Esekiel 11:15
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger, og hele Israels hus, de om hvem Jerusalems innbyggere sier: 'Hold dere borte fra Herren, til oss er landet gitt for eiendom.'
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger, og hele Israels hus, de om hvem Jerusalems innbyggere sier: 'Hold dere borte fra Herren, til oss er landet gitt for eiendom.'
Menneskesønn, dine brødre — dine egne brødre, dine slektninger — ja, hele Israels hus i sin helhet, det er dem som Jerusalems innbyggere har sagt til: 'Hold dere langt borte fra Herren! Til oss er dette landet gitt til eiendom.'
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine nære slektninger, og hele Israels hus, alle sammen—til dem har innbyggerne i Jerusalem sagt: «Hold dere langt borte fra Herren! For oss er landet gitt til eiendom.»
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger med løsningsrett, og hele Israels hus, alle sammen – om dem har Jerusalems innbyggere sagt: Hold dere borte fra Herren! Landet er gitt til oss til eiendom.
«Menneskesønn, dine brødre, dine egne slektninger, hele Israels hus, de som bor i Jerusalem, sier: 'Hold dere unna Herren! Dette landet er vår arv.'
Menneskesønn, dine brødre, dine slektninger, hele Israels hus, er de som Jerusalems innbyggere sier: Hold dere borte fra Herren. For oss er dette landet gitt som eiendom.
«Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, mennene av din slekt, og hele Israels hus, er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: ‘Hold dere unna HERREN; til oss er dette landet gitt i eie.’»
Du menneskesønn, dine brødre, slektninger og hele Israels hus er dem som bor i Jerusalem og har sagt: 'Hold dere langt borte fra Herren; dette landet er gitt til oss som eiendom.'
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt om: 'Hold dere unna Herren, dette landet ble gitt til oss som arv.'
«Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus, er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: ‘Kom dere langt bort fra Herren; til oss er dette landet gitt som eiendom.’»
«Sønn av menneske, dine brødre – faktisk dine egne slektninger og hele Israels hus – er de som Jerusalems innbyggere har sagt til: 'Hold dere borte fra Herren, for denne jorden har vi fått i besittelse.'
«Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus, er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: ‘Kom dere langt bort fra Herren; til oss er dette landet gitt som eiendom.’»
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre og hele Israels hus har sagt til dem: Trekk dere bort fra Herren, for landet er gitt til oss som eiendom.
'Son of man, your brothers, your brothers—those close to you by kinship, and the entire house of Israel—are the ones to whom the inhabitants of Jerusalem have said, "Keep away from the Lord; this land has been given to us as a possession."
Du Menneskesøn! dine Brødre, dine Brødre, dine næste Slægtninger, og alt Israels Huus, (ja) det altsammen, ere de, til hvilke de, som boe i Jerusalem, sagde: Farer langt bort fra Herren! os er dette Land givet til Eiendom.
Son of man, thy brethren, even thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel wholly, are they unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from the LORD: unto us is this land given in possession.
Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, dine slektninger, og hele Israels hus, er de som Jerusalems innbyggere har sagt til: «Bort fra Herren, dette landet er gitt til oss som eiendom.»
Son of man, your brethren, even your brethren, the men of your kindred, and all the house of Israel entirely, are they to whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get far away from the LORD: to us is this land given in possession.
Son of man, thy brethren, even thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel wholly, are they unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from the LORD: unto us is this land given in possession.
Menneskesønn, dine brødre, ja dine brødre, dine slektninger, og hele Israels hus, alle sammen, er de til hvem Jerusalems innbyggere har sagt: Hold dere langt unna Herren; til oss er dette landet gitt som eiendom.
'Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus, er de som Jerusalems innbyggere har sagt: Hold dere borte fra Herren;
Menneskesønn, dine brødre, ja, dine frender, hele Israels hus, de er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: 'Hold dere borte fra Herren; oss er dette land gitt som eiendom.'
Menneskesønn, dine landsmenn, dine slektninger, og alle Israels barn, alle sammen, er de som folket i Jerusalem har sagt til: Gå langt fra Herren; dette landet er gitt oss som arv:
Thou sonne of man: Thy brethren, thy kynsfolke, & ye whole house of Iuda, which dwell at Ierusalem, saye: They be gone farre from the LORDE, but the londe is geuen vs in possession.
Sonne of man, thy brethren, euen thy brethren, the men of thy kindred, & all the house of Israel, wholy are they vnto whome the inhabitants of Ierusalem haue said, Depart ye farre from the Lord: for the lande is giuen vs in possession.
Thou sonne of man, thy brethren euen thy brethren, the men of thy kinrede, and all the house of Israel, wholly are they vnto whom the inhabitauntes of Hierusalem haue sayde withdrawe ye farre from the Lorde, for the lande is geuen vs in possession.
Son of man, thy brethren, [even] thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel wholly, [are] they unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from the LORD: unto us is this land given in possession.
Son of man, your brothers, even your brothers, the men of your relatives, and all the house of Israel, all of them, [are they] to whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from Yahweh; to us is this land given for a possession.
`Son of man, thy brethren, thy brethren, men of thy kindred, and all the house of Israel -- all of it, `are' they to whom inhabitants of Jerusalem have said, Keep far off from Jehovah;
Son of man, thy brethren, even thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel, all of them, `are they' unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from Jehovah; unto us is this land given for a possession.
Son of man, thy brethren, even thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel, all of them, [are they] unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from Jehovah; unto us is this land given for a possession.
Son of man, your countrymen, your relations, and all the children of Israel, all of them, are those to whom the people of Jerusalem have said, Go far from the Lord; this land is given to us for a heritage:
Son of man, your brothers, even your brothers, the men of your relatives, and all the house of Israel, all of them, [are they] to whom the inhabitants of Jerusalem have said, Go far away from Yahweh. This land has been given to us for a possession.
“Son of man, your brothers, your relatives, and the whole house of Israel, all of them are those to whom the inhabitants of Jerusalem have said,‘They have gone far away from the LORD; to us this land has been given as a possession.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Og Herrens ord kom til meg og sa:
23Herrens ord kom til meg, og det lød slik:
24Menneskesønn, de som bor i disse ruinene i Israels land sier: ‘Abraham var bare én mann og han tok landet i eie. Vi er mange og landet er gitt til oss som eiendom.’
25Si derfor til dem: ‘Så sier Herren Gud: Dere spiser kjøtt med blodet i, dere løfter øynene mot deres avguder og utøser blod. Skulle dere eie landet?’
26Dere stoler på sverdet, dere gjør avskyelige ting, og dere besmitter hverandres koner. Skulle dere da eie landet?
16Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Selv om jeg har ført dem langt bort blant nasjonene og spredd dem i landene, skal jeg likevel være en helligdom for dem litt i de landene hvor de kommer.
17Derfor skal du si: Så sier Herren Gud: Jeg skal samle dere fra folkene, og bringe dere sammen fra de landene hvor dere er spredt, og gi dere Israels land.
18Og når de kommer dit, skal de rydde bort alle dens avskyeligheter og styggedommer fra den.
12Jeg vil føre mennesker over dere, mitt folk Israel. De skal ta dere i eie, og dere skal aldri mer frata dem deres barn.
13Så sier Herren Gud: Fordi folk sier: 'Du fortærer mennesker og gjør nasjonene barnløse',
30Du, menneskesønn, dine landsmenn snakker om deg ved murene og ved døråpningene og sier til hverandre, hver til sin bror: ‘Kom og hør hvilket ord som kommer fra Herren.’
1Menneskesønn, profetér om Israels fjell og si: Hør Herrens ord, Israels fjell!
2Så sier Herren Gud: Fordi fienden har sagt om dere: 'Ha! De gamle høydene er blitt vår eiendom!'
3derfor profetér og si: Så sier Herren Gud: Fordi de har gjort dere øde og trampet på dere fra alle kanter, så dere ble til eiendom for rester av nasjonene, og dere har blitt baktalt og hånet,
10Fordi du har sagt: Disse to nasjonene og disse to landene skal bli mine, vi skal ta dem i eie, enda Herren var der.
17Og Herrens ord kom til meg, og Han sa:
14Så sier Herren om alle Mine onde naboer som rører ved arven som Jeg gav Mitt folk Israel i eie: Se, Jeg vil rykke dem opp fra deres land, og Jeg vil rykke opp Judas hus fra dem.
9Menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske huset, sagt til deg: 'Hva gjør du?'
10Fortell dem: Så sier Herren Gud: 'Denne uttalelsen angår fyrsteringen i Jerusalem og hele Israels hus som bor der.'
5derfor sier Herren Gud: I min brennende iver har jeg talt mot restene av folkeslagene og hele Edom, som med glad hjerte og foraktelig sjel gjorde mitt land til sitt bytte for å plukke fra det.
11Den dagen du stod på avstand, da fremmede førte bort hans rikdom, og utlendinger trengte gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var også du som en av dem.
11For at Israels hus ikke mer skal fare vill fra meg og ikke mer forurense seg med alle sine overtredelser. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
12Herrens ord kom til meg, og sa:
11Så sa han til meg: Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. De sier: Våre ben er tørket opp, og vårt håp er gått tapt. Vi er fullstendig avskåret.
2Menneskesønn, vend ditt ansikt mot sør, preik mot sør, og profeter mot skogen i sør.
25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene de er spredt blant, og jeg viser min hellighet på dem for øynene av nasjonene, da skal de bo i sitt land som jeg gav min tjener Jakob.
15Herrens ord kom til meg:
15Jeg vil kaste dere ut fra mitt ansikt, som jeg kastet ut alle deres brødre, hele Efraims slekt.
11Denne byen skal ikke være en kjele for dere, og dere skal ikke være kjøttet i den. Ved Israels grenser vil jeg dømme dere.
18I de dager skal Judas hus gå til Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til det landet som jeg gav deres fedre til arv.
27Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Enda en gang har deres fedre spottet meg ved å være troløse mot meg.
16Herrens ord kom til meg og sa:
17Menneskesønn, da Israels hus bodde i sitt eget land, gjorde de det urent med sin livsførsel og sine gjerninger. Deres vei var som en urenhet for meg.
3De sier: 'Det er ikke tid for å bygge hus; denne byen er kjelen, og vi er kjøttet.'
4Derfor, profetér mot dem, profetér, menneskesønn.
5for at jeg skal gripe Israels hus ved hjertet, fordi de har blitt fremmedgjort fra meg gjennom alle sine avguder.
8Og jeg vil gjøre landet til en ødemark fordi de har syndet grovt, sier Herren Gud.
3Du, menneskesønn, lag deg reiseutstyr og dra bort midt på dagen for øynene på dem. Flytt fra ditt sted til et annet sted mens de ser på, kanskje de vil forstå, selv om de er et opprørsk hus.
1Så kom Herrens ord til meg og sa:
2Menneskesønn, gjør Jerusalem kjent med hennes avskyeligheter.
11se hvordan de nå gjengjelder oss ved å komme for å drive oss bort fra din arv som du har gitt oss.
17Samle opp dine eiendeler fra landet, du som bor beleiret.
4Og han sa til meg: «Menneskesønn, gå til Israels hus og tal til dem med mine ord.»
13Din rikdom og dine skatter vil jeg gi til plyndring, uten betaling, på grunn av alle dine synder, overalt innen dine grenser.
12Herren skal drive menneskene langt bort, og en stor ensomhet skal være midt i landet.
11For Israels hus og Judas hus har vært troløse mot meg, sier Herren.
4Du vil miste, og med deg din arv som jeg har gitt deg, og jeg vil få deg til å tjene dine fiender i et land som du ikke kjenner, for du har tent en ild i min vrede som vil brenne for alltid.
15Slik du gledet deg over Israels hus' arv fordi den ble ødelagt, slik vil jeg gjøre mot deg. Se'ir-fjellet og hele Edom, de skal bli til en ødemark. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
11For slik som beltet sitter tett inntil en manns hofter, slik bandt jeg hele Israels hus og hele Judas hus til meg, sier Herren. De skulle være mitt folk, til ære, pris og herlighet. Men de ville ikke høre.
4På den dagen skal det bli laget en bespottelsessang mot dere og en klagesang skal synges: 'Vi er fullstendig ødelagt! Mitt folks arv blir snudd om; hvordan bortfører han den fra meg, og han deler ut våre marker til våre fiender.'