Daniel 6:22

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Da sa Daniel til kongen: 'Kongen leve evig!'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Sal 91:11-13 : 11 For han skal gi sine engler befaling om deg, at de skal bevare deg på alle dine veier. 12 De skal bære deg på hendene, så du ikke støter din fot mot noen stein. 13 Du skal tråkke på løver og slanger, du skal trampe på ungdomsløver og drager.
  • Dan 3:28 : 28 Nebukadnesar talte og sa: «Lovet være Shadraks, Mesaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og ga avkall på sine kropper, for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.
  • Jes 63:9 : 9 I all deres nød var det ingen nød, og hans ånds engel frelste dem. I sin kjærlighet og medynk gjenløste han dem. Han løftet dem opp og bar dem alle fortidens dager.
  • 4 Mos 20:16 : 16 Vi ropte til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi her i Kadesj, en by ved dine grenser.
  • 1 Sam 17:37 : 37 David sa videre: "Herren som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han vil redde meg fra denne filisteren." Saul sa til David: "Gå, og Herren være med deg."
  • 2 Sam 22:7 : 7 I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte han min røst, og mitt rop nådde hans ører.
  • 2 Krøn 32:21 : 21 Da sendte Herren en engel som utslettet alle tapre krigere, ledere og sjefer i leiren til Assyrias konge. Så vendte han tilbake til sitt eget land i skam. Da han kom inn i sitt gudshus, drepte noen av hans egne sønner ham med sverd.
  • Sal 7:1-4 : 1 En meditativ sang av David, som han sang til Herren om ordene til Kusj, en benjaminit. 2 Herre, min Gud, hos deg tar jeg tilflukt. Frels meg fra alle mine forfølgere og fri meg! 3 Ellers vil de rive meg i stykker som en løve, dra meg bort mens ingen redder. 4 Herre, min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det er urett i mine hender,
  • Sal 18:19-24 : 19 De konfronterte meg på min ulykkes dag, men Herren var min støtte. 20 Han førte meg ut til et romslig sted, Han reddet meg fordi Han hadde behag i meg. 21 Herren har belønnet meg etter min rettferdighet, etter mine henders renhet har Han gjengjeldt meg. 22 For jeg har holdt Herrens veier, og jeg har ikke vært urettferdig mot min Gud. 23 For alle Hans lover er for mine øyne, og Hans forskrifter avviker jeg ikke fra. 24 Jeg var ulastelig for Ham, og holdt meg borte fra min synd.
  • Sal 31:14 : 14 For jeg hører mange baktale, frykt fra alle kanter, de rådslår sammen mot meg og vil ta mitt liv.
  • Sal 34:7 : 7 Denne elendige ropte, og Herren hørte ham og frelste ham fra alle hans trengsler.
  • Mika 7:7 : 7 Men jeg vil se etter Herren, jeg vil vente på min frelses Gud; min Gud vil høre meg.
  • Dan 6:20 : 20 Ved daggry, da lyset brøt frem, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
  • Dan 6:23 : 23 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, og de har ikke skadet meg fordi jeg ble funnet uskyldig for ham; heller ikke for deg, konge, har jeg begått noen forbrytelse.'
  • Sal 38:21 : 21 De som gjengjelder godt med ondt, står meg imot fordi jeg søker det gode.
  • Sal 84:11 : 11 For én dag i dine forgårder er bedre enn tusen andre steder. Jeg velger å stå i dørterskelen til min Guds hus framfor å bo i ugudelighetens telt.
  • 1 Mos 40:15 : 15 For jeg ble bortført fra hebreernes land, og heller ikke her har jeg gjort noe som de skulle sette meg i hullet for."
  • Sal 118:28 : 28 Du er min Gud, jeg vil takke deg. Min Gud, jeg vil opphøye deg.
  • Jes 3:10 : 10 Si til de rettferdige at det skal gå dem godt, for de skal nyte frukten av sine gjerninger.
  • Sal 26:6 : 6 Jeg vasker mine hender i uskyld og går omkring ditt alter, Herre,
  • 1 Sam 24:9-9 : 9 Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre, konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og viste ham ære. 10 David sa til Saul: "Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: 'Se, David søker din undergang?' 11 Denne dagen har dine øyne sett at Herren i dag har gitt deg i mine hender i hulen. Noen ba meg om å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: 'Jeg vil ikke løfte hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
  • 1 Sam 26:18 : 18 Så sa han: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hva ondt er i min hånd?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    23Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, og de har ikke skadet meg fordi jeg ble funnet uskyldig for ham; heller ikke for deg, konge, har jeg begått noen forbrytelse.'

    24Da ble kongen meget glad og befalte at Daniel skulle trekkes opp av hulen. Så Daniel ble trukket opp av hulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde trodd på sin Gud.

    25Deretter befalte kongen, og de mennene som hadde anklaget Daniel, ble brakt og kastet i løvehulen, de, deres barn og deres koner. Og før de nådde bunnen av hulen, grep løvene dem og knuste alle deres ben.

    26Da skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: 'Fred være med dere i overflod!'

    27Jeg utsteder en forordning om at i alle rikets områder skal folk frykte og skjelve for Daniels Gud. For han er den levende Gud og består for evig; hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme varer til enden.

    28Han redder og utfrier; han gjør tegn og undere i himmelen og på jorden; han som reddet Daniel fra løvenes makt.

  • 80%

    10På grunn av dette undertegnet Darius kongen dokumentet og dekretet.

    11Da Daniel visste at dokumentet var undertegnet, gikk han opp i huset sitt. Og hans vinduer var åpne i hans øverste rom mot Jerusalem, han bøyde knærne sine tre ganger om dagen, ba og priste sin Gud, slik han tidligere hadde gjort.

    12Da kom disse mennene stormende inn og fant Daniel beende og bønnfallende sin Gud.

    13Så gikk de frem og talte til kongen om kongens forordning: 'Har du ikke undertegnet et dekret om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Saken er riktig, ifølge loven i Medien og Persia, som ikke kan tilbakekalles.'

    14Da svarte de og sa til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, tar ingen hensyn, konge, til deg eller det dekretet du har undertegnet, men han ber sin bønn tre ganger om dagen.'

    15Da kongen hørte disse ordene, ble han meget bedrøvet og tenkte på hvordan han kunne redde Daniel; og frem til solnedgang prøvde han å finne en utvei for å redde ham.

    16Da strømmet disse mennene tilbake til kongen og sa: 'Vit, konge, at det er loven i Medien og Persia at ingen forordning eller dekret som kongen utsteder, kan endres.'

    17Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte og sa til Daniel: 'Din Gud, som du stadig tjener, han får redde deg.'

    18Så ble en stein brakt og lagt over åpningen av hulen, og kongen forseglet den med sitt segl og med seglet til sine stormenn, slik at intet kunne endres angående Daniel.

    19Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten i faste; ingen underholdning ble brakt til ham, og han kunne ikke sove.

    20Ved daggry, da lyset brøt frem, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.

    21Da han kom nær hulen, ropte han til Daniel med en sorgfull stemme. Kongen talte og sa til Daniel: 'Daniel, du Guds levende tjeners tjener, har din Gud, som du stadig tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?'

  • Dan 6:4-7
    4 vers
    73%

    4Daniel utmerket seg fremfor presidentene og satrapperne fordi det var en fremragende ånd i ham, og kongen planla å sette ham over hele riket.

    5Da forsøkte presidentene og satrapperne å finne en grunn til anklage mot Daniel i hans styre av riket, men de kunne ikke finne noen grunn eller korrupsjon, for han var pålitelig, og ingen forsømmelse eller korrupsjon ble funnet hos ham.

    6Da sa disse mennene: 'Vi finner ingen grunn til å anklage denne Daniel med mindre vi finner det i loven til hans Gud.'

    7Så samlet presidentene og satrapperne seg hos kongen og sa: 'Kong Darius, lev for evig!'

  • 71%

    27Satrapene, stattholderne, guvernørene og kongens rådgivere samlet seg og så at ilden ikke hadde hatt noen makt over disse mennene, ikke et hår på hodene deres var svidd, klærne var ikke skadet og det luktet ikke brent av dem.

    28Nebukadnesar talte og sa: «Lovet være Shadraks, Mesaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere som stolte på ham. De trosset kongens befaling og ga avkall på sine kropper, for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.

    29Derfor gir jeg en befaling om at ethvert folk, enhver nasjon eller ethvert tungemål som taler noe ondt mot Shadraks, Mesaks og Abed-Negos Gud, skal hugges i stykker og huset deres skal gjøres til en søppelhaug, fordi det ikke finnes noen annen gud som kan frelse slik.»

  • 19Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. De stod derfor foran kongen.

  • 69%

    23'Til deg, mine fedres Gud, takker og lovpriser jeg, for du har gitt meg visdom og styrke. Og nå har du gjort kjent for meg det vi ba om, du har åpenbart for oss hva kongen har bedt om.'

    24Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å drepe de vise mennene i Babylon, og sa til ham: 'Ikke drep de vise mennene i Babylon! Før meg for kongen, så skal jeg fortelle kongen tydningen.'

    25Arjok førte Daniel raskt inn til kongen og sa til ham: 'Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan fortelle kongen tydningen.'

    26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som ble kalt Beltsasar: 'Kan du virkelig gjøre kjent for meg drømmen jeg hadde, og tydningen av den?'

  • 69%

    8Daniel besluttet i sitt hjerte at han ikke skulle gjøre seg uren med kongens mat eller med vinen han drakk. Han ba høvdingen over hoffmennene om at han ikke skulle få gjøre seg uren.

    9Gud lot Daniel finne nåde og medlidenhet hos høvdingen over hoffmennene.

    10Høvdingen over hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.'

    11Daniel sa til tilsynsmannen som høvdingen over hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:

  • Sal 7:2-3
    2 vers
    68%

    2Herre, min Gud, hos deg tar jeg tilflukt. Frels meg fra alle mine forfølgere og fri meg!

    3Ellers vil de rive meg i stykker som en løve, dra meg bort mens ingen redder.

  • 13Da ble Daniel ført inn for kongen, og kongen talte og sa til ham: «Er du den Daniel, en av de bortførte judaittene som min far førte hit fra Juda?»

  • 12Da sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen da du gav ditt hjerte til å forstå og ydmyke deg for din Gud, har dine ord blitt hørt. Jeg er kommet på grunn av dine ord.

  • 19Da ble hemmeligheten åpenbart til Daniel i en nattsyn, og Daniel velsignet himmelens Gud.

  • 8Treet vokste og ble sterkt, og dets høyde nådde til himmelen, og det var synlig til jordens ender.

  • 2Det sømmet seg for Darius å sette opp hundre og tjue satrapper over riket til å styre hele riket.

  • 11I Gud vil jeg prise ordet. I Herren vil jeg prise ordet.

  • 17Hvis det er slik, vår Gud som vi tjener, er i stand til å frelse oss fra den brennende ildovnen og han vil frelse oss fra din hånd, konge.

  • 11Tapt, ødelagt, utplyndret. Hjerter smelter, knær vakler, all slags lidelse er i lendene, og alle ansikter blir bleke.

  • 17Da svarte Daniel og sa til kongen: «Behold dine gaver selv, og gi dine belønninger til en annen. Men skriften skal jeg lese for kongen og kunngjøre ham uttydningen.»

  • 22For jeg har holdt Herrens veier og ikke gjort ondt ved å vende meg bort fra min Gud.