Daniel 3:1
Kong Nebukadnesar laget et bilde av gull. Det var seksti alen høyt og seks alen bredt. Han satte det opp i Dura-sletten i provinsen Babylon.
Kong Nebukadnesar laget et bilde av gull. Det var seksti alen høyt og seks alen bredt. Han satte det opp i Dura-sletten i provinsen Babylon.
Nebukadnesar, kongen, lot lage en gullstatue, seksti alen høy og seks alen bred; han reiste den på Dura-sletten i provinsen Babel.
Nebukadnesar, kongen, laget en billedstøtte av gull, seksti alen høy og seks alen bred; han reiste den på Durasletten i provinsen Babel.
Kong Nebukadnesar gjorde en billedstøtte av gull, seksti alen høy og seks alen bred. Han satte den opp på sletten Dura i provinsen Babylon.
Kong Nebukadnesar laget en gullstatue som var seksti alen høy og seks alen bred. Han reiste den i Dura-dalen i provinsen Babylon.
Kong Nebukadnesar laget en billedstøtte av gull, som var seksti alen høy og seks alen bred. Han satte den opp på Durasletten i provinsen Babylon.
Nebukadnesar, kongen, laget et bilde av gull, som var seksti alen høyt og seks alen bredt. Han satte det opp på sletten i Dura, i Babylon.
Kong Nebukadnesar fikk laget en gullstatue, som var nitti alen høy og seks alen bred. Den ble reist i Dura-dalen i Babel-provinsen.
Kong Nebukadnesar laget en statue av gull, seksti alen høy og seks alen bred, og han reiste den i Dura-dalen i provinsen Babylon.
Kong Nebukadnesar laget en gullstatue som var seksti alen høy og seks alen bred. Han satte den opp i Dura-sletten i provinsen Babylon.
Nebukadnesar, kongen, laget et gullbilde som var seksti alen høyt og seks alen bredt; han satte det opp på Dura-sletten i Babylon-provinsen.
Kong Nebukadnesar laget en gullstatue som var seksti alen høy og seks alen bred. Han satte den opp i Dura-sletten i provinsen Babylon.
Kong Nebukadnesar laget en billedstøtte av gull, seksti alen høy og seks alen bred, og han reiste den på Dura-sletten i provinsen Babylon.
King Nebuchadnezzar made a gold statue, ninety feet high and nine feet wide, and set it up on the plain of Dura in the province of Babylon.
Kong Nebucadnezar lod gjøre et Billede af Guld, tredsindstyve Alen var Høiden derpaa, og sex Alen Bredden derpaa; han lod opreise det i den Dal Dura, i Babels Landskab.
Nebuchadnezzar the king made an image of gold, whose height was threescore cubits, and the breadth thereof six cubits: he set it up in the plain of Dura, in the province of Babylon.
Kongen Nebukadnesar laget en gullstatue som var seksti alen høy og seks alen bred. Han satte den opp på Durasletten i provinsen Babylon.
King Nebuchadnezzar made an image of gold, its height sixty cubits and its width six cubits; he set it up in the plain of Dura, in the province of Babylon.
Nebuchadnezzar the king made an image of gold, whose height was threescore cubits, and the breadth thereof six cubits: he set it up in the plain of Dura, in the province of Babylon.
Kongen Nebukadnesar lagde en billedstatue av gull, seksti alen høy og seks alen bred. Han satte den opp på Durasletten i Babylons provins.
Kong Nebukadnesar lot lage en gullstatue, seksti alen høy og seks alen bred, som han reiste opp i Dura-dalen i provinsen Babylon.
Nebukadnesar, kongen, laget en gullstatue som var seksti alen høy og seks alen bred. Han satte den opp på sletten Dura i provinsen Babylon.
Kong Nebukadnesar laget en gullstatue, seksti alen høy og seks alen bred, som han satte opp i Dura-dalen i Babylons land.
Nabuchodonosor the kynge caused a golde ymage to be made, which was lx. cubites hye, and sixe cubites thicke. This he made to be set vp in the valley of Duran in the londe of Babilon
Nebuchad-nezzar the King made an image of gold, whose height was three score cubits, and the breadth thereof sixe cubites: hee set it vp in the plaine of Dura, in the prouince of Babel.
Nabuchodonozor ye king made an image of gold, whiche was threescore cubites hie, and sixe cubites thicke: he set it vp in the plaine of Dura, in the prouince of Babylon.
¶ Nebuchadnezzar the king made an image of gold, whose height [was] threescore cubits, [and] the breadth thereof six cubits: he set it up in the plain of Dura, in the province of Babylon.
Nebuchadnezzar the king made an image of gold, whose height was sixty cubits, and the breadth of it six cubits: he set it up in the plain of Dura, in the province of Babylon.
Nebuchadnezzar the king hath made an image of gold, its height sixty cubits, its breadth six cubits; he hath raised it up in the valley of Dura, in the province of Babylon;
Nebuchadnezzar the king made an image of gold, whose height was threescore cubits, and the breadth thereof six cubits: he set it up in the plain of Dura, in the province of Babylon.
Nebuchadnezzar the king made an image of gold, whose height was threescore cubits, and the breadth thereof six cubits: he set it up in the plain of Dura, in the province of Babylon.
Nebuchadnezzar the king made an image of gold, sixty cubits high and six cubits wide: he put it up in the valley of Dura, in the land of Babylon.
Nebuchadnezzar the king made an image of gold, whose height was sixty cubits, and its breadth six cubits: he set it up in the plain of Dura, in the province of Babylon.
Daniel’s Friends Are Tested King Nebuchadnezzar had a golden statue made. It was 90 feet tall and nine feet wide. He erected it on the plain of Dura in the province of Babylon.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Kong Nebukadnesar sendte bud etter satrapene, stattholderne, guvernørene, rådgiverne, skattkammerforvalterne, dommerne, embetsmennene og alle embetsmennene i provinsen for å komme til innvielsen av billedstøtten som kong Nebukadnesar hadde reist.
3Så samlet satrapene, stattholderne, guvernørene, rådgiverne, skattkammerforvalterne, dommerne, embetsmennene og alle embetsmennene i provinsen seg for innvielsen av billedstøtten som kong Nebukadnesar hadde reist. Og de sto foran billedstøtten som Nebukadnesar hadde reist.
4Da ropte en herold med høy røst: «Til dere, folk, nasjoner og tungemål, blir det nå sagt:
5Så snart dere hører lyden av horn, fløyte, harpe, zither, lyre, sekkepipe og alle slags instrumenter, skal dere falle ned og tilbe gullbildet som kong Nebukadnesar har reist.
6Den som ikke faller ned og tilber, skal straks bli kastet i den brennende ildovnen.»
7Derfor, så snart alle folkene hørte lyden av horn, fløyte, harpe, zither, lyre og alle slags instrumenter, falt de ned og tilbad gullbildet som kong Nebukadnesar hadde reist.
8På samme tid kom noen kaldeere frem og anklaget jødene.
9De talte og sa til kong Nebukadnesar: «Kongen leve evig!
10Konge, du har gitt befaling om at hver mann som hører lyden av horn, fløyte, harpe, zither, lyre, sekkepipe og alle slags instrumenter, skal falle ned og tilbe gullbildet.
11Og den som ikke faller ned og tilber, skal kastes i den brennende ildovnen.
12Det er noen jødiske menn som du har satt til å administrere provinsen Babylon, Shadrak, Mesak og Abed-Nego. Disse menn bryr seg ikke om deg, konge. De dyrker ikke dine guder og tilber ikke gullbildet som du har reist.»
13Da ble Nebukadnesar i raseri og vrede. Han ga ordre om å hente Shadrak, Mesak og Abed-Nego. Så ble mennene ført frem for kongen.
14Nebukadnesar talte og sa til dem: «Er det sant, Shadrak, Mesak og Abed-Nego, at dere ikke dyrker mine guder og ikke tilber gullbildet som jeg har reist?
15Nå, hvis dere er rede, og når dere hører lyden av horn, fløyte, harpe, zither, lyre, sekkepipe og alle slags instrumenter, faller dere ned og tilber bildet jeg har laget. Men hvis dere ikke tilber det, skal dere straks kastes i den brennende ildovnen. Og hvilken gud er det som kan redde dere fra mine hender?»
16Shadrak, Mesak og Abed-Nego svarte kongen: «Nebukadnesar, vi trenger ikke å svare deg på dette.»
17Hvis det er slik, vår Gud som vi tjener, er i stand til å frelse oss fra den brennende ildovnen og han vil frelse oss fra din hånd, konge.
18Men hvis ikke, må du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder eller tilbe gullbildet som du har reist.»
19Da ble Nebukadnesar enda mer rasende på Shadrak, Mesak og Abed-Nego. Hans ansikt forandret seg mot dem. Han ga ordre om å varme ovnen syv ganger mer enn vanlig.
20Og han befalte de sterkeste mennene i hæren sin å binde Shadrak, Mesak og Abed-Nego og kaste dem i den brennende ildovnen.
28Nebukadnesar talte og sa: «Lovet være Shadraks, Mesaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og ga avkall på sine kropper, for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.
29Derfor gir jeg en befaling om at ethvert folk, enhver nasjon eller ethvert tungemål som taler noe ondt mot Shadraks, Mesaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker og huset deres skal gjøres til en søppelhaug, fordi det ikke finnes noen annen gud som kan frelse slik.»
30Da forfremmet kongen Shadrak, Mesak og Abed-Nego i provinsen Babylon.
31'Du, konge, så en stor billedstøtte. Denne billedstøtten, som var veldig og hadde ekstrem glans, stod foran deg, og dens utseende var forferdelig.'
32'Billedstøttens hode var av fint gull, brystet og armene av sølv, magen og hoftene av bronse.'
22De ble kastet i ovnen fordi kongens befaling var så strengt utført og ovnen var så ekstremt varm at flammene drepte de mennene som kastet dem i.
23Men de tre mennene, Shadrak, Mesak og Abed-Nego, falt bundet ned i den brennende ildovnen.
24Da ble kong Nebukadnesar forskrekket, han reiste seg i hast og sa til rådgiverne sine: «Var det ikke tre menn vi bandt og kastet i ilden?» De svarte: «Det stemmer, konge.»
3I det første året av kong Kyros’ regjeringstid utstedte kong Kyros en befaling om at Guds tempel i Jerusalem skulle gjenreises, stedet der ofre blir brakt, og dens grunnvoller skulle legges igjen. Høyden skulle være seksti alen, og bredden skulle være seksti alen.
1I det tredje året av Jojakims regjeringstid, kongen av Juda, kom Nebukadnesar, kongen av Babylon, til Jerusalem og beleiret byen.
2Herren overgav Jojakim, kongen av Juda, i hans hender, sammen med noen av karene fra Guds hus. Han førte dem til landet Sinear, til huset til sin gud, og satte karene i skattkammeret til sin gud.
28Mens ordene ennå var i kongens munn, falt en røst fra himmelen: Kong Nebukadnesar, til deg sies det: Riket er tatt fra deg.
29De skal drive deg bort fra menneskene, og du skal bo med markens dyr. De vil gi deg gress å ete som oksene, og sju tider skal gå over deg, inntil du erkjenner at Den Høyeste hersker over menneskers rike og gir det til den han vil.
30Straks ble denne dommen oppfylt på Nebukadnesar. Han ble drevet bort fra menneskene og åt gress som oksene, og hans kropp var fuktet med himmelens dugg til hans hår voks ut som ørnefjær og hans negler som fugleklør.
31Ved slutten av de dagene løftet jeg, Nebukadnesar, mine øyne til himmelen, og min forstand vendte tilbake til meg. Jeg velsignet Den Høyeste, og jeg priste og æret han som lever evig, for hans herredømme er et evig herredømme, og hans rike varer fra slekt til slekt.
26Da gikk Nebukadnesar nær åpningen av den brennende ildovnen og ropte: «Shadrak, Mesak og Abed-Nego, dere tjenere av den høyeste Gud, kom ut og kom hit!» Så kom Shadrak, Mesak og Abed-Nego ut av ilden.
46Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel og befalte at de skulle ofre ham matoffer og velluktende røkelse.
36'Dette var drømmen, og nå skal vi fortelle kongen tydningen av den.'
1På den tiden utstedte kong Dareios en befaling, og de gjorde en undersøkelse i biblioteket der skattene var lagret i Babylon.
18Ved slutten av de dager som kongen hadde bestemt for å bringe dem inn, førte høvdingen over hoffmennene dem inn for Nebukadnesar.
7Nebukadnesar tok også med seg noen av redskapene i Herrens hus til Babel og la dem i sitt tempel.
1Han lagde et bronsealter som var tjue alen langt, tjue alen bredt og ti alen høyt.
7Så samlet presidentene og satrapperne seg hos kongen og sa: 'Kong Darius, lev for evig!'
49Daniel ba kongen, og han innsatte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego til å administere provinsen Babylon, mens Daniel selv ble ved kongens hoff.
5I samme stund kom det fram fingrer av en menneskehånd som skrev på veggen, like ved lysestaken i kongens palass. Og kongen så håndens del som skrev.
18Kongen, Den høyeste Gud gav din far Nebukadnesar kongedømmet og storhet, ære og herlighet.
13Så gikk de frem og talte til kongen om kongens forordning: 'Har du ikke undertegnet et dekret om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Saken er riktig, ifølge loven i Medien og Persia, som ikke kan tilbakekalles.'
1Jeg, Nebukadnesar, var rolig i mitt hus og blomstret i mitt palass.
3Dette er grunnlaget som Salomo la for å bygge Guds hus: Lengden var seksti alen etter den gamle målestokken, og bredden var tjue alen.
1Darius, mederen, overtok kongeriket da han var sekstito år gammel.
3Du skal dekke det med rent gull, både toppen, sidene rundt og hornene. Lag en gullkrans rundt det.