2 Krønikebok 30:5
De bestemte å utlyse en kunngjøring over hele Israel, fra Be'er-Sheba til Dan, om å komme og feire påsken for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for de hadde ikke feiret den i stort antall som skrevet.
De bestemte å utlyse en kunngjøring over hele Israel, fra Be'er-Sheba til Dan, om å komme og feire påsken for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for de hadde ikke feiret den i stort antall som skrevet.
De fastsatte derfor et påbud og kunngjorde det over hele Israel, fra Beersjeba til Dan, at de skulle komme til Jerusalem for å holde påske for Herren, Israels Gud; for de hadde ikke gjort det på lang tid slik som det står skrevet.
De vedtok å kunngjøre i hele Israel, fra Beersjeba til Dan, at folk skulle komme til Jerusalem for å feire påske for Herren, Israels Gud; for den var ikke blitt feiret av mange slik det står skrevet.
De vedtok å kunngjøre det i hele Israel, fra Beersjeba til Dan, at de skulle komme for å feire påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem; for i stort antall hadde de ikke gjort det slik det står skrevet.
De besluttet å sende ut en kunngjøring over hele Israel, fra Beer-Sjeba til Dan, om at alle skulle komme til Jerusalem for å feire påske for Herren, Israels Gud, ettersom mange ikke hadde hatt mulighet til å feire det tidligere.
De bestemte seg for å kringkaste en forskrift over hele Israel, fra Be'er-Sheba til Dan, om å komme og feire påsken for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for det var lenge siden de hadde gjort det slik det var nedskrevet.
Derfor fastsatte de en kunngjøring for å be alle i Israel, fra Beersheba til Dan, om å komme til Jerusalem for å feire påsken for Herren, Israels Gud, siden de ikke hadde gjort dette på lang tid i samsvar med det som var skrevet.
De bestemte seg for å utrope det gjennom hele Israel, fra Beer-Sheba til Dan, at folk skulle komme og feire påske i Jerusalem for Herren, Israels Gud, siden de ikke hadde hatt en slik feiring på lang tid som foreskrevet.
Så de bestemte å spre et budskap gjennom Israel, fra Beersheba til Dan, om å komme til Jerusalem for å feire påske for Herren, Israels Gud, for det hadde ikke vært gjort ofte slik det var foreskrevet.
Så utstedte de et dekret om å kunngjøre gjennom hele Israel, fra Be'ersjeva til Dan, at de skulle komme for å holde påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, fordi det lenge hadde vært slik at de ikke hadde gjort det som foreskrevet.
Derfor utstedte de en befaling om å kunngjøre i hele Israel, fra Beersheba helt til Dan, at de skulle komme til Jerusalem for å feire påsken til Herren, Israels Gud, slik det var skrevet, for det var lenge siden de hadde gjort det slik.
Så utstedte de et dekret om å kunngjøre gjennom hele Israel, fra Be'ersjeva til Dan, at de skulle komme for å holde påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, fordi det lenge hadde vært slik at de ikke hadde gjort det som foreskrevet.
De besluttet å sende en kunngjøring gjennom hele Israel, fra Beersheba til Dan, om å komme og holde påsken for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for den var ikke blitt holdt på foreskrevet måte i mengde.
So they decided to send a proclamation throughout all Israel, from Beersheba to Dan, calling the people to come to Jerusalem to celebrate the Passover to the LORD, the God of Israel, because it had not been observed in large numbers as prescribed.
Og de stadfæstede den Sag, at de vilde lade udraabe igjennem al Israel fra Beershaba og indtil Dan, at de skulde komme og holde Herren, Israels Gud, Paaske i Jerusalem; thi de havde ikke holdt den i meget lang (Tid), efter som skrevet er.
So they established a decree to make proclamation throughout all Israel, from Beer-sheba even to Dan, that they should come to keep the passover unto the LORD God of Israel at Jerusalem: for they had not done it of a long time in such sort as it was written.
Så ble det besluttet å sende ut kunngjøring over hele Israel, fra Beer-Seba til Dan, om at de skulle komme for å feire påsken for Herren, Israels Gud, i Jerusalem. For det hadde vært lang tid siden det ble feiret slik det var skrevet.
So they established a decree to make proclamation throughout all Israel, from Beersheba even to Dan, that they should come to keep the Passover unto the LORD God of Israel at Jerusalem: for they had not done it in such a way for a long time as it was written.
So they established a decree to make proclamation throughout all Israel, from Beersheba even to Dan, that they should come to keep the passover unto the LORD God of Israel at Jerusalem: for they had not done it of a long time in such sort as it was written.
Så de vedtok et dekret om å kunngjøre over hele Israel, fra Be’ersheba til Dan, at alle skulle komme for å holde påsken for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for de hadde ikke feiret den i slike store antall som det var skrevet.
så de bestemte å sende ut et kall gjennom hele Israel, fra Beersheba til Dan, om å komme og feire påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, fordi det ikke hadde vært gjort slik på lenge, som det står skrevet.
Derfor avgjorde de å gi en kunngjøring over hele Israel, fra Beer-Seba til Dan, om at de skulle komme for å holde påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for de hadde ikke holdt den i stort antall som foreskrevet.
Så ble det gitt befaling om å sende ut budskapet gjennom hele Israel, fra Beerseba til Dan, om at de skulle komme og feire påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for de hadde ikke holdt den etter loven i stort antall.
So they established a decree to make proclamation throughout all Israel, from Beer-sheba even to Dan, that they should come to keep the passover unto Jehovah, the God of Israel, at Jerusalem: for they had not kept it [ in great numbers] [in such sort as it is written.]
And they appointed it to be proclamed thorow out all Israel from Berseba vnto Dan, that they shulde come to kepe Passeouer vnto the LORDE God of Israel: for they were not many to kepe it as it is wrytten.
And they decreed to make proclamation throughout all Israel from Beersheba euen to Dan, that they should come to keepe the Passeouer vnto the Lorde God of Israel at Ierusalem: for they had not done it of a great time, as it was written.
And they decreed that it shoulde be proclaymed throughout all Israel from Beerseba to Dan, that they shoulde come & holde the feast of Passouer vnto the Lord God of Israel at Hierusalem: For they had not done it of a great season, as it was written.
So they established a decree to make proclamation throughout all Israel, from Beersheba even to Dan, that they should come to keep the passover unto the LORD God of Israel at Jerusalem: for they had not done [it] of a long [time in such sort] as it was written.
So they established a decree to make proclamation throughout all Israel, from Beersheba even to Dan, that they should come to keep the Passover to Yahweh, the God of Israel, at Jerusalem: for they had not kept it in great numbers in such sort as it is written.
and they establish the thing, to cause to pass over an intimation into all Israel, from Beer-Sheba even unto Dan, to come in to make a passover to Jehovah, God of Israel, in Jerusalem, for not for a long time had they done as it is written.
So they established a decree to make proclamation throughout all Israel, from Beer-sheba even to Dan, that they should come to keep the passover unto Jehovah, the God of Israel, at Jerusalem: for they had not kept it in great numbers in such sort as it is written.
So they established a decree to make proclamation throughout all Israel, from Beer-sheba even to Dan, that they should come to keep the passover unto Jehovah, the God of Israel, at Jerusalem: for they had not kept it [ in great numbers in such sort as it is written.
So it was ordered that word was to be sent out through all Israel, from Beer-sheba to Dan, that they were to come to keep the Passover to the Lord, the God of Israel, at Jerusalem: because they had not kept it in great numbers in agreement with the law.
So they established a decree to make proclamation throughout all Israel, from Beersheba even to Dan, that they should come to keep the Passover to Yahweh, the God of Israel, at Jerusalem: for they had not kept it in great numbers in such sort as it is written.
So they sent an edict throughout Israel from Beer Sheba to Dan, summoning the people to come and observe a Passover for the LORD God of Israel in Jerusalem, for they had not observed it on a nationwide scale as prescribed in the law.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Hizkija sendte bud til hele Israel og Juda og skrev også brev til Efraim og Manasse, for å komme til Herrens hus i Jerusalem, for å feire påske for Herren, Israels Gud.
2Kongen, hans råd og hele menigheten i Jerusalem bestemte seg for å holde påsken i den andre måneden.
3For de kunne ikke feire den på den vanlige tiden fordi prestene ikke hadde innviet seg i tilstrekkelig grad, og folket hadde ennå ikke samlet seg i Jerusalem.
4Forslaget syntes godt i øynene på kongen og hele menigheten.
21Josjia befalte hele folket og sa: «Hold påskemåltid for Herren deres Gud, som det er skrevet i denne paktsboken.»
22For det hadde ikke blitt feiret en påske som denne siden dommerne hersket over Israel, og heller ikke i alle Israels og Judas kongers dager.
23Men i det attende året av kong Josjia ble denne påsken holdt for Herren i Jerusalem.
16Så ble hele Herrens tjeneste satt i stand den dagen, for å holde påsken og ofre brennoffer på Herrens alter, som kong Josjia hadde befalt.
17Og Israels barn, som var til stede, feiret påsken på den tiden, og de feiret de usyrede brøds høytid i syv dager.
18Ingen påske som denne hadde blitt holdt i Israel siden Samuels profets dager; ingen av Israels konger hadde holdt en slik påske som Josjia, prestene, levittene, alle Juda og Israel, som var til stede, og Jerusalems innbyggere.
19Denne påsken ble holdt i Josjias attende regjeringsår.
6Budene gikk ut med brevene fra kongen og hans rådsherrer over hele Israel og Juda, etter kongens befaling, og sa: «Israels barn, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende tilbake til dere som er igjen fra kongene i Assyrias hånd.
1Josjia holdt en påske i Jerusalem for Herren, og de slaktet påskelammet den fjortende dagen i den første måneden.
12I Juda var også Guds hånd til stede for å gi dem ett hjerte til å følge kongens og rådsherrenes befaling etter Herrens ord.
13Så samlet mange mennesker seg i Jerusalem for å holde de usyrede brøds høytid i den andre måneden, en veldig stor forsamling.
17For det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget seg. Derfor slaktet levittene påskelammene for alle som ikke var rene, for å hellige dem for Herren.
18For en stor del av folket, mange fra Efraim, Manasse, Isaskar og Zebulun, hadde ikke renset seg, men de spiste påskelammet, i strid med det som er skrevet. Men Hizkija ba for dem og sa: «Måtte Herren, den gode, tilgi alle,
7Det ble sendt ut et bud i Juda og Jerusalem til alle de som var bortført, om å samles i Jerusalem.
2Israels barn skal holde påskefesten til den fastsatte tiden.
3Den fjortende dagen i denne måneden, ved skumringstiden, skal dere holde den til den fastsatte tiden. Dere skal holde den i samsvar med alle dens forskrifter og lover.
4Så Moses talte til Israels barn og ba dem holde påskefesten.
5De holdt påskefesten i den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, ved skumringstiden i Sinai-ørkenen; akkurat som Herren hadde befalt Moses, så gjorde Israels barn.
19De som hadde vendt tilbake fra fangenskapet, holdt påske på den fjortende dagen i den første måneden.
20For prestene og levittene hadde lutret seg, alle var rene. De slaktet påskelammet for alle som hadde vendt tilbake fra fangenskapet, for sine medprester og for seg selv.
21Så spiste de, israelittene som hadde vendt tilbake fra fangenskapet, sammen med alle som hadde skilt seg fra urenheten til de folkeslag som var i landet for å søke Herren, Israels Gud.
22Og de holdt de usyrede brøds høytid i sju dager med glede, for Herren gav dem glede og snudde Assyrerkongens hjerte til dem, så de fikk styrket deres hender i arbeidet på Guds, Israels Guds, hus.
15De slaktet påskelammet på den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene ble da ydmyke og helliget seg og brakte brennoffer til Herrens hus.
6Slakt påskelammet, hellige dere, og forbered det for deres brødre til å gjøre etter Herrens ord gjennom Moses.
10Så ble tjenesten ordnet, og prestene sto på sine plasser, og levittene etter sine avdelinger, i henhold til kongens befaling.
21På den fjortende dagen i den første måneden skal dere holde påskehøytid. Da skal dere holde en fest i syv dager, hvor det skal etes usyret brød.
12De skal ikke la noe av det være igjen til morgenen, og de skal ikke bryte noen bein av det. De skal holde den i samsvar med alle forskriftene for påsken.
10Israels barn slo leir i Gilgal, og de holdt påske den fjortende dagen i måneden om kvelden på slettene ved Jeriko.
32Han forpliktet alle som fant hos seg i Jerusalem og Benjamin til å overholde pakten. Innbyggerne i Jerusalem handlet i samsvar med Guds pakt, deres forfedres Gud.
10«Jeg skal flytte kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og Juda fra Dan til Beersheba.»
15De samlet sine brødre renset seg og gikk inn for å rense Herrens hus, slik kongen hadde befalt etter Herrens ord.
13De stekte påskelammene på ild i henhold til forskriften, og de hellige gjenstandene ble kokt i gryter, panner og fat og delt ut raskt til hele folket.
1Så gikk alle Israels barn ut, og hele menigheten samlet seg som én mann, fra Dan til Beersheba og hele Gileads land, til Herren ved Mispa.
30Kongen gikk opp til Herrens hus, og sammen med ham gikk alle mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem, prestene og levittene, og alt folket, fra den minste til den største. Han leste opp for dem alle ordene i paktsboken som var funnet i Herrens hus.
5I den første måneden, på den fjortende dagen i måneden, ved skumringstid, er det påske for Herren.
21for å pålegge dem å feire den fjortende og femtende dagen av måneden Adar hvert år,
16Etter dem kom også folk fra alle Israels stammer, som satte sine hjerter til å søke Herren, Israels Gud. De kom til Jerusalem for å ofre til Herren, deres fedres Gud.
3Alle menn i Israel samlet seg hos kongen ved høytiden, som er i den sjuende måneden.
2Da sa kongen til Joab, hærføreren som var med ham: 'Gå gjennom alle Israels stammer fra Dan til Beersheba og opptell folket, så jeg kan vite antallet av dem.'
1Husk måneden abib og hold påske for Herren din Gud, fordi det var i måneden abib Herren din Gud førte deg ut av Egypt om natten.
2Så skal du slakte påskeoffer for Herren din Gud, av småfe og storfe, på det stedet Herren velger for å la sitt navn være.
25Hele Judas forsamling gledet seg, sammen med prestene og levittene og alle som var kommet fra Israel, og de fremmede som var kommet fra Israels land og de som bodde i Juda.
1Kongen sendte bud og samlet til seg alle de eldste av Juda og Jerusalem.
16På den fjortende dagen i den første måneden skal det være påske for Herren.
47Hele Israels menighet skal holde det.