Hiskia sendte bud til hele Israel og Juda, og han skrev også brev til Efraim og Manasse om at de skulle komme til Herrens hus i Jerusalem for å holde påske for Herren, Israels Gud.

Kongen, hans øvrighet og hele forsamlingen i Jerusalem rådførte seg om å feire påsken i den andre måneden.

For de kunne ikke feire den på den tiden, fordi prestene ikke hadde helliget seg tilstrekkelig, og folket ikke hadde samlet seg i Jerusalem.

Dette var godt i kongens og i hele forsamlingens øyne.

De vedtok å kunngjøre det i hele Israel, fra Beersjeba til Dan, at de skulle komme for å feire påske for Herren, Israels Gud, i Jerusalem; for i stort antall hadde de ikke gjort det slik det står skrevet.

Sendebudene dro med brevene fra kongen og hans ledere gjennom hele Israel og Juda etter kongens befaling og sa: Israels barn, vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så skal han vende seg til den rest som er igjen av dere, sluppet unna hendene til assyrerkongene.

Vær ikke som fedrene og brødrene deres, som var troløse mot Herren, deres fedres Gud, så han gjorde dem til skrekk og gru, slik dere selv ser.

Vær nå ikke stivnakkede som fedrene deres! Gi Herren hånden og kom inn i hans helligdom, den han har helliget for alltid. Tjen Herren deres Gud, så skal hans brennende vrede vende seg fra dere.

For når dere vender tilbake til Herren, skal brødrene og barna deres finne barmhjertighet hos dem som har ført dem bort, og de skal få komme tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig; han vil ikke vende ansiktet bort fra dere hvis dere vender om til ham.

Sendebudene gikk fra by til by i Efraims og Manasses land og helt til Sebulon, men folk bare lo av dem og spottet dem.

Likevel var det noen menn fra Asjer, Manasse og Sebulon som ydmyket seg og kom til Jerusalem.

Også i Juda virket Guds hånd og gav dem ett hjerte til å gjøre det kongen og lederne hadde pålagt, etter Herrens ord.

Det samlet seg en stor folkemengde i Jerusalem for å holde de usyrede brøds høytid i den andre måneden; forsamlingen var svært tallrik.

De sto opp og fjernet altrene som var i Jerusalem; alle røkelsesaltrene tok de bort og kastet dem i Kidrondalen.

De slaktet påskelammet den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene skammet seg, de helliget seg og brakte brennoffer til Herrens hus.

De tok sine plasser etter sin ordning, slik det er foreskrevet i Mose, Guds manns, lov. Prestene stenket blodet fra levittenes hånd.

For det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget seg; derfor tok levittene seg av slaktingen av påskelammene for alle som ikke var rene, for å hellige dem for Herren.

For de fleste i folket, mange fra Efraim, Manasse, Issakar og Sebulon, hadde ikke renset seg; likevel spiste de påsken ikke slik det er foreskrevet. Men Hiskia ba for dem og sa: Må den gode Herren tilgi

hver og en som har lagt hele sitt hjerte i å søke Gud, Herren, sine fedres Gud, selv om han ikke er renset slik det kreves for helligdommen.

Herren hørte Hiskia og helbredet folket.

Israelittene som var i Jerusalem, holdt de usyrede brøds høytid i sju dager med stor glede, og levittene og prestene lovsang Herren dag for dag med kraftige instrumenter for Herren.

Hiskia oppmuntret alle levittene som hadde god forståelse i tjenesten for Herren. De holdt den fastsatte høytiden i sju dager, ofret fellesskapsoffer og lovpriste Herren, sine fedres Gud.

Hele forsamlingen besluttet å feire sju dager til, og de feiret sju nye dager med glede.

For Hiskia, Judas konge, gav forsamlingen tusen okser og sju tusen småfe; og lederne gav forsamlingen tusen okser og ti tusen småfe. Mange prester helliget seg.

Hele Judas forsamling gledet seg, sammen med prestene og levittene og hele forsamlingen som var kommet fra Israel, og tilflytterne som var kommet fra Israels land og dem som bodde i Juda.

Det var stor glede i Jerusalem; siden Salomo, Davids sønn, Israels konge, har det ikke vært maken i Jerusalem.

Prestene, levittene, sto opp og velsignet folket. Deres røst ble hørt, og bønnen deres nådde hans hellige bolig i himmelen.