2 Mosebok 9:33
Moses gikk bort fra farao og utenfor byen, løftet hendene til Herren, og torden og hagl opphørte; og regnet falt ikke lenger på jorden.
Moses gikk bort fra farao og utenfor byen, løftet hendene til Herren, og torden og hagl opphørte; og regnet falt ikke lenger på jorden.
Så gikk Moses ut av byen, bort fra Farao, og løftet hendene sine til Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned over jorden.
Så gikk Moses bort fra Farao og ut av byen. Han løftet hendene til Herren, og tordenen og haglet stanset, og regnet strømmet ikke lenger ned mot jorden.
Moses gikk bort fra farao og ut av byen. Han løftet hendene sine mot Herren, og da stanset tordenen og haglet, og regnet sluttet å strømme ned mot jorden.
Moses gikk ut fra farao, forlot byen og rakte hendene ut mot Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke ned på jorden lenger.
Moses gikk ut fra farao og ut av byen, og løftet sine hender til Herren, og tordenen og haglet opphørte, og regnet ble ikke øst ut på jorden.
Og Moses gikk ut av byen fra Farao og strakte hendene sine mot Herren; og tordnene og haglet opphørte, og regnet kom ikke ned på jorden.
Moses forlot farao, gikk ut av byen og løftet hendene sine til Herren; da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
Moses forlot Farao og byen, og strakte sine hender mot Herren. Tordenen og haglen opphørte, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
Da Moses gikk ut av byen fra farao og løftet sine hender til Herren, opphørte tordenen og haglen, og regnet sluttet å styrte ned på jorden.
Moses forlot dermed Faraos by og strakte ut sine hender mot HERREN; tordenen og haglen opphørte, og regnet falt ikke mer over jorden.
Da Moses gikk ut av byen fra farao og løftet sine hender til Herren, opphørte tordenen og haglen, og regnet sluttet å styrte ned på jorden.
Moses forlot farao, gikk ut av byen og løftet hendene sine til Herren. Torden og hagl opphørte, og regnet sluttet å strømme ned til jorden.
Then Moses left Pharaoh, went out of the city, and spread out his hands to the Lord. The thunder and hail stopped, and the rain no longer poured down on the land.
Og Mose gik fra Pharao ud af Staden og udbredte sine Hænder til Herren; saa lod det af at tordne og hagle, og Regnen blev ikke (mere) udøst paa Jorden.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto the LORD: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
Moses gikk ut fra farao og byen, og strakte ut hendene mot Herren. Da opphørte tordenen og haglet, og regnet strømmet ikke mer ned på jorden.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread out his hands to the LORD: and the thunder and hail ceased, and the rain was not poured on the earth.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto the LORD: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
Moses dro ut av byen, bort fra Farao, og løftet sine hender til Herren; og torden og hagl opphørte, og regnet falt ikke på jorden mer.
Moses gikk så fra Farao ut av byen, og løftet sine hender mot Herren, og tordenen og haglet opphørte, og regnet styrtet ikke ned mer på jorden.
Og Moses gikk ut av byen fra farao, og strakte ut sine hender til Jehova; og torden og hagl sluttet, og regn strømmet ikke lenger ned på jorden.
Så gikk Moses ut fra byen, og da han rakte hendene ut, ba han til Gud; torden og hagl opphørte, og regnbygene stanset.
And Moses went out of the citie fro Pharao ad sprede abrode his handes vnto the Lorde, and the thunder and hayle ceased, nether rayned it any moare vppon the erth.
So Moses wente from Pharao out of ye cite, & stretched out his hades vnto ye LORDE. And ye thoder & the hayle ceassed, & the rayne dropped not vpo the earth.
Then Moses went out of the citie from Pharaoh, and spred his hands to the Lorde, and the thunder and the haile ceased, neither rained it vpon the earth.
And Moyses went out of the citie fro Pharao, and spread abrode his handes vnto the Lorde: and the thunder and hayle ceassed, neyther rayned it vpon the earth.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto the LORD: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands to Yahweh; and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured on the earth.
And Moses goeth out from Pharaoh, `from' the city, and spreadeth his hands unto Jehovah, and the voices and the hail cease, and rain hath not been poured out to the earth;
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto Jehovah: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
And Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands unto Jehovah: and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured upon the earth.
So Moses went out of the town, and stretching out his hands made prayer to God: and the thunders and the ice-storm came to an end; and the fall of rain was stopped.
Moses went out of the city from Pharaoh, and spread abroad his hands to Yahweh; and the thunders and hail ceased, and the rain was not poured on the earth.
So Moses left Pharaoh, went out of the city, and spread out his hands to the LORD, and the thunder and the hail ceased, and the rain stopped pouring on the earth.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Likevel fortsetter du å holde folket mitt tilbake og nekter å la dem dra.'
18'Se, i morgen omtrent ved denne tid vil jeg la et svært kraftig hagl falle som det aldri har vært i Egypten fra den dagen det ble grunnlagt og fram til nå.'
19Send nå og få buskapen din og alt du har ute på marken i sikkerhet. Alle mennesker og dyr som finnes ute på marken og ikke tas inn, vil dø når haglet faller over dem.'
20De blant faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i husly,
21men de som ikke la Herrens ord på hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli ute på marken.
22Herren sa til Moses: 'Rekk ut hånden mot himmelen, så det kommer hagl over hele Egypten, over mennesker, dyr og alle vekster som finnes på marken i Egypten.'
23Moses rakte ut staven mot himmelen, og Herren sendte torden og hagl. Lynet slog ned på jorden, og Herren lot haglet regne over Egypten.
24Det haglet og lynte, og det var så kraftig som det aldri hadde vært i hele Egyptens land siden folketid.
25Haglet slo ned i hele Egyptens land og ødela alt som var ute på marken, både mennesker og dyr. Haglet ødela også alle vekster på marken og brøt hvert tre på marken.
26Bare i Gosen, der Israels barn bodde, var det ikke hagl.
27Farao sendte bud og kalte Moses og Aron til seg og sa til dem: 'Denne gang har jeg syndet. Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk har handlet ondt.'
28'Be til Herren; for det har vært nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere gå; dere skal ikke bli igjen lenger.'
29Moses svarte ham: 'Når jeg går ut av byen, vil jeg løfte mine hender til Herren. Tordenen vil opphøre og det vil ikke være mer hagl, for at du skal vite at jorden tilhører Herren.'
30'Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.'
34Da farao så at regnet, haglet og torden var opphørt, syndet han fortsatt og forherdet sitt hjerte. Han og hans tjenere.
35Faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke Israels barn dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
8Herren sa til Moses og Aron: 'Ta håndfuller av aske fra en ovn, og Moses skal kaste den opp i luften foran faraos øyne.'
32Men hvete og spelt ble ikke ødelagt, for de kom senere.
12Herren sa til Moses: «Rekk ut din hånd over Egypten, så gresshoppene kommer over landet og spiser alt gresset på jorden, alt som haglet har latt være.»
13Moses rakte ut staven over Egypten, og Herren førte en østlig vind over landet hele dagen og natten. Da det ble morgen, hadde østvinden ført med seg gresshopper.
9Herren sa til Moses: «Farao skal ikke lytte til dere, for at mine under skal bli mange i Egypt.»
10Moses og Aron gjorde alle disse undrene foran farao, men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn gå ut av sitt land.
26Herren sa til Moses: 'Rekk hånden ut over havet, så vannet kommer tilbake over egypterne, deres vogner og ryttere.'
27Moses rakte hånden ut over havet, og mot morgenen vendte havet tilbake til sin vante plass. Egypterne flyktet mot det, men Herren styrtet dem midt ut i havet.
12Herren sa til Moses: 'Si til Aron: Rekk ut staven din og slå støvet på jorden, så skal det bli til mygg over hele Egyptens land.'
21Herren sa til Moses: «Rekk ut din hånd mot himmelen, så det blir mørke over hele Egypten, et mørke som kan føles.»
22Moses rakte ut hånden mot himmelen, og det ble et tett mørke over hele Egypten i tre dager.
15Tryllekunstnerne sa til Farao: 'Dette er Guds finger.' Men Faraos hjerte forble forherdet, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
12Men Herren forherdet faraos hjerte, så han ikke hørte på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13Herren sa til Moses: 'Stå tidlig opp om morgenen og still deg framfor farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.'
21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren drev havet tilbake hele natten med en sterk østavind og gjorde havet til tørt land. Vannet ble delt,
18Moses gikk ut fra farao og ba til Herren.
19Herren lot en veldig sterk vestenvind komme og den bar gresshoppene bort og kastet dem i Rødehavet. Det fantes ikke en eneste gresshoppe igjen i hele Egyptens land.
15De dekket hele landet og landet ble mørkt. De spiste opp alt gresset på jorden og all frukten på trærne som haglet hadde latt være. Intet grønt fantes igjen på trærne eller på markens gress i hele Egypten.
16Farao skyndte seg å kalle på Moses og Aron og sa: «Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Hvorfor, Herre, brenner din vrede mot ditt folk, som du førte ut fra Egypt med stor makt og sterk hånd?
13Og Moses sa til Herren: 'Da vil Egypterne høre om det, fordi du med din kraft førte dette folket opp fra deres midte.
15For nå kunne jeg ha rakt ut min hånd og rammet deg og ditt folk med pest, så du ble utslettet fra jorden.'
11Ingen som kunne gjøre alle de tegn og under som Herren sendte ham til å gjøre i Egyptens land, mot farao og alle hans tjenere og hele hans land.
1Herren sa til Moses: "Gå til farao, for jeg har forherdet hans hjerte og hjertene til hans tjenere, slik at jeg kan gjøre disse tegnene blant dem.
10Så tok de aske fra en ovn og sto framfor farao. Moses kastet den opp i luften, og den forårsaket byller som brøt ut i blemmer på mennesker og dyr.
1Herren sa til Moses: «Enda en plage skal jeg føre over farao og Egypt. Deretter skal han la dere gå herfra. Når han endelig slipper dere, skal han jage dere bort herfra fullstendig.
9Herren gjorde som Moses ba om, og froskene døde i husene, i gårdene og på markene.
20Herren gjorde som han hadde sagt, og store fluesvermer kom inn i Faraos hus, hans tjeneres hus og hele Egyptens land. Landet ble ødelagt av fluesvermene.'
1Herren sa til Moses: 'Gå til farao og tal til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.'