8Når jeg sier til en ugudelig: ‘Du ugudelige, du skal dø,’ og du ikke advarer ham mot hans vei, da vil den ugudelige dø for sin misgjerning, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
9Men hvis du advarer den ugudelige om hans vei for å få ham til å vende om, og han ikke vender om fra sin vei, da vil han dø for sin misgjerning, men du har reddet ditt liv.
10Du, menneskesønn, si til Israels hus: ‘Slik har dere sagt: Vår overtredelser og våre synder ligger på oss, og vi tæres bort i dem. Hvordan kan vi da leve?’
11Si til dem: ‘Så sant jeg lever, sier Herren Gud, jeg har ikke glede i den ugudeliges død, men i at den ugudelige vender om fra sin vei og lever. Vend om, vend om fra deres onde veier. Hvorfor skulle dere dø, Israels hus?’
12Du, menneskesønn, si til dine landsmenn: Den rettferdiges rettferdighet skal ikke redde ham på dagen han synder, og den ugudeliges ugudelighet skal ikke få ham til å snuble på dagen han vender om fra sin ugudelighet, likeledes kan ikke den rettferdige leve ved sin rettferdighet på dagen han synder.
13Når jeg sier til den rettferdige at han skal leve, og han stoler på sin rettferdighet og gjør ondt, skal ingen av hans rettferdige gjerninger bli husket. Men for det onde han har gjort, for det skal han dø.
14Om jeg sier til den ugudelige at han skal dø, og han vender om fra sin synd og gjør det som er rett og rettferdig,
15han gir tilbake det han hadde i pant, han betaler tilbake det han har røvet, han vandrer etter livets forordninger og gjør ikke urett, da skal han visselig leve, han skal ikke dø.
16Ingen av de syndene han har gjort, skal bli husket. Han har gjort det som er rett og rettferdig; han skal visselig leve.
17Dine landsmenn sier: ‘Herrens vei er ikke rett.’ Men det er deres vei som ikke er rett.
18Når den rettferdige viker fra sin rettferdighet og gjør urett, skal han dø for det.
19Og når den ugudelige vender om fra sin ugudelighet og gjør rett og rettferdighet, for det skal han leve.