2 Krønikebok 7:3
Alle Israels barn så ilden komme ned og Herrens herlighet over huset. De falt ned med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og takket Herren, for han er god, hans miskunn varer til evig tid.
Alle Israels barn så ilden komme ned og Herrens herlighet over huset. De falt ned med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og takket Herren, for han er god, hans miskunn varer til evig tid.
Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og priste Herren og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.
Alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet. De bøyde seg med ansiktet til jorden på steingulvet, kastet seg ned og priste Herren: «Han er god, hans miskunn varer evig.»
Da alle israelittene så at ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, falt de på kne med ansiktet mot jorden på steingulvet. De tilba og lovet Herren: «For han er god, hans miskunn varer evig.»
Alle Israels barn så ilden falle, og Herrens herlighet var over huset. Da bøyde de seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilbad Herren og lovpriste ham, for han er god, og hans miskunn varer til evig tid.
Da alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet var over huset, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på stenhellen og tilba og priste Herren og sa: "For Han er god; Hans miskunn varer til evig tid."
Og da hele Israels barn så hvordan ilden kom ned, og HERRENS herlighet var over huset, bøyde de seg med ansiktet mot bakken og tilbad, og lovpriste HERREN og sa: For han er god; for hans miskunn varer evig.
Da alle Israels barn så ilden falle ned og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktet mot jorden, tilba og takket Herren, for han er god og hans miskunn varer evig.
Da så alle Israels barn ilden falle ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer evig.
Og da alle israelittene så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på steinbelegget og tilba, og priste Herren, idet de sa: For han er god, hans miskunn varer evig.
Da alle Israels barn så hvordan ilden steg ned og at Herrens herlighet dekket huset, falt de med ansiktene mot jorden på fortauet, tilba og lovpriste Herren, og sa: «For han er god; hans barmhjertighet varer evig.»
Og da alle israelittene så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet over tempelet, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på steinbelegget og tilba, og priste Herren, idet de sa: For han er god, hans miskunn varer evig.
Alle Israels barn så hvordan ilden kom ned og Herrens herlighet hvilte over templet. De bøyde seg ned med ansiktet mot bakken på den flisebelagte golvflaten, tilbad og lovet Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid.
When all the Israelites saw the fire come down and the glory of the LORD on the temple, they bowed down with their faces to the ground on the pavement and worshiped, giving thanks to the LORD, saying, "He is good; His love endures forever."
Der alle Israels Børn saae Ilden nedfalde og Herrens Herlighed over Huset, da bøiede de sig ned med Ansigterne til Jorden mod Gulvet, og tilbade og takkede Herren, at han er god, at hans Miskundhed er evindelig.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, saying, For he is good; for his mercy endureth for ever.
Da hele Israel så hvordan ilden kom ned, og Herrens herlighet over huset, bøyde de seg med ansiktene mot jorden på brolegningen og tilba og priste Herren og sa: «For han er god; hans miskunn varer evig.»
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed with their faces to the ground on the pavement, and worshiped and praised the LORD, saying, For He is good; for His mercy endures forever.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, saying, For he is good; for his mercy endureth for ever.
Alle Israels barn så på da ilden kom ned, og da Yahwehs herlighet var over huset; og de bøyde seg med ansiktet til jorden på steinhellen og tilba, og takket Yahweh, og sa: For han er god; for hans miskunnhet varer evig.
Og alle Israels barn så ilden stige ned og Herrens herlighet over huset. De bøyde seg med ansiktene mot jorden på steinbrolegningen og tilbad og priste Herren, for han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid.
Og alle Israels barn så på da ilden kom ned, og Herrens herlighet var over huset. De bøyde seg med ansiktet mot jorden på steingulvet, tilba, og takket Herren med ordene: «For han er god, for hans miskunn varer evig.»
Og hele Israel så på mens ilden kom ned, og Herrens herlighet var på huset; og de bøyde seg ned på knærne, med ansiktet mot jorden, og tilba og priste Herren og sa: Han er god, for hans miskunn varer til evig tid.
And all the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Jehovah was upon the house; and they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and gave thanks unto Jehovah, [saying], For he is good; for his lovingkindness [endureth] for ever.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, saying, For he is good; for his mercy endureth for ever.
And all the children of Israel sawe the fyre fall downe, and the glory of the LORDE ouer the house: and they fell on their knees wt their faces to the grounde vpon the pauement, and worshipped, and gaue thankes vnto the LORDE, because he is gracious, and because his mercy endureth for euer.
And when all the children of Israel saw the fire, and the glory of the Lord come downe vpon the house, they bowed themselues with their faces to the earth vpon the pauement, and worshipped and praysed the Lord, saying, For he is good, because his mercy lasteth for euer.
And when al the children of Israel saw howe the fire and the glorie of the Lord came downe vpon the house, they fell downe flat vpon their faces to the earth vpon the pauement, and worshipped and confessed vnto the lord, That he is gracious, and that his mercie lasteth euer.
And when all the children of Israel saw how the fire came down, and the glory of the LORD upon the house, they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and praised the LORD, [saying], For [he is] good; for his mercy [endureth] for ever.
All the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Yahweh was on the house; and they bowed themselves with their faces to the ground on the pavement, and worshiped, and gave thanks to Yahweh, [saying], For he is good; for his loving kindness endures for ever.
And all the sons of Israel are looking on the descending of the fire, and the honour of Jehovah on the house, and they bow -- faces to the earth -- on the pavement, and do obeisance, and give thanks to Jehovah, for good, for to the age `is' His kindness.
And all the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Jehovah was upon the house; and they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and gave thanks unto Jehovah, `saying', For he is good; for his lovingkindness `endureth' for ever.
And all the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Jehovah was upon the house; and they bowed themselves with their faces to the ground upon the pavement, and worshipped, and gave thanks unto Jehovah, [saying], For he is good; for his lovingkindness [endureth] for ever.
And all the children of Israel were looking on when the fire came down, and the glory of the Lord was on the house; and they went down on their knees, with their faces to the earth, worshipping and praising the Lord, and saying, He is good; for his mercy is unchanging for ever.
All the children of Israel looked on, when the fire came down, and the glory of Yahweh was on the house; and they bowed themselves with their faces to the ground on the pavement, and worshiped, and gave thanks to Yahweh, [saying], "For he is good; for his loving kindness endures for ever."
When all the Israelites saw the fire come down and the LORD’s splendor over the temple, they got on their knees with their faces downward toward the pavement. They worshiped and gave thanks to the LORD, saying,“Certainly he is good; certainly his loyal love endures!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11De sang vekselvis med lovprisning og takksigelser til Herren, fordi han er god og hans miskunnhet varer til evig tid over Israel. Hele folket ropte høyt med jubelpris til Herren, fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt.
1Da Salomo var ferdig med å be, kom ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofferne. Herrens herlighet fylte huset.
2Prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus, fordi Herrens herlighet fylte Herrens hus.
13det kom et enstemmig lyd fra trompetblåserne og sangerne, som forente seg for å prise og takke HERREN. De løftet opp stemmen sammen med trompetene, cymbalene og de andre musikkinstrumentene mens de priste HERREN og sang: For Han er god, for Hans miskunn varer til evig tid! Da ble huset, det vil si HERRENS tempel, fylt med en sky,
14slik at prestene ikke kunne stå og tjene på grunn av skyen, for HERRENS herlighet fylte Guds hus.
23Moses og Aron gikk inn i møteteltet, og da de kom ut, velsignet de folket. Da åpenbarte Herrens herlighet seg for hele folket.
24En ild kom fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og falt på sine ansikter.
4Kongen og hele folket frembar også slaktoffer for Herrens ansikt.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og jorden, og den slikket opp vannet i grøften.
39Da hele folket så det, falt de på sitt ansikt og sa: «Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!»
1Lov Herren, for han er god, for hans miskunnhet varer evig.
3Så vendte kongen sitt ansikt og velsignet hele forsamlingen av Israel, mens hele forsamlingen av Israel stod.
17Herrens herlighets syn var som en fortærende ild på fjelltoppene for Israels barns øyne.
1Halleluja! Takk Herren, for Han er god, Hans miskunnhet varer evig.
34Takke Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evig.
29Gi takk til Herren, for han er god, for hans miskunn varer til evig tid.
31Folket trodde, og da de hørte at Herren hadde sett til Israels barn og sett deres lidelse, bøyde de seg og tilba.
10Da prestene gikk ut av det hellige, fylte skyen Herrens hus.
11Prestene kunne ikke stå og gjøre tjeneste på grunn av skyen, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
6Prestene sto på sin post, og levittene hadde de musikkinstrumentene som David, kongen, hadde laget for å prise Herren, fordi hans miskunn varer til evig tid. David lovsang med dem, og prestene blåste i trompetene mens hele Israel sto.
7Herrens nådegjerninger vil jeg minnes, Herrens prisverdige gjerninger, alt det Herren har gjort for oss, den store godhet mot Israels hus, som han har gjort etter sin barmhjertighet og etter sin store nåde.
29Da offeret var fullført, knelte kongen og alle som var til stede hos ham, og de tilbad.
30Kong Hiskia og lederne befalte levittene å prise Herren med ordene fra David og seeren Asaf. De priste med glede, bøyde seg og tilbad.
1Pris Herren, for han er god, evig varer hans miskunn.
18Josjafat bøyde seg med ansiktet til jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren for å tilbe Herren.
6Himlene forkynner hans rettferdighet, og alle folk ser hans herlighet.
1Gi takk til Herren, for han er god, for hans miskunn varer til evig tid.
2La Israel nå si: Hans miskunn varer til evig tid.
3La Arons hus nå si: Hans miskunn varer til evig tid.
3De ropte til hverandre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren hærskarenes Gud; hele jorden er full av hans herlighet.
6Esra priste Herren, den store Gud, og hele folket svarte: 'Amen, amen,' mens de løftet hendene sine. De bøyde seg og tilba Herren med ansiktet mot jorden.
3Lovpris Herren, for Herren er god! Syng lovsanger til Hans navn, for det er herlig.
14Så vendte kongen ansiktet og velsignet hele Israels menighet, og hele Israels menighet stod.
2For hans miskunn er mektig over oss, og Herrens sannhet varer til evig tid. Halleluja!
36Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet til evighet! Og alt folket sa: 'Amen!' og priste Herren.
6Moses og Aron forlot menigheten og gikk til inngangen til møteteltet. De falt på sitt ansikt, og Herrens herlighet viste seg for dem.
10Men hele menigheten sa at de skulle steines. Da viste Herrens herlighet seg ved telthelligdommen for alle Israels barn.
11Og førte Israel ut fra dem, evig varer hans miskunn.
14Han sa: 'Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg i himmelen eller på jorden, du som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer foran deg av hele sitt hjerte.
10Hele folket så skyens søyle stå ved inngangen til teltet, og alle reiste seg og bøyde seg, hver mann ved inngangen til sitt telt.
27Høyhet og herlighet er for hans åsyn, styrke og glede er på hans sted.
2Måtte Herrens navn være velsignet fra nå av og til evig tid.
3Fra solens oppgang til dens nedgang er Herrens navn høylovet.
27Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket, og deres bønn ble hørt, og deres bønner nådde opp til hans hellige bolig i himmelen.
8Moses skyndte seg å bøye seg til jorden og tilbe.
5Levitter sa: Stå opp og velsigne Herren deres Gud fra evighet til evighet! La dem velsigne ditt herlige navn, som er opphøyet over all velsignelse og pris.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har gitt kongen et hjerte til å ære Herrens hus i Jerusalem.
20David sa til hele forsamlingen: «Pris nå Herren deres Gud.» Og hele forsamlingen priste Herren, sine fedres Gud, og de bøyde seg ned og tilba Herren og kongen.
3Prakt og herlighet er Hans verk, og Hans rettferdighet står fast for alltid.
10De så Israels Gud, og under hans føtter var det noe som så ut som et gulv av safirstein, klart som himmelen selv.