Esekiel 17:16
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på stedet hvor den kongen bor som fikk ham til å avlegge ed og som han foraktet edene til og brøt hans pakt, der, i Babel, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på stedet hvor den kongen bor som fikk ham til å avlegge ed og som han foraktet edene til og brøt hans pakt, der, i Babel, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor, han som gjorde ham til konge, han hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt – hos ham, i Babel, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: På stedet der kongen bor som gjorde ham til konge, han som foraktet eden og brøt pakten, hos ham, i Babel, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Han skal dø i Babylon, der hvor kongen som satte ham til å regjere bor; han som foraktet eden og brøt pakten.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, han skal dø i Babel, der kongen som gjorde ham til konge bor, han som han foraktet eden med og brøt pakten med.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han dø i den byen hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt; til og med blant Babylon skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, der hvor kongen som gjorde ham til konge er, den som han foraktet eden til, og hvis pakt han brøt, der skal han dø midt i Babel.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på det stedet hvor kongen bor, som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, hos ham, i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, sannelig, på det stedet hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, at sannelig, på det stedet der kongen som gjorde ham til konge bor – den han foraktet ed for og brøt pakten med – skal han, sammen med ham midt i Babylon, dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, sannelig, på det stedet hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han dø i Babylon, i kongens by som gjorde ham til konge, han som foraktet sin ed og brøt sin pakt med ham.
As surely as I live, declares the Lord GOD, in the place where the king who made him king resides—whose oath he despised and whose covenant he broke—there in Babylon he will die.
(Saa vist) jeg lever, siger den Herre Herre, paa den Konges Sted, som gjorde ham til Konge, hvis Ed han haver foragtet, og hvis Pagt han haver brudt, hos ham skal han døe midt i Babel.
As I live, saith the Lord GOD, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, på det stedet hvor kongen som gjorde ham til konge bor, og hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt, der, midt i Babylon, skal han dø.
As I live, says the Lord GOD, surely in the place where the king dwells who made him king, whose oath he despised and whose covenant he broke, even with him in the midst of Babylon he shall die.
As I live, saith the Lord GOD, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud: Sannelig, der hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han har foraktet, og hvis pakt han har brutt, der, midt i Babylon, skal han dø.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han ikke dø i Babylon, i stedet for kongen som satt ham til å herske, hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt.
Så sant jeg lever, sier Herren Gud, der hvor kongen bor som gjorde ham til konge, hvis ed han foraktet og hvis pakt han brøt, skal han dø med ham i Babylon.
Ved mitt liv, sier Herren, sannheten er at i stedet for kongen som gjorde ham til konge, hvis ed han satte til side og hans avtale han brøt, skal han dø i Babylon.
As truly as I lyue, saieth the LORDE God: He shal dye at Babilon, in ye place where the kinge dwelleth, that made him kinge: whose ooth he hath despised, and whose couenaunt he hat broken.
As I liue, saith the Lord God, he shall die in the middes of Babel, in the place of the King, that had made him King, whose othe he despised, and whose couenant made with him, he brake.
As truely as I liue saith the Lorde God, he shall dye at Babylon in the place where the kyng dwelleth that made hym kyng, whose othe he hath despised, and whose couenaunt he hath broken.
[As] I live, saith the Lord GOD, surely in the place [where] the king [dwelleth] that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, [even] with him in the midst of Babylon he shall die.
As I live, says the Lord Yahweh, surely in the place where the king dwells who made him king, whose oath he despised, and whose covenant he broke, even with him in the midst of Babylon he shall die.
I live -- an affirmation of the Lord Jehovah, Doth he not -- in the place of the king who is causing him to reign, Whose oath he hath despised, And whose covenant he hath broken, With him -- in the midst of Babylon -- die?
As I live, saith the Lord Jehovah, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
As I live, saith the Lord Jehovah, surely in the place where the king dwelleth that made him king, whose oath he despised, and whose covenant he brake, even with him in the midst of Babylon he shall die.
By my life, says the Lord, truly in the place of the king who made him king, whose oath he put on one side and let his agreement with him be broken, even in Babylon he will come to his death.
As I live, says the Lord Yahweh, surely in the place where the king dwells who made him king, whose oath he despised, and whose covenant he broke, even with him in the midst of Babylon he shall die.
“‘As surely as I live, declares the Sovereign LORD, surely in the city of the king who crowned him, whose oath he despised and whose covenant he broke– in the middle of Babylon he will die!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Farao vil ikke hjelpe ham med en mektig hær eller store skarer i krigen når beleiringsvollene blir kastet opp og befestninger blir reist for å ødelegge mange sjeler.
18Han foraktet edene ved å bryte pakten. Og se, han ga sin hånd, men likevel gjorde han alt dette. Han skal ikke slippe unna.
19Derfor sier Herren Gud: Så sant jeg lever, jeg vil la min ed, som han foraktet, og min pakt, som han brøt, slå tilbake på hans hode.
20Jeg vil spre mitt nett over ham, og han skal bli fanget i mitt garn. Jeg vil føre ham til Babel og dømme ham der for det sviket han gjorde mot meg.
21Og alle hans flyktende i alle sine hærer skal falle for sverdet, og de som blir tilbake, skal bli spredd for alle vinder. Da skal dere vite at jeg, Herren, har talt.
11Så kom Herrens ord til meg, og det lød så:
12Si til det opprørske hus: Vet dere ikke hva dette betyr? Si: Se, kongen av Babel kom til Jerusalem, tok dens konge og ledere og førte dem med seg til Babel.
13Han tok en av de kongelige ætter og gjorde en pakt med ham. Han fikk ham til å avlegge en ed og tok også de mektige i landet med.
14Dette for å gjøre riket ydmykt og forhindre det i å heve seg, så det kunne holde pakt og stå fast.
15Men han gjorde opprør mot ham ved å sende sendebud til Egypten for å få hester og store hærer. Skal han lykkes? Skal han som gjør slike ting slippe unna? Han brøt pakten, og skulle han da slippe unna?
59For så sier Herren Gud: Jeg vil gjøre med deg som du har gjort, du som har foraktet eden ved å bryte pakten.
12Jeg talte til Sidkia, kongen av Juda, med alle disse ordene og sa: Legg nakken under åket til kongen av Babylon og tjen ham og hans folk, og dere skal få leve.
13Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverdet, sulten og pesten som Herren har talt om mot den nasjonen som ikke vil tjene kongen av Babylon?
16Kongen Sidkia sverget i hemmelighet for Jeremia: Så sant Herren lever, han som gav oss denne sjelen, skal jeg ikke drepe deg eller gi deg i hendene på de mennene som vil ta ditt liv.
17Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut og overgir deg til babylonerkongens fyrster, skal ditt liv bli spart, og denne byen skal ikke bli satt i brann. Du og ditt hus skal leve.
12På det stedet hvor de har ført ham i fangenskap, skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.
11For så sier Herren Gud: 'Babels konge skal komme med sitt sverd mot deg.
10Du skal dø døden for de uomskårne ved fremmedes hånd, for jeg har talt, sier Herren Gud.
11Og Herrens ord kom til meg og sa:
13Jeg vil spre mitt nett over ham, så han blir fanget i min garn. Jeg vil føre ham til Babylon, kaldeernes land, men han skal ikke se det, og der skal han dø.
17Lytt ikke til dem. Tjen kongen av Babylon og lev. Hvorfor skal denne byen bli til ruiner?
4Likevel hør Herrens ord, Sidkia, konge av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø ved sverd.
5Du skal dø i fred, og som dine forfedre, de tidligere kongene som var før deg, ble kremert, så skal de brenne for deg. Og de skal klage: 'Å, herre!' For det ordet har jeg talt, sier Herren.
11Derfor, så sant jeg lever, sier Herren Gud, vil jeg handle med deg i harm og i nidkjærhet som du har handlet i din hat mot dem, og jeg vil gjøre meg kjent blant dem når jeg dømmer deg.
24Så sant jeg lever, sier Herren, om Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, så skulle jeg rive deg bort derfra.
16Herrens ord kom til meg og sa:
18Han vil slynge deg som en ball til et vidstrakt land. Der skal du dø, og der skal dine stridsvogner, ditt pryd, være til skam for din herres hus.
12Den som er langt borte, skal dø av pest; den som er nær, skal falle for sverdet; og den som blir igjen og er beleiret, skal dø av hungersnød. Slik skal jeg fullføre min harme mot dem.
27Si til dem: ‘Så sier Herren Gud: Så sant jeg lever, de som er i ruinene skal falle for sverdet, og de som er ute på marken vil jeg gi til villdyrene for å spise, og de som er i festningene og i hulene skal dø av pest.
27Kongen skal sørge, prinsen skal være dekket av forferdelse, og hendene på folket i landet skal skjelve. Etter deres vei vil jeg behandle dem, og etter deres dommer vil jeg dømme dem. Og de skal vite at jeg er Herren.
16Derfor sier Herren: Se, jeg vil kaste deg bort fra jordens overflate. Dette året skal du dø, fordi du har talt opprør mot Herren.
16Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere - alt det som står skrevet i boken som Judas konge har lest.
17Herrens ord kom til meg og sa:
18Faren, derimot, fordi han utøvde vold og ranet sin bror og gjorde det som er galt blant sitt folk, se, han skal dø for sin skyld.
1Og Herrens ord kom til meg, og Han sa:
13Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, og han stoler på sin rettferdighet og gjør ondt, skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket. Men for det onde han har gjort, for det skal han dø.
26Jeg vil kaste deg og din mor som fødte deg, langt bort til et fremmed land der dere ikke er født, og der skal dere dø.
17Kongen hadde satt offiseren som han stolte på til å ha tilsyn ved porten, men folket tråkket ham ned ved porten, så han døde, som Guds mann hadde sagt da kongen kom ned til ham.
5Men hvis dere ikke lytter til disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli gjort til en ødemark.
2Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult eller pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne, skal få leve og hans liv skal bli spart.
17Derfor sier Herren: "Din kone skal drive hor i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, og din jord skal deles ut med målesnor. Du selv skal dø i et urent land, og Israel skal føres bort fra sitt land."
26Når en rettferdig mann vender om fra sin rettferdighet og gjør urett og dør på grunn av det, har han dødd for den urett han har gjort.
36Nå, derfor, sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i hendene på Babylons konge gjennom sverd, sult og pest:
15Herrens ord kom til meg:
33Så sant jeg lever, sier Herren Gud, med sterk hånd og utstrakt arm og i utøste vrede, skal jeg være konge over dere.
13låner ut mot renter og tar urimelig profitt - skulle han da leve? Han skal ikke leve. Han har gjort alle disse avskyelighetene. Han skal sannelig dø. Hans blod skal være over ham.
18Derfor, sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Se, jeg vil straffe Babylons konge og hans land, slik jeg straffet Assyrias konge.
18For det er en prøvelse. Hva om selv kjeppen som forakter ikke består prøven? sier Herren Gud.
9Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, hungeren og pesten. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, skal leve. Hans liv skal bli spart som bytte.
24Men når en rettferdig mann vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, gjør alle de avskyelige handlinger som den onde gjør, skal han da leve? Ingen av de rettferdighetene han har gjort, skal bli husket. På grunn av det svik han har begått, og på grunn av den synd han har gjort, skal han dø.