Daniel 6:14
Da svarte de og sa til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, tar ingen hensyn, konge, til deg eller det dekretet du har undertegnet, men han ber sin bønn tre ganger om dagen.'
Da svarte de og sa til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, tar ingen hensyn, konge, til deg eller det dekretet du har undertegnet, men han ber sin bønn tre ganger om dagen.'
Da kongen hørte dette, ble han svært urolig og harm på seg selv. Han satte seg fore å redde Daniel, og han strevde helt til solnedgang for å få ham befridd.
Da sa de til kongen: Den Daniel som er av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om forbudet du har skrevet under; tre ganger om dagen ber han sin bønn.
Da svarte de og sa for kongen: «Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg, konge, eller om forbudet du underskrev. Tre ganger om dagen ber han sin bønn.»
Da sa de til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, viser ingen respekt for deg, konge, eller for det forbudet du har skrevet. Han ber til sin Gud tre ganger om dagen.'
Da kongen hørte disse ord, ble han meget bekymret for sin del, og satte sitt hjerte på Daniel for å redde ham; og han anstrengte seg inntil solen gikk ned for å redde ham.
Da kongen hørte disse ordene, var han meget opprørt, og satte sitt hjerte på å redde Daniel; og han arbeidet helt til solnedgang for å redde ham.
Da svarte de til kongen og sa: Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg eller om forbudet du har skrevet, men ber tre ganger om dagen.
Da sa de til kongen: "Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg verken om deg eller dekretet du har underskrevet, men han ber sin bønn tre ganger om dagen."
Da kongen hørte dette, ble han svært lei seg og satte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet helt til solnedgang for å finne en måte å frelse ham på.
Da kongen hørte disse ordene, ble han svært bedrøvet og bestemte seg for å redde Daniel; han strevde inntil solnedgang for å befri ham.
Da kongen hørte dette, ble han svært lei seg og satte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet helt til solnedgang for å finne en måte å frelse ham på.
Da kongen hørte dette, ble han svært bekymret og forsøkte hele dagen å finne en måte å redde Daniel på.
Then they said to the king, 'Daniel, who is one of the exiles from Judah, pays no attention to you, O king, or to the decree you signed. He still prays three times a day.'
Da svarede de og sagde for Kongen: Daniel, som er af de bortførte Børn af Juda, haver ikke agtet paa din Befaling, o Konge! eller paa dit Forbud, som du haver ladet forfatte, men beder sin Bøn tre Gange om Dagen.
Then the king, when he heard these words, was sore displeased with himself, and set his heart on niel to deliver him: and he laboured till the going down of the sun to deliver him.
Da kongen hørte disse ord, ble han svært bekymret over Daniel og satte seg fore å redde ham: og han strevde til solnedgang for å frelse ham.
Then the king, when he heard these words, was greatly displeased with himself, and set his heart on Daniel to deliver him: and he labored till the going down of the sun to deliver him.
Then the king, when he heard these words, was sore displeased with himself, and set his heart on Daniel to deliver him: and he laboured till the going down of the sun to deliver him.
Da kongen hørte disse ordene, ble han svært misfornøyd, og han satte hjertet sitt på å redde Daniel; og han arbeidet til solnedgang for å redde ham.
Da kongen hørte dette, ble han svært urolig, og han satte sitt hjerte på å redde Daniel, og inntil solnedgangen arbeidet han for å befri ham.
Da kongen hørte disse ordene, ble han svært misfornøyd, og han stilte seg fore å redde Daniel; og han arbeidet fram til solnedgang for å frigi ham.
Så svarte de og sa til kongen: Daniel, en av de bortførte fra Juda, bryr seg ikke om deg, konge, eller om befalingen du signerte, men tre ganger om dagen ber han til sin Gud.
When the kynge herde these wordes, he was sore greued, and wolde haue excused Daniel, to delyuer him, and put off the matter, vnto the Sonne wete downe, to the intent that he might saue him.
When the King heard these wordes, hee was sore displeased with himselfe, and set his heart on Daniel, to deliuer him: and he laboured till the sunne went downe, to deliuer him.
When the king heard these wordes, he was sore displeased with him selfe, and set his heart on Daniel to deliuer him, and he laboured till the sonne went downe, to deliuer him.
Then the king, when he heard [these] words, was sore displeased with himself, and set [his] heart on Daniel to deliver him: and he laboured till the going down of the sun to deliver him.
Then the king, when he heard these words, was sore displeased, and set his heart on Daniel to deliver him; and he labored until the going down of the sun to rescue him.
Then the king, when he hath heard the matter, is greatly displeased at himself, and on Daniel he hath set the heart to deliver him, and till the going up of the sun he was arranging to deliver him.
Then the king, when he heard these words, was sore displeased, and set his heart on Daniel to deliver him; and he labored till the going down of the sun to rescue him.
Then the king, when he heard these words, was sore displeased, and set his heart on Daniel to deliver him; and he labored till the going down of the sun to rescue him.
Then they made answer and said before the king, Daniel, one of the prisoners of Judah, has no respect for you, O King, or for the order signed by you, but three times a day he makes his prayer to God.
Then the king, when he heard these words, was very displeased, and set his heart on Daniel to deliver him; and he labored until the going down of the sun to rescue him.
When the king heard this, he was very upset and began thinking about how he might rescue Daniel. Until late afternoon he was struggling to find a way to rescue him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Det sømmet seg for Darius å sette opp hundre og tjue satrapper over riket til å styre hele riket.
3Over dem ble det satt tre presidenter, og Daniel var en av dem, for at satrapperne skulle gi regnskap til dem, og kongen ikke skulle lide noe tap.
4Daniel utmerket seg fremfor presidentene og satrapperne fordi det var en fremragende ånd i ham, og kongen planla å sette ham over hele riket.
5Da forsøkte presidentene og satrapperne å finne en grunn til anklage mot Daniel i hans styre av riket, men de kunne ikke finne noen grunn eller korrupsjon, for han var pålitelig, og ingen forsømmelse eller korrupsjon ble funnet hos ham.
6Da sa disse mennene: 'Vi finner ingen grunn til å anklage denne Daniel med mindre vi finner det i loven til hans Gud.'
7Så samlet presidentene og satrapperne seg hos kongen og sa: 'Kong Darius, lev for evig!'
8Alle rikets presidenter, prefekter og satrapper, rådgivere og guvernører, har rådført seg om at kongen bør utstede en forordning og stadfeste et dekret om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
9Så nå, konge, stadfest dekretet og skriv under dokumentet, så det ikke kan endres, i henhold til loven i Medien og Persia, som ikke kan tilbakekalles.
10På grunn av dette undertegnet Darius kongen dokumentet og dekretet.
11Da Daniel visste at dokumentet var undertegnet, gikk han opp i huset sitt. Og hans vinduer var åpne i hans øverste rom mot Jerusalem, han bøyde knærne sine tre ganger om dagen, ba og priste sin Gud, slik han tidligere hadde gjort.
12Da kom disse mennene stormende inn og fant Daniel beende og bønnfallende sin Gud.
13Så gikk de frem og talte til kongen om kongens forordning: 'Har du ikke undertegnet et dekret om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Saken er riktig, ifølge loven i Medien og Persia, som ikke kan tilbakekalles.'
15Da kongen hørte disse ordene, ble han meget bedrøvet og tenkte på hvordan han kunne redde Daniel; og frem til solnedgang prøvde han å finne en utvei for å redde ham.
16Da strømmet disse mennene tilbake til kongen og sa: 'Vit, konge, at det er loven i Medien og Persia at ingen forordning eller dekret som kongen utsteder, kan endres.'
17Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte og sa til Daniel: 'Din Gud, som du stadig tjener, han får redde deg.'
18Så ble en stein brakt og lagt over åpningen av hulen, og kongen forseglet den med sitt segl og med seglet til sine stormenn, slik at intet kunne endres angående Daniel.
19Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten i faste; ingen underholdning ble brakt til ham, og han kunne ikke sove.
20Ved daggry, da lyset brøt frem, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
21Da han kom nær hulen, ropte han til Daniel med en sorgfull stemme. Kongen talte og sa til Daniel: 'Daniel, du Guds levende tjeners tjener, har din Gud, som du stadig tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?'
12På grunn av dette ble kongen rasende og meget vred og befalte at alle de vise menn i Babylon skulle drepes.
13Så offentliggjorde man dekretet, og de vise menn ble ført bort for å bli drept. De lette også etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
14Da svarte Daniel med visdom og takt til Arjok, kapteinen for kongens livvakter, som hadde gått ut for å drepe de vise menn i Babylon.
15Han tok til orde og sa til Arjok, kongens kommandant: 'Hvorfor er dekretet fra kongen så hastig?' Arjok forklarte saken til Daniel.
16Daniel gikk da inn og bad kongen om å gi ham en tidsfrist, så kunne han fortelle tydningen til kongen.
6Da endret kongen sin ansiktsfarge, og hans tanker skremte ham. Båndene i hans hofter løstes, og knærne hans skalv.
23Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, og de har ikke skadet meg fordi jeg ble funnet uskyldig for ham; heller ikke for deg, konge, har jeg begått noen forbrytelse.'
24Da ble kongen meget glad og befalte at Daniel skulle trekkes opp av hulen. Så Daniel ble trukket opp av hulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde trodd på sin Gud.
26Da skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: 'Fred være med dere i overflod!'
27Jeg utsteder en forordning om at i alle rikets områder skal folk frykte og skjelve for Daniels Gud. For han er den levende Gud og består for evig; hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme varer til enden.
28Han redder og utfrier; han gjør tegn og undere i himmelen og på jorden; han som reddet Daniel fra løvenes makt.
15Jeg, Daniel, ble opprørt i ånden innenfor meg, og synene i hodet skremte meg.
8Daniel besluttet i sitt hjerte at han ikke skulle gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen han drakk. Han ba høvdingen over hoffmennene om at han ikke skulle få gjøre seg uren.
9Gud lot Daniel finne nåde og medlidenhet hos høvdingen over hoffmennene.
10Høvdingen over hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.'
11Daniel sa til tilsynsmannen som høvdingen over hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
13Da ble Daniel ført inn for kongen, og kongen talte og sa til ham: «Er du den Daniel, en av de bortførte judaittene som min far førte hit fra Juda?»
19det er du, konge! Du har vokst og blitt sterk. Din storhet har økt og nådd til himmelen, og ditt herredømme til jordens ende.
17Da svarte Daniel og sa til kongen: «Behold dine gaver selv, og gi dine belønninger til en annen. Men skriften skal jeg lese for kongen og kunngjøre ham uttydningen.»
18Han bad dem om å søke barmhjertighet fra himmelens Gud vedrørende denne hemmeligheten, så ikke Daniel og hans venner skulle bli drept sammen med de andre vise mennene i Babylon.
19Da ble hemmeligheten åpenbart til Daniel i en nattsyn, og Daniel velsignet himmelens Gud.
24Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å drepe de vise mennene i Babylon, og sa til ham: 'Ikke drep de vise mennene i Babylon! Før meg for kongen, så skal jeg fortelle kongen tydningen.'
25Arjok førte Daniel raskt inn til kongen og sa til ham: 'Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan fortelle kongen tydningen.'
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som ble kalt Beltsasar: 'Kan du virkelig gjøre kjent for meg drømmen jeg hadde, og tydningen av den?'
12Da sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen da du gav ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, har dine ord blitt hørt. Jeg er kommet på grunn av dine ord.
28Dette er slutten på saken. Jeg, Daniel, var dypt urolig i mine tanker, og ansiktsfargen min bleknet, men jeg holdt saken i mitt hjerte.
28Nebukadnesar talte og sa: «Lovet være Shadraks, Mesaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og ga avkall på sine kropper, for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.
18Ved slutten av de dager som kongen hadde bestemt for å bringe dem inn, førte høvdingen over hoffmennene dem inn for Nebukadnesar.
19Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. De stod derfor foran kongen.
13Da ble Nebukadnesar i raseri og vrede. Han ga ordre om å hente Shadrak, Mesak og Abed-Nego. Så ble mennene ført frem for kongen.