Da alt dette var fullført, dro alle israelittene som var til stede, ut til byene i Juda og brøt i stykker steinstøttene, hogg ned Asjerapælene og rev ned offerhaugene og altrene i hele Juda og Benjamin og også i Efraim og Manasse til alt var ødelagt. Deretter vendte alle Israels sønner, hver til sin eiendom, til sine byer.

Hiskia satte opp avdelinger av prestene og levittene, hver etter sin avdeling og etter sin tjeneste: for brennoffer og fredsoffer, til å gjøre tjeneste, takke og lovprise ved portene til Herrens leir.

Kongen avsatte av sin eiendom til brennofferne – til morgen- og kveldsbrennofferne og brennofferne på sabbatene, ved nymånedagene og ved de fastsatte høytidene – slik det står skrevet i Herrens lov.

Han befalte folket som bodde i Jerusalem å gi den fastsatte delen til prestene og levittene, for at de skulle kunne holde fast ved Herrens lov.

Så snart dette ble kjent, bar Israels barn fram førstegrøden av korn, ny vin, olje og honning og all avling fra marken. De kom med tienden av alt i rikelig mål.

Og de av Israels og Judas folk som bodde i byene i Juda, kom også med tiende av storfe og småfe og tienden av de hellige gavene som var viet Herren, deres Gud. De brakte det inn og la det i hauger, haug på haug.

I den tredje måneden begynte de å legge opp haugene, og i den sjuende måneden var de ferdige.

Da Hiskia og lederne kom og så haugene, velsignet de Herren og hans folk Israel.

Hiskia spurte prestene og levittene om haugene.

Asarja, ypperstepresten av Sadoks hus, svarte ham: «Siden en begynte å bringe inn gaven til Herrens hus, har vi spist og blitt mette, og det er blitt mye til overs. For Herren har velsignet sitt folk, og det som er igjen, er denne store mengden.»

Da befalte Hiskia at det skulle forberedes forrådskamre i Herrens hus, og de gjorde det i stand.

De bar trofast inn gaven, tienden og de hellige tingene. Konanja, levitten, var satt over det, og hans bror Sjimi var den nestkommanderende.

Jehiel, Asasja, Nahat, Asael, Jerimot, Josabad, Eliel, Jismakja, Mahat og Benaja var oppsynsmenn under Konanja og hans bror Sjimi, etter påbud fra kong Hiskia og Asarja, øverste i Guds hus.

Kore, sønn av Jimna, levitten, som var portvakt mot øst, hadde tilsyn med de frivillige gavene til Gud, for å gi ut Herrens gave og de høyhellige tingene.

Under hans tilsyn stod Eden, Minjamin, Jesjua, Sjemaia, Amarja og Sjekanja i prestenes byer. De delte trofast ut til sine brødre etter avdelingene, både til stor og liten.

I tillegg til deres slektsfortegnelse over alle menn fra tre år og oppover – for hver som kom til Herrens hus for det som hørte dagen til, dag for dag – til deres tjeneste i deres vakter, etter deres avdelinger.

Slektsfortegnelsen over prestene var ordnet etter sine familiegrupper, og levittene fra tjue år og oppover etter sine vakter, etter sine avdelinger.

Og i slektsfortegnelsen var alle deres små, deres koner, sønner og døtre med, hele forsamlingen. For i sin troskap helliget de seg til det hellige.

For Arons sønner, prestene, var det i beitemarkene ved byene deres, i hver eneste by, menn som var utpekt ved navn til å gi porsjoner til hver mannlig prest og til hver som var innført i slektsregisteret blant levittene.

Slik gjorde Hiskia i hele Juda. Han gjorde det som var godt, rett og trofast for Herrens, sin Guds, åsyn.

I alt arbeid han tok fatt på i tjenesten for Guds hus, og i loven og budet, for å søke sin Gud, gjorde han det av hele sitt hjerte, og det lyktes ham.