Daniel 6:21
Da han kom nær hulen, ropte han til Daniel med en sorgfull stemme. Kongen talte og sa til Daniel: 'Daniel, du Guds levende tjeners tjener, har din Gud, som du stadig tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?'
Da han kom nær hulen, ropte han til Daniel med en sorgfull stemme. Kongen talte og sa til Daniel: 'Daniel, du Guds levende tjeners tjener, har din Gud, som du stadig tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?'
Da sa Daniel til kongen: Konge, lev evig!
Og da han kom nær hulen, ropte han med en sorgfull stemme til Daniel. Kongen tok til orde og sa til Daniel: Daniel, den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig tjener, kunnet frelse deg fra løvene?
Da han kom nær hulen, ropte han med bedrøvet røst til Daniel. Kongen tok til orde og sa til Daniel: «Daniel, den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig tjener, kunnet frelse deg fra løvene?»
Da han nærmet seg hulen, ropte han til Daniel med en bekymret stemme. Kongen talte og sa til Daniel: 'Daniel, du som tjener den levende Guds, har din Gud, som du alltid tjener, vært i stand til å redde deg fra løvene?'
Da sa Daniel til kongen: O konge, må du leve evig!
Da sa Daniel til kongen: O konge, leve lenge.
Da han kom nær hulen, ropte han med en sørgmodig stemme til Daniel: Daniel, du den levende Guds tjener, har din Gud, som du stadig dyrker, kunnet redde deg fra løvene?
Da han nærmet seg hulen hvor Daniel var, ropte han med sorg: "Daniel, tjener av den levende Gud, har din Gud, som du tjener uavbrutt, vært i stand til å redde deg fra løvene?"
Da svarte Daniel kongen: O konge, lev evig!
Da svarte Daniel: 'Å konge, leve du i evighet!'
Da svarte Daniel kongen: O konge, lev evig!
Da svarte Daniel kongen: "Kongen, måtte du leve evig!
When he approached the den, he called out to Daniel with a distressed voice. The king said to Daniel, 'Daniel, servant of the living God, has your God, whom you continually serve, been able to rescue you from the lions?'
Og der han kom nær til Kulen, til Daniel, raabte han med sørgelig Røst, (ja) Kongen svarede og sagde til Daniel: Daniel! du den levende Guds Tjener, mon din Gud, som du haver stedse æret, kunde udfrie dig fra Løverne?
Then said niel unto the king, O king, live for ever.
Da svarte Daniel kongen: O konge, lev evig!
Then Daniel said to the king, O king, live forever.
Then said Daniel unto the king, O king, live for ever.
Da sa Daniel til kongen: O konge, lev evig.
Da talte Daniel til kongen: 'Konge, må du leve i evighet!
Da sa Daniel til kongen: Kongen leve evig.
Da han nærmet seg hulen der Daniel var, ropte han med sorg i stemmen; han sa: Daniel, tjener av den levende Gud, har din Gud som du til enhver tid tjener, kunnet redde deg fra løvene?
Daniel sayde vnto the kynge: O kynge, God saue thy life for euer:
Then saide Daniel vnto the King, O King, liue for euer.
Then Daniel saide vnto the king: O king, liue for euer.
Then said Daniel unto the king, O king, live for ever.
Then said Daniel to the king, O king, live forever.
Then Daniel hath spoken with the king: `O king, to the ages live:
Then said Daniel unto the king, O king, live for ever.
Then said Daniel unto the king, O king, live for ever.
And when he came near the hole where Daniel was, he gave a loud cry of grief; the king made answer and said to Daniel, O Daniel, servant of the living God, is your God, whose servant you are at all times, able to keep you safe from the lions?
Then Daniel said to the king, O king, live forever.
Then Daniel spoke to the king,“O king, live forever!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da forsøkte presidentene og satrapperne å finne en grunn til anklage mot Daniel i hans styre av riket, men de kunne ikke finne noen grunn eller korrupsjon, for han var pålitelig, og ingen forsømmelse eller korrupsjon ble funnet hos ham.
6Da sa disse mennene: 'Vi finner ingen grunn til å anklage denne Daniel med mindre vi finner det i loven til hans Gud.'
7Så samlet presidentene og satrapperne seg hos kongen og sa: 'Kong Darius, lev for evig!'
8Alle rikets presidenter, prefekter og satrapper, rådgivere og guvernører, har rådført seg om at kongen bør utstede en forordning og stadfeste et dekret om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen.
9Så nå, konge, stadfest dekretet og skriv under dokumentet, så det ikke kan endres, i henhold til loven i Medien og Persia, som ikke kan tilbakekalles.
19Deretter gikk kongen til sitt palass og tilbrakte natten i faste; ingen underholdning ble brakt til ham, og han kunne ikke sove.
20Ved daggry, da lyset brøt frem, sto kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
9De talte og sa til kong Nebukadnesar: «Kongen leve evig!
11Da Daniel visste at dokumentet var undertegnet, gikk han opp i huset sitt. Og hans vinduer var åpne i hans øverste rom mot Jerusalem, han bøyde knærne sine tre ganger om dagen, ba og priste sin Gud, slik han tidligere hadde gjort.
12Da kom disse mennene stormende inn og fant Daniel beende og bønnfallende sin Gud.
13Så gikk de frem og talte til kongen om kongens forordning: 'Har du ikke undertegnet et dekret om at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte: 'Saken er riktig, ifølge loven i Medien og Persia, som ikke kan tilbakekalles.'
14Da svarte de og sa til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, tar ingen hensyn, konge, til deg eller det dekretet du har undertegnet, men han ber sin bønn tre ganger om dagen.'
15Da kongen hørte disse ordene, ble han meget bedrøvet og tenkte på hvordan han kunne redde Daniel; og frem til solnedgang prøvde han å finne en utvei for å redde ham.
16Da strømmet disse mennene tilbake til kongen og sa: 'Vit, konge, at det er loven i Medien og Persia at ingen forordning eller dekret som kongen utsteder, kan endres.'
17Så befalte kongen, og de brakte Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen talte og sa til Daniel: 'Din Gud, som du stadig tjener, han får redde deg.'
22Da sa Daniel til kongen: 'Kongen leve evig!'
23Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, og de har ikke skadet meg fordi jeg ble funnet uskyldig for ham; heller ikke for deg, konge, har jeg begått noen forbrytelse.'
24Da ble kongen meget glad og befalte at Daniel skulle trekkes opp av hulen. Så Daniel ble trukket opp av hulen, og det ble ikke funnet noen skade på ham, fordi han hadde trodd på sin Gud.
25Deretter befalte kongen, og de mennene som hadde anklaget Daniel, ble brakt og kastet i løvehulen, de, deres barn og deres koner. Og før de nådde bunnen av hulen, grep løvene dem og knuste alle deres ben.
26Da skrev kong Darius til alle folk, nasjoner og språk som bor på hele jorden: 'Fred være med dere i overflod!'
27Jeg utsteder en forordning om at i alle rikets områder skal folk frykte og skjelve for Daniels Gud. For han er den levende Gud og består for evig; hans rike skal ikke ødelegges, og hans herredømme varer til enden.
28Han redder og utfrier; han gjør tegn og undere i himmelen og på jorden; han som reddet Daniel fra løvenes makt.
19Da ble hemmeligheten åpenbart til Daniel i en nattsyn, og Daniel velsignet himmelens Gud.
20Daniel talte og sa: 'Velsignet være Guds navn fra evighet til evighet, for visdom og makt tilhører ham.'
21Daniel ble værende der til det første året av kong Kyros.
6For du, Gud, har hørt mine løfter. Du har gitt meg arvelodd blant dem som frykter ditt navn.
7Legg dager til kongens dager, hans år skal være som mange slekter.
10Da dronningen på grunn av kongens og hans stormenns ord kom inn i gjestebudssalen, sa hun: «Kongen leve evig! La ikke dine tanker skremme deg og la ikke ditt ansikt endres.»
24Derfor gikk Daniel inn til Arjok, som kongen hadde utnevnt til å drepe de vise mennene i Babylon, og sa til ham: 'Ikke drep de vise mennene i Babylon! Før meg for kongen, så skal jeg fortelle kongen tydningen.'
25Arjok førte Daniel raskt inn til kongen og sa til ham: 'Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan fortelle kongen tydningen.'
26Kongen tok til orde og sa til Daniel, som ble kalt Beltsasar: 'Kan du virkelig gjøre kjent for meg drømmen jeg hadde, og tydningen av den?'
27Daniel svarte kongen og sa: 'Hemmeligheten kongen spør om, kan ingen vise menn, magikere, trollmenn eller stjernetydere gjøre kjent for kongen.'
17Da svarte Daniel og sa til kongen: «Behold dine gaver selv, og gi dine belønninger til en annen. Men skriften skal jeg lese for kongen og kunngjøre ham uttydningen.»
18Kongen, Den høyeste Gud gav din far Nebukadnesar kongedømmet og storhet, ære og herlighet.
47Kongen svarte Daniel og sa: 'I sannhet, deres Gud er gudenes Gud, og herren over kongene, og åpenbarer av hemmeligheter, siden du kunne åpenbare denne hemmeligheten.'
13Da ble Daniel ført inn for kongen, og kongen talte og sa til ham: «Er du den Daniel, en av de bortførte judaittene som min far førte hit fra Juda?»
34Nå, jeg, Nebukadnesar, priser, opphøyer og ærer himmelens konge, for alle hans gjerninger er rettferdige, og hans veier er sanne, og de som vandrer i stolthet, kan han ydmyke.
4For du møter ham med velsignelser av det gode; du setter en krone av fint gull på hans hode.
37'Du, konge, er kongenes konge, til hvem himmelens Gud har gitt rike, makt, styrke og ære.'
16Daniel gikk da inn og bad kongen om å gi ham en tidsfrist, så kunne han fortelle tydningen til kongen.
19Kongen snakket med dem, og blant dem alle ble det ikke funnet noen som Daniel, Hananja, Misjael og Asarja. De stod derfor foran kongen.
10Høvdingen over hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt hva dere skal spise og drikke. Hvorfor skulle han se at dere ser dårligere ut enn de andre unge mennene på deres alder? Da ville dere sette mitt liv i fare hos kongen.'
11Daniel sa til tilsynsmannen som høvdingen over hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misjael og Asarja:
4Da svarte kaldeerne kongen på arameisk: 'Kongen leve evig! Fortell drømmen til dine tjenere, så skal vi tyde den.'
24Derfor, konge, la mitt råd behage deg: Bryt av med dine synder ved å gjøre rettferdige gjerninger og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige. Kanskje vil din velstand forlenges.
31Kongen sa: 'Kall til meg Sadok presten, profeten Natan og Benaja, Jojadas sønn.' Da de kom inn for ham,
22De skal jage deg bort fra menneskene, og du skal bo sammen med markens dyr. De vil gi deg gress å ete som oksene, og de skal fukte deg med himmelens dugg. Og sju tider skal gå over deg, inntil du erkjenner at Den Høyeste hersker over menneskers rike og gir det til den han vil.