Daniel 6:19
Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten i faste; ingen underholdning ble brakt til ham, og han kunne ikke sove.
Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten i faste; ingen underholdning ble brakt til ham, og han kunne ikke sove.
Ved daggry sto kongen tidlig opp og skyndte seg til løvehulen.
Deretter gikk kongen til sitt palass. Han fastet hele natten; ingen underholdning ble ført inn for ham, og søvnen forlot ham.
Så gikk kongen til palasset sitt og tilbrakte natten fastende; ingen underholdning ble ført inn til ham, og søvnen flyktet fra ham.
Kongen gikk tilbake til palasset og forbant natten med faste; ingen underholdning ble brakt til ham, og han fikk ikke sove.
Tidlig neste morgen, stod kongen opp i morgenlyset og skyndte seg til løvehulen.
Tidlig om morgenen skyndte kongen seg til løvehulen.
Kongen gikk deretter tilbake til sitt palass og fastet hele natten, uten underholdning, og han fikk ikke sove.
Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten uten å spise noe; han avsto også fra underholdning, og fikk ingen søvn.
Neste morgen sto kongen opp meget tidlig og skyndte seg til løvehulen.
Kongen stod opp svært tidlig om morgenen og skyndte seg til løvehulen.
Neste morgen sto kongen opp meget tidlig og skyndte seg til løvehulen.
Tidlig om morgenen, ved daggry, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
Then the king returned to his palace and spent the night fasting. No diversions were brought to him, and he could not sleep.
Da gik Kongen bort til sit Palads, og aad Intet den Nat, og lod intet Spil bære for sig, og hans Søvn veg fra ham.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste unto the den of lions.
Da sto kongen tidlig opp om morgenen, og skyndte seg til løvehulen.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste to the den of lions.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste unto the den of lions.
Så stod kongen opp tidlig neste morgen og skyndte seg til løvehulen.
Tidlig om morgenen, ved daggryet, sto kongen opp i hast og gikk til løvehulen;
Så sto kongen opp tidlig om morgenen og skyndte seg til løvehulen.
Kongen gikk deretter til sitt palass, og han fastet den natten; ingen underholdning ble brakt til ham, og han fikk ingen søvn.
But be tymes in the mornynge at the breake off the daye, the kynge arose, and wente in all haist vnto the denne off the Lyons.
Then the King arose early in the morning, & went in all haste vnto the denne of lyons.
But betimes in the morning at the breake of the day, the king arose, & went in all haste vnto the denne of the lions.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste unto the den of lions.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste to the den of lions.
Then doth the king rise in the early morning, at the light, and in haste to the den of lions he hath gone;
Then the king arose very early in the morning, and went in haste unto the den of lions.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste unto the den of lions.
Then the king went to his great house, and took no food that night, and no ... were placed before him, and his sleep went from him.
Then the king arose very early in the morning, and went in haste to the den of lions.
God Rescues Daniel from the Lions In the morning, at the earliest sign of daylight, the king got up and rushed to the lions’ den.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Ved daggry, da lyset brøt frem, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
21Da han kom nær hulen, ropte han til Daniel med en sorgfull stemme. Kongen talte og sa til Daniel: 'Daniel, du Guds levende tjeners tjener, har din Gud, som du stadig tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?'
22Da sa Daniel til kongen: 'Kongen leve evig!'
23Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, og de har ikke skadet meg fordi jeg ble funnet uskyldig for ham; heller ikke for deg, konge, har jeg begått noen forbrytelse.'
24Da ble kongen meget glad og befalte at Daniel skulle trekkes opp av hulen. Så Daniel ble trukket opp av hulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde trodd på sin Gud.
9Så nå, konge, stadfest dekretet og skriv under dokumentet, så det ikke kan endres, i henhold til loven i Medien og Persia, som ikke kan tilbakekalles.
10På grunn av dette undertegnet Darius kongen dokumentet og dekretet.
11Da Daniel visste at dokumentet var undertegnet, gikk han opp i huset sitt. Og hans vinduer var åpne i hans øverste rom mot Jerusalem, han bøyde knærne sine tre ganger om dagen, ba og priste sin Gud, slik han tidligere hadde gjort.
12Da kom disse mennene stormende inn og fant Daniel beende og bønnfallende sin Gud.
13Så gikk de frem og talte til kongen om kongens forordning: 'Har du ikke undertegnet et dekret om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Saken er riktig, ifølge loven i Medien og Persia, som ikke kan tilbakekalles.'
14Da svarte de og sa til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, tar ingen hensyn, konge, til deg eller det dekretet du har undertegnet, men han ber sin bønn tre ganger om dagen.'
15Da kongen hørte disse ordene, ble han meget bedrøvet og tenkte på hvordan han kunne redde Daniel; og frem til solnedgang prøvde han å finne en utvei for å redde ham.
16Da strømmet disse mennene tilbake til kongen og sa: 'Vit, konge, at det er loven i Medien og Persia at ingen forordning eller dekret som kongen utsteder, kan endres.'
17Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte og sa til Daniel: 'Din Gud, som du stadig tjener, han får redde deg.'
18Så ble en stein brakt og lagt over åpningen av hulen, og kongen forseglet den med sitt segl og med seglet til sine stormenn, slik at intet kunne endres angående Daniel.
5Da forsøkte presidentene og satrapperne å finne en grunn til anklage mot Daniel i hans styre av riket, men de kunne ikke finne noen grunn eller korrupsjon, for han var pålitelig, og ingen forsømmelse eller korrupsjon ble funnet hos ham.
6Da sa disse mennene: 'Vi finner ingen grunn til å anklage denne Daniel med mindre vi finner det i loven til hans Gud.'
7Så samlet presidentene og satrapperne seg hos kongen og sa: 'Kong Darius, lev for evig!'
26Da skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: 'Fred være med dere i overflod!'
27Jeg utsteder en forordning om at i alle rikets områder skal folk frykte og skjelve for Daniels Gud. For han er den levende Gud og består for evig; hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme varer til enden.
28Han redder og utfrier; han gjør tegn og undere i himmelen og på jorden; han som reddet Daniel fra løvenes makt.
5Da hun så at hun ventet forgjeves, og hennes håp var tapt, tok hun en annen av sine unger og gjorde ham til en ung løve.
6Og han gikk omkring blant løvene, han ble en ung løve; han lærte å fange bytte, han åt mennesker.
15Han tok til orde og sa til Arjok, kongens kommandant: 'Hvorfor er dekretet fra kongen så hastig?' Arjok forklarte saken til Daniel.
16Daniel gikk da inn og bad kongen om å gi ham en tidsfrist, så kunne han fortelle tydningen til kongen.
17Så gikk Daniel hjem og fortalte sine venner Hananja, Misjael og Asarja om saken.
20Tidlig neste morgen samlet kong Hiskia lederne av byen og gikk opp til Herrens hus.
13Da ble Daniel ført inn for kongen, og kongen talte og sa til ham: «Er du den Daniel, en av de bortførte judaittene som min far førte hit fra Juda?»
24Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å drepe de vise mennene i Babylon, og sa til ham: 'Ikke drep de vise mennene i Babylon! Før meg for kongen, så skal jeg fortelle kongen tydningen.'
25Arjok førte Daniel raskt inn til kongen og sa til ham: 'Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan fortelle kongen tydningen.'
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som ble kalt Beltsasar: 'Kan du virkelig gjøre kjent for meg drømmen jeg hadde, og tydningen av den?'
6Da endret kongen sin ansiktsfarge, og hans tanker skremte ham. Båndene i hans hofter løstes, og knærne hans skalv.
10Så stå opp tidlig i morgen, du og din herres tjenere som har kommet med deg. Reis dere tidlig i morgen og dra bort så snart det blir lyst.
11David og hans menn reiste tidlig om morgenen for å vende tilbake til filisterenes land, mens filisterne dro opp til Jisre'el.
19Da ble hemmeligheten åpenbart til Daniel i en nattsyn, og Daniel velsignet himmelens Gud.
24Da ble kong Nebukadnesar forskrekket, han reiste seg i hast og sa til rådgiverne sine: «Var det ikke tre menn vi bandt og kastet i ilden?» De svarte: «Det stemmer, konge.»
18Ved slutten av de dager som kongen hadde bestemt for å bringe dem inn, førte høvdingen over hoffmennene dem inn for Nebukadnesar.
19Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. De stod derfor foran kongen.
11Tapt, ødelagt, utplyndret. Hjerter smelter, knær vakler, all slags lidelse er i lendene, og alle ansikter blir bleke.
1På den tiden utstedte kong Dareios en befaling, og de gjorde en undersøkelse i biblioteket der skattene var lagret i Babylon.
1Darius, mederen, overtok kongeriket da han var sekstito år gammel.
2Det sømmet seg for Darius å sette opp hundre og tjue satrapper over riket til å styre hele riket.
11Daniel sa til tilsynsmannen som høvdingen over hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
22Solen står opp, de trekker seg tilbake og legger seg i sine huler.
12På grunn av dette ble kongen rasende og meget vred og befalte at alle de vise menn i Babylon skulle drepes.
1Den natten kunne kongen ikke sove, så han ba om å få bringe minneboken, krønikene, og de ble lest opp for kongen.
8Og han ropte løve: 'På vakten, Herre, står jeg stadig om dagen, og på min post står jeg hele nettene.'
24Derfor, konge, la mitt råd behage deg: Bryt av med dine synder ved å gjøre rettferdige gjerninger og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige. Kanskje vil din velstand forlenges.