Esra 6:19

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

De som hadde vendt tilbake fra fangenskapet, holdt påske på den fjortende dagen i den første måneden.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 12:6-9 : 6 Dere skal holde det inntil den fjortende dagen i denne måneden. Hele Israels forsamling skal da slakte det ved skumringstiden. 7 De skal ta noe av blodet og stryke det på begge dørkarmene og på overliggeren i husene hvor de spiser det. 8 Den natten skal de spise kjøttet, stekt over ild, sammen med usyret brød og bitre urter. 9 Dere skal ikke spise noe av det rått eller kokt i vann, men bare stekt over ild – både hode, bein og innvoller. 10 Dere skal ikke la noe bli igjen til morgenen; det som blir igjen til morgenen, skal dere brenne. 11 Slik skal dere spise det: med beltet om livet, sko på føttene og stav i hånden. Dere skal spise det i hast. Det er påske for Herren. 12 Jeg skal dra gjennom Egypt denne natten og slå ihjel alle førstefødte i landet Egypt, både mennesker og dyr, og jeg skal holde dom over alle Egypts guder. Jeg er Herren. 13 Blodet skal være et tegn for dere på husene der dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere, og ødeleggende plage skal ikke ramme dere når jeg slår Egypt. 14 Denne dagen skal være en minnedag for dere. Dere skal feire den som en høytid for Herren gjennom alle slekter og generasjoner, som en evig forskrift. 15 I sju dager skal dere spise usyret brød. På den første dagen skal dere fjerne surdeigen fra husene deres, for enhver som spiser noe syrnet fra den første til den sjuende dagen, skal utryddes fra Israel. 16 På den første dagen skal dere holde en hellig samling, og på den sjuende dagen skal dere holde en hellig samling. Ingen arbeid må utføres på disse dagene; bare det hver enkelt må spise, det alene kan dere gjøre. 17 Dere skal holde høytid for usyret brød, for på denne dagen førte jeg deres hærskarer ut av landet Egypt. Dere skal holde denne dagen som en evig forskrift gjennom alle slekter. 18 Fra kvelden den fjortende dagen i den første måneden til kvelden den tjueførste dagen i måneden, skal dere spise usyret brød. 19 I sju dager skal det ikke finnes gjær i husene deres, for enhver som spiser noe syrnet, skal utryddes fra Israels menighet, enten han er innfødt eller innvandrer. 20 Dere skal ikke spise noe syrnet; på alle stedene hvor dere bor, skal dere spise usyret brød.» 21 Moses kalte sammen alle Israels eldste og sa til dem: «Gå og ta ett lam for hver familie og slakt påskelammet. 22 Dere skal ta en bunt med isop, dyppe den i blodet som er i skålen, og stryke blodet på overliggeren og begge dørkarmene. Ingen av dere må gå ut av sitt hus før om morgenen. 23 Herren skal gå gjennom landet for å slå Egypt, men når han ser blodet på overliggeren og på begge dørkarmene, vil Herren gå forbi døren og ikke la ødeleggeren komme inn i deres hus for å slå dere. 24 Dere skal holde dette som en forskrift for deg og dine barn til evig tid. 25 Når dere kommer til det landet som Herren skal gi dere, slik han har lovt, skal dere holde denne tjenesten. 26 Og når deres barn spør dere: Hva betyr denne tjenesten? 27 Da skal dere svare: Det er påskeofferet for Herren, som gikk forbi husene til israelittene i Egypt da han slo egypterne, men sparte våre hus.» Da bøyde folket seg ned og tilba. 28 Israels barn gikk og gjorde som Herren hadde befalt Moses og Aron. Så gjorde de. 29 Ved midnatt slo Herren hver førstefødt i landet Egypt, fra faraos førstefødte som satt på tronen, til den førstefødte av den fangne som var i fangehullet, og alle førstefødte av buskapen. 30 Farao sto opp om natten, han og alle hans tjenere og alle egypterne, og det var et stort klageskrik i Egypt, for det fantes ikke et hus hvor det ikke var noen døde. 31 Han kalte Moses og Aron til seg om natten og sa: «Reis dere og dra bort fra mitt folk, både dere og Israels barn. Gå og tjen Herren som dere har sagt. 32 Ta også deres buskap og storfe, slik dere har sagt, og dra av sted. Velsign også meg.» 33 Egypterne presset folket sterkt for å få dem bort fra landet så fort som mulig, for de sa: «Vi skal alle dø.» 34 Og folket tok deigen sin før den var syrnet, i sine bakeboller, innsvøpt i klærne sine på skuldrene. 35 Israels barn gjorde som Moses hadde sagt og bedt om sølv- og gullsaker og klær fra egypterne. 36 Herren hadde latt folket bli sett på med velvilje av egypterne, som lånte dem det de ba om. Slik plyndret de egypterne.
  • Jos 5:10 : 10 Israels barn slo leir i Gilgal, og de holdt påske den fjortende dagen i måneden om kvelden på slettene ved Jeriko.
  • 2 Krøn 30:1-9 : 1 Hizkija sendte bud til hele Israel og Juda og skrev også brev til Efraim og Manasse, for å komme til Herrens hus i Jerusalem, for å feire påske for Herren, Israels Gud. 2 Kongen, hans råd og hele menigheten i Jerusalem bestemte seg for å holde påsken i den andre måneden. 3 For de kunne ikke feire den på den vanlige tiden fordi prestene ikke hadde innviet seg i tilstrekkelig grad, og folket hadde ennå ikke samlet seg i Jerusalem. 4 Forslaget syntes godt i øynene på kongen og hele menigheten. 5 De bestemte å utlyse en kunngjøring over hele Israel, fra Be'er-Sheba til Dan, om å komme og feire påsken for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for de hadde ikke feiret den i stort antall som skrevet. 6 Budene gikk ut med brevene fra kongen og hans rådsherrer over hele Israel og Juda, etter kongens befaling, og sa: «Israels barn, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende tilbake til dere som er igjen fra kongene i Assyrias hånd. 7 Vær ikke som deres fedre og brødre som var troløse mot Herren, deres fedres Gud, så han overga dem til ødeleggelse, som dere ser. 8 Vær nå ikke harde i nakken som deres fedre. Gi Herren hånden og kom til hans helligdom som han har helliget for alltid. Tjen Herren, deres Gud, så hans brennende vrede vil vende seg fra dere. 9 For dersom dere vender tilbake til Herren, skal deres brødre og barn finne barmhjertighet hos dem som har tatt dem fanget, og få vende tilbake til dette landet, for Herren, deres Gud, er nådig og barmhjertig og vil ikke vende sitt ansikt fra dere dersom dere vender tilbake til ham.» 10 Budbærerne gikk fra by til by i Efraims og Manasses land, og helt til Zebulun, men de ble gjort narr av og latterliggjort. 11 Likevel kom noen fra Asjer, Manasse og Zebulun og ydmyket seg og dro til Jerusalem. 12 I Juda var også Guds hånd til stede for å gi dem ett hjerte til å følge kongens og rådsherrenes befaling etter Herrens ord. 13 Så samlet mange mennesker seg i Jerusalem for å holde de usyrede brøds høytid i den andre måneden, en veldig stor forsamling. 14 De reiste seg og fjernet altrene som var i Jerusalem, og fjernet alle røkelsesaltrene og kastet dem i Kedron-dalen. 15 De slaktet påskelammet på den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene ble da ydmyke og helliget seg og brakte brennoffer til Herrens hus. 16 De stod på sine plasser etter sin skikk, etter Moses, Guds manns lov, og prestene sprengte blodet og mottok det fra levittene. 17 For det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget seg. Derfor slaktet levittene påskelammene for alle som ikke var rene, for å hellige dem for Herren. 18 For en stor del av folket, mange fra Efraim, Manasse, Isaskar og Zebulun, hadde ikke renset seg, men de spiste påskelammet, i strid med det som er skrevet. Men Hizkija ba for dem og sa: «Måtte Herren, den gode, tilgi alle, 19 som har forberedt sitt hjerte til å søke Gud, Herren, sine fedres Gud, selv om de ikke er rene etter helligdommens forskrifter.» 20 Herren hørte Hizkija og helbredet folket. 21 Israels barn som var til stede i Jerusalem, feiret de usyrede brøds høytid i syv dager med stor glede. Dag etter dag lovpriste levittene og prestene Herren med kraftige instrumenter til Herren. 22 Hizkija talte vennlig til alle levittene som viste stor forståelse i Herrens tjeneste. Så feiret de høytiden i syv dager og ofret fredsoffer og priste Herren, sine fedres Gud. 23 Hele forsamlingen besluttet å holde høytiden i ytterligere syv dager, og de holdt den syv dager til med glede. 24 Hizkija, Judas konge, ga forsamlingen tusen okser og syv tusen sauer, og høvdingene ga også til forsamlingen tusen okser og ti tusen sauer. Et stort antall prester innviet seg da. 25 Hele Judas forsamling gledet seg, sammen med prestene og levittene og alle som var kommet fra Israel, og de fremmede som var kommet fra Israels land og de som bodde i Juda. 26 Det var stor glede i Jerusalem, for siden dagene til Salomo, Davids sønn, Israels konge, hadde det ikke vært slik i Jerusalem. 27 Prestene og levittene reiste seg og velsignet folket, og deres bønn ble hørt, og deres bønner nådde opp til hans hellige bolig i himmelen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Esra 6:20-22
    3 vers
    81%

    20For prestene og levittene hadde lutret seg, alle var rene. De slaktet påskelammet for alle som hadde vendt tilbake fra fangenskapet, for sine medprester og for seg selv.

    21Så spiste de, israelittene som hadde vendt tilbake fra fangenskapet, sammen med alle som hadde skilt seg fra urenheten til de folkeslag som var i landet for å søke Herren, Israels Gud.

    22Og de holdt de usyrede brøds høytid i sju dager med glede, for Herren gav dem glede og snudde Assyrerkongens hjerte til dem, så de fikk styrket deres hender i arbeidet på Guds, Israels Guds, hus.

  • 4 Mos 28:16-17
    2 vers
    80%

    16På den fjortende dagen i den første måneden skal det være påske for Herren.

    17På den femtende dagen i samme måned skal det være en høytid. I sju dager skal det spises usyrede brød.

  • 4 Mos 9:1-5
    5 vers
    79%

    1Herren talte til Moses i Sinai-ørkenen i det andre året etter at de hadde kommet ut av Egypt, i den første måneden, og sa:

    2Israels barn skal holde påskefesten til den fastsatte tiden.

    3Den fjortende dagen i denne måneden, ved skumringstiden, skal dere holde den til den fastsatte tiden. Dere skal holde den i samsvar med alle dens forskrifter og lover.

    4Så Moses talte til Israels barn og ba dem holde påskefesten.

    5De holdt påskefesten i den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, ved skumringstiden i Sinai-ørkenen; akkurat som Herren hadde befalt Moses, så gjorde Israels barn.

  • 3 Mos 23:5-6
    2 vers
    78%

    5I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, ved skumringstid, er det påske for Herren.

    6Og på den femtende dagen i samme måned er det de usyrede brøds høytid for Herren. I syv dager skal dere spise usyret brød.

  • Esek 45:21
    78%

    21På den fjortende dagen i den første måneden skal dere holde påskehøytid. Da skal dere holde en fest i syv dager, hvor det skal etes usyret brød.

  • 2 Krøn 35:1
    78%

    1Josjia holdt en påske i Jerusalem for Herren, og de slaktet påskelammet den fjortende dagen i den første måneden.

  • 2 Krøn 35:16-19
    4 vers
    77%

    16Så ble hele Herrens tjeneste satt i stand den dagen, for å holde påsken og ofre brennoffer på Herrens alter, som kong Josjia hadde befalt.

    17Og Israels barn, som var til stede, feiret påsken på den tiden, og de feiret de usyrede brøds høytid i syv dager.

    18Ingen påske som denne hadde blitt holdt i Israel siden Samuels profets dager; ingen av Israels konger hadde holdt en slik påske som Josjia, prestene, levittene, alle Juda og Israel, som var til stede, og Jerusalems innbyggere.

    19Denne påsken ble holdt i Josjias attende regjeringsår.

  • 4 Mos 9:11-12
    2 vers
    76%

    11De skal holde den i den andre måneden, på den fjortende dagen, ved skumringstiden. De skal spise den med usyret brød og bitre urter.

    12De skal ikke la noe av det være igjen til morgenen, og de skal ikke bryte noen bein av det. De skal holde den i samsvar med alle forskriftene for påsken.

  • 2 Krøn 30:15
    76%

    15De slaktet påskelammet på den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene ble da ydmyke og helliget seg og brakte brennoffer til Herrens hus.

  • 2 Krøn 30:2-3
    2 vers
    76%

    2Kongen, hans råd og hele menigheten i Jerusalem bestemte seg for å holde påsken i den andre måneden.

    3For de kunne ikke feire den på den vanlige tiden fordi prestene ikke hadde innviet seg i tilstrekkelig grad, og folket hadde ennå ikke samlet seg i Jerusalem.

  • Jos 5:10
    74%

    10Israels barn slo leir i Gilgal, og de holdt påske den fjortende dagen i måneden om kvelden på slettene ved Jeriko.

  • 2 Kong 23:21-23
    3 vers
    74%

    21Josjia befalte hele folket og sa: «Hold påskemåltid for Herren deres Gud, som det er skrevet i denne paktsboken.»

    22For det hadde ikke blitt feiret en påske som denne siden dommerne hersket over Israel, og heller ikke i alle Israels og Judas kongers dager.

    23Men i det attende året av kong Josjia ble denne påsken holdt for Herren i Jerusalem.

  • 5 Mos 16:1
    74%

    1Husk måneden abib og hold påske for Herren din Gud, fordi det var i måneden abib Herren din Gud førte deg ut av Egypt om natten.

  • Esra 6:16
    74%

    16Israelittene, prestene, levittene og de andre som hadde vendt tilbake fra fangenskapet, feiret innvielsen av dette Guds hus med glede.

  • Est 9:17-19
    3 vers
    72%

    17Dette skjedde den trettende dagen i måneden Adar, og på den fjortende dagen hvilte de og gjorde den til en dag med fest og glede.

    18Men jødene som var i Susa samlet seg både på den trettende og fjortende dagen, og de hvilte på den femtende dagen, og de gjorde den til en dag med fest og glede.

    19Derfor gjorde jødene på landsbygda, som bodde i landsbybyene, den fjortende dagen av måneden Adar til en dag med glede og fest, som en festdag for å sende gaver til hverandre.

  • Hag 1:15
    72%

    15På den tjuefjerde dagen i den sjette måneden i det andre året til kong Darius.

  • 2 Mos 12:18
    72%

    18Fra kvelden den fjortende dagen i den første måneden til kvelden den tjueførste dagen i måneden, skal dere spise usyret brød.

  • Est 9:21
    72%

    21for å pålegge dem å feire den fjortende og femtende dagen av måneden Adar hvert år,

  • Esra 6:18
    71%

    18Og de innsatte prestene i deres delinger og levittene i deres avdelinger for Guds tjeneste i Jerusalem, som det står skrevet i Moseboken.

  • Esra 10:16
    71%

    16Så gjorde de som var bortført, slik. Presten Esra valgte ut menn som var overhodene for deres familier, alle navngitte. De satte seg ned den første dagen i den tiende måneden for å undersøke saken.

  • 2 Mos 12:6
    71%

    6Dere skal holde det inntil den fjortende dagen i denne måneden. Hele Israels forsamling skal da slakte det ved skumringstiden.

  • 2 Krøn 30:5
    71%

    5De bestemte å utlyse en kunngjøring over hele Israel, fra Be'er-Sheba til Dan, om å komme og feire påsken for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for de hadde ikke feiret den i stort antall som skrevet.

  • Esra 8:31
    70%

    31Den tolvte dagen i den første måneden dro vi ut fra Ahava-elven for å dra til Jerusalem. Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiender og dem som lå i bakhold på veien.

  • Esra 7:9
    70%

    9På den første dagen i den første måneden begynte reisen fra Babylon, og på den første dagen i den femte måneden kom han til Jerusalem, på grunn av Guds gode hånd over ham.

  • 1 Krøn 6:15
    70%

    15Hans sønn var Sjimea, hans sønn var Haggia, hans sønn var Asaja.

  • Esra 3:1
    70%

    1Da den sjuende måneden kom og Israels barn var i byene, samlet folket seg som en mann til Jerusalem.

  • Neh 9:1
    69%

    1På den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels barn seg til faste, iført sekkestrie og med jord på hodene.

  • Neh 8:18
    69%

    18Og ble lest opp fra Guds lovbok dag for dag, fra den første dagen til den siste dagen. De holdt høytid i sju dager, og på den åttende dagen var det en høytidssamling, slik det var foreskrevet.

  • 2 Krøn 29:17
    69%

    17De begynte helliggjørelsen på den første dagen i den første måneden, og på den åttende dagen i måneden nådde de inn til Herrens forhaller. De helliggjorde Herrens hus i åtte dager, og på den sekstende dagen i den første måneden var de ferdige.

  • Est 9:27
    69%

    27godkjente jødene og de aksepterte det for seg selv og sine etterkommere og alle som slutter seg til dem, at de uten unnlatelse skulle holde disse to dagene slik det var foreskrevet og til fastsatt tid hvert år.