2 Samuelsbok 1:24
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i purpur og pynt, som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i purpur og pynt, som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen og i prakt, som satte gullpryd på klærne deres.
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen med prakt og satte gullpryd på klærne deres.
Israels døtre, gråt over Saul – han som kledde dere i skarlagen med prakt, som prydet klærne deres med gull.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen og smykker, som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med herligheter, som satte gullsmykker på deres klær.
Dere døtre av Israel, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen, ga dere herlige pynteartikler og gullpynt på klærne deres.
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere elegant i skarlagen, han som satte prydelser av gull på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen med smykker, som satte guldsmykker på deres klær.
Dere Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med juveler, som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, sørg over Saul, som kledde dere i skarlagen og andre frydigheter, og som smykket kledningene deres med gull.
Dere Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen med juveler, som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, sørg over Saul, han som kledde dere i purpur med prakten, som dekorerte deres klær med gull.
O daughters of Israel, weep for Saul, who clothed you in scarlet and finery, who adorned your garments with ornaments of gold.
I Israels Døttre! græder over Saul, han, som klædte eder stadseligen med Skarlagen, han, som lod sætte Prydelse af Guld paa eders Klæder.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet, with other delights, who put on ornaments of gold upon your apparel.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i skarlagen, med andre fornøyelser, som satte gullsmykker på klærne deres.
You daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet with other delights, who put on ornaments of gold upon your apparel.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet, with other delights, who put on ornaments of gold upon your apparel.
Israels døtre, gråt over Saul, som kledde dere i rødt med prakt, som satte gullprydelser på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, han som kledde dere i skarlagen med herligheter, han som satte gullsmykker på deres klær.
Israels døtre, gråt over Saul, dere som han kledde i skinnende purpur, som satte gullsmykker på deres klær.
Å, Israels døtre, sørg over Saul, han som kledde dere delikat i røde kjortler, med gullpryd på deres klær.
Ye doughters of Israel wepe ouer Saul which clothed yow with purple in pleasures, and decked you with Iewels of golde on youre garmentes.
Yee daughters of Israel, weepe for Saul, which clothed you in skarlet, with pleasures, & hanged ornaments of gold vpon your apparel.
Ye daughters of Israel weepe ouer Saul, which clothed you in scarlet with pleasures, and hanged ornamentes of golde vpon your apparell.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet, with [other] delights, who put on ornaments of gold upon your apparel.
You daughters of Israel, weep over Saul, Who clothed you in scarlet delicately, Who put ornaments of gold on your clothing.
Daughters of Israel! for Saul weep ye, Who is clothing you `in' scarlet with delights. Who is lifting up ornaments of gold on your clothing.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, Who clothed you in scarlet delicately, Who put ornaments of gold upon your apparel.
Ye daughters of Israel, weep over Saul, Who clothed you in scarlet delicately, Who put ornaments of gold upon your apparel.
O daughters of Israel, have sorrow for Saul, by whom you were delicately clothed in robes of red, with ornaments of gold on your dresses.
You daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet delicately, who put ornaments of gold on your clothing.
O daughters of Israel, weep over Saul, who clothed you in scarlet as well as jewelry, who put gold jewelry on your clothes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Hvordan er de veldige falt midt i slaget! Jonatan ligger drept på dine høyder.
26Jeg sørger over deg, Jonatan, min bror. Dypt var du elsket av meg, din kjærlighet til meg var underfull, mer enn kvinners kjærlighet.
27Hvordan er de veldige falt, og kampens våpen omkommet!
11Da tok David tak i sine klær og rev dem i stykker, og det gjorde også alle mennene som var med ham.
12De sørget, gråt og fastet til kvelden for Saul og Jonatan, hans sønn, for Herrens folk og for Israels hus, fordi de var falt for sverdet.
17David sang denne klagesangen over Saul og Jonatan, hans sønn,
19«Din prakt, Israel, ligger drept på dine høyder. Hvordan er de veldige falt!
20Forkynn det ikke i Gat, meld det ikke i Askelons gater, ellers vil filisternes døtre glede seg, de uomskårne datter jubler.
21Høyder i Gilboa, la det ikke regne eller dugge på dere, la det ikke være åkrer som bærer offergaver! For der ble de veldiges skjold vraket, Sauls skjold, som ikke lenger blir salvet med olje.
22Fra de drepte og mektiges blod vendte Jonatans bue aldri tilbake, og Sauls sverd kom aldri tomt tilbake.
23Saul og Jonatan, elsket og kjære i livet, døde de var heller ikke atskilt. De var raskere enn ørner og sterkere enn løver.
4David spurte: «Hva har skjedd? Fortell meg.» Han svarte: «Folket flyktet fra slaget, og mange falt og døde. Saul og Jonatan, hans sønn, er også døde.»
5David spurte den unge mannen som hadde fortalt ham dette: «Hvordan vet du at Saul og Jonatan er døde?»
31David sa til Joab og til hele folket som var med ham: «Riv deres klær i stykker, ta på sekkestrie, og sørg foran Abner.» Og kong David fulgte etter båren.
1Filisterne kjempet mot Israel, og Israels menn flyktet fra filisterne og falt døde på Gilboa-fjellet.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
7Da Israels menn som var på den andre siden av dalen og på den andre siden av Jordan så at Israels menn hadde flyktet og at Saul og hans sønner var døde, forlot de byene sine og flyktet. Filisterne kom da og bosatte seg i dem.
8Neste dag kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans tre sønner falt på Gilboa-fjellet.
9De hogget hodet av ham, tok hans våpen og sendte dem rundt om i filisterland for å bringe bud til deres avgudshus og folket.
10De la hans våpen i Astarot-tempelet og festet kroppen hans på muren i Bet-Sjan.
11Da innbyggerne i Jabesj-Gilead hørte hva filisterne hadde gjort med Saul,
12sto alle våpenføre menn opp, gikk hele natten og tok Sauls og hans sønners lik fra muren i Bet-Sjan. De vendte tilbake til Jabesj og brente dem der.
16Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg. Måtte Han se på saken og forsvare min sak og frikjenne meg fra din hånd.
7Da alle Israels menn som var i dalen så at de hadde flyktet, og at Saul og hans sønner var døde, forlot de sine byer og flyktet, og filisterne kom og bosatte seg i dem.
8Dagen etter kom filisterne for å plyndre de døde, og de fant Saul og hans sønner liggende på Gilboafjellet.
9De tok klærne av ham, tok hans hode og hans våpen og sendte dem rundt i filisternes land for å spre nyheten til sine avguder og til folket.
11Da alle i Jabesj-Gilead hørte alt det filisterne hadde gjort mot Saul,
12reiste alle de sterke menn seg, tok Sauls lik og hans sønners lik og brakte dem til Jabesj, og de begravde deres ben under eiketreet i Jabesj og fastet i syv dager.
4Saul kom til saueinnhegningene ved veien, hvor det var en hule, og han gikk inn for å dekke føttene. David og hans menn satt lenger inne i hulen.
5Davids menn sa til ham: "Dette er dagen som Herren har sagt til deg: 'Se, jeg vil overgi din fiende i dine hender, så du kan gjøre med ham som du finner for godt.'" David reiste seg og skar i hemmelighet av en flik av Sauls kappe.
4Budene kom til Sauls Gibea og fortalte saken til folket. Da brast hele folket ut i gråt.
5Saul kom nettopp hjem fra marken bak oksene sine og spurte: «Hva feiler det folket siden de gråter?» Da fortalte de ham hva mennene i Jabesh hadde sagt.
12Herren, hærskarenes Gud, kalte på den dagen til gråt og sorg, til barbering av hoder og til å bære sekkeklede.
6Da de kom hjem igjen, etter at David hadde slått filisteren, kom kvinnene ut fra alle Israels byer og sang og danset for Saul med tamburiner, glede og musikkinstrumenter.
7Kvinnene sang og ropte: «Saul har slått sine tusener, men David sine titusener.»
30Da ble Saul svært sint på Jonathan og sa til ham: Du opprørske kvinnes sønn! Vet jeg ikke at du har valgt Isais sønn til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?
11Gå ut, Sions døtre, og se kong Salomo med kronen som hans mor satte på ham på hans bryllupsdag, dagen for hans hjertes glede.
1Men du, stem i en klagesang over Israels fyrster.
9Alle dine klær dufter av myrra, aloe og kassia. Fra elfenbenspalasser underholder strengeinstrumenter deg.
30Og du, ødelagte, hva vil du gjøre? Selv om du kler deg i purpur, pryder deg med guldsmykker og maler øynene med sminke, pynter du deg til ingen nytte. Dine elskere forakter deg, de vil søke ditt liv.
4Jonatan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, sammen med sine klær, sitt sverd, sin bue og sitt belte.
3Samuel var død, og hele Israel hadde sørget over ham og begravet ham i Rama, hvor hans hjem var. Saul hadde fjernet åndemanere og spåmenn fra landet.
13Datteren av Tyrus skal komme med gave; de rike blant folket vil søke din gunst.
34«Dine hender var ikke bundet, og dine føtter var ikke lagt i lenker. Som man faller for ugjerningsmenn, falt du.» Og hele folket gråt igjen over ham.
8Sørg som en jomfru kledd i sekkeklær for sin ungdoms brudgom.
2Filisterne forfulgte Saul og hans sønner, og de drepte Jonatan, Abinadab og Malki-Sjua, Sauls sønner.
40Hvert år drar Israels døtre ut i fire dager for å sørge over datteren til Jefta fra Gilead.
25Saul sa: «Si til David at kongen ikke krever noen brudepris, men bare hundre forhud fra filistrene, så han kan få hevn over kongens fiender.» Saul håpet å få David drept av filistrene.
4Da sa Saul til våpenbæreren sin: 'Trekk ditt sverd og stikk meg ned, så ikke disse uomskårne kommer og dreper meg og håner meg.' Men våpenbæreren ville ikke, for han var veldig redd. Da tok Saul sitt eget sverd og kastet seg på det.
4Da folket hørte disse strenge ordene, ble de sørgmodige, og ingen bar sine smykker.