagen tjue-to tusen menn av Israels barn.
41Israels menn vendte tilbake, og Benjamin ble forferdet, for de så at ulykken hadde rammet dem.
42Så vendte de foran Israels menn mot veien til ørkenen, men striden innhentet dem, og de som kom ut av byene ødela dem midt iblant dem.
35Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels barn ødela på den dagen tjue-fem tusen og ett hundre menn fra Benjamin, alle var væpnet med sverd.
36Benjamin-sønnene så at de var slått. Israels menn ga rom til Benjamin, fordi de stolte på bakholderne de hadde satt rundt Gibea.
15De kom til rubenittene, gadittene og halve Manasse-stammen i Gilead og talte til dem:
21Da sa de til hverandre: Sandelig, vi er skyldige angående vår bror; vi så hans sjels nød da han bønnfalt oss, men vi lyttet ikke. Derfor er denne nøden kommet over oss.
7Dette var ondt i Guds øyne, så han slo Israel.
48Israels menn vendte tilbake til Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, fra byen til dyrene og alt hva de fant. Og alle byene de kom over, satte de i brann.
371:37 Antall menn fra Benjamins stamme var trettifem tusen fire hundre.
17Og Israels barn, unntatt Benjamin, telte fire hundre tusen menn væpnet med sverd, alle var erfarne krigere.
36Jakob, deres far, sa til dem: Dere har gjort meg barnløs. Josef er ikke mer, Simeon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin. Alt dette kommer over meg.