Esra 8:21
Da utropte jeg en faste der ved Ahava-elven, for å ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg reise for oss selv, våre barn og alt vi eide.
Da utropte jeg en faste der ved Ahava-elven, for å ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg reise for oss selv, våre barn og alt vi eide.
Da utlyste jeg en faste der ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett og trygg vei for oss, for de små barna våre og for alle våre eiendeler.
Der ved Ahava-elven utlyste jeg faste for å ydmyke oss for vår Gud, for å be ham om en rett vei for oss selv, for barna våre og for all vår eiendom.
Der ved Ahava-elven utlyste jeg en faste for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett vei for oss, for barna våre og for all vår eiendom.
Så utropte jeg en faste der ved elven Ahava for å ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg vei for oss selv, våre barn og alle våre eiendeler.
Da erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for å ydmyke oss foran vår Gud, for å søke en rett vei for oss, våre små barn og alt vårt gods.
Så proklamerte jeg en faste der, ved elven Ahava, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud, for å søke en rett vei for oss, og for våre små, og for alt vårt gods.
Jeg proklamerte en faste ved elven Ahava, for å ydmyke oss for vår Gud og søke en rett vei for oss, våre barn og alt vårt gods.
Og jeg utlyste en faste der ved elven Ahava, for å ydmyke oss foran vår Gud, for å søke fra Ham en rett vei for oss, våre barn, og for alle våre eiendeler.
Så erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for at vi kunne ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke ham om en rett vei for oss, våre små, og alle våre eiendeler.
Da kunngjorde jeg en faste ved Ahava-elven, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og søke etter hans rette vei for oss, våre små og alt vårt gods.
Så erklærte jeg en faste der ved elven Ahava, for at vi kunne ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke ham om en rett vei for oss, våre små, og alle våre eiendeler.
Jeg kunngjorde en faste der ved elven Ahava, for at vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be ham om en rett vei for oss, våre barn og alt vårt gods.
I proclaimed a fast there at the river Ahava so that we might humble ourselves before our God and seek from Him a safe journey for us, our children, and all our possessions.
Og jeg lod der udraabe en Faste ved den Flod Ahava at ydmyge os for vor Guds Ansigt, for at søge en ret Vei af ham for os og vore smaae Børn og alt Vort Gods.
Then I proclaimed a fast there, at the river of Ahava, that we might afflict ourselves before our God, to seek of him a right way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Deretter annonserte jeg en faste ved elven Ahava, for å ydmyke oss selv for vår Gud, for å søke den rette vei for oss, og for våre små barn, og for alt vårt gods.
Then I proclaimed a fast there, at the river of Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek from him a safe journey for us, our little ones, and all our goods.
Then I proclaimed a fast there, at the river of Ahava, that we might afflict ourselves before our God, to seek of him a right way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Så utlyste jeg en faste der ved elven Ahava, så vi kunne ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra ham en trygg vei for oss, våre små barn og all vår eiendom.
Og jeg proklamerte en faste der, ved elven Ahava, for å ydmyke oss for vår Gud, for å søke fra Ham en rett vei for oss, for våre barn og for alle våre eiendeler,
Deretter utropte jeg en faste ved elven Ahava for å ydmyke oss for vår Gud, for å søke av ham en trygg vei for oss og våre barn, og for vårt gods.
Deretter ga jeg ordre om en faste ved elven Ahava, så vi skulle ydmyke oss for vår Gud og be om en trygg vei for oss, våre barn og hele våre eiendeler.
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
And euen there at the water besyde Aheua, caused I a fastinge to be proclamed, yt we mighte humble oure selues before oure God, to seke of him a righte waye for us, & oure children and all oure substaunce.
And there at the Riuer, by Ahaua, I proclaimed a fast, that we might humble our selues before our God, and seeke of him a right way for vs, & for our children, and for all our substance.
And euen there at the water beside Ahaua I proclaymed a fast, that we might humble our selues before our God, and seke of hym a right way for vs, and for our children, and for all our substaunce.
¶ Then I proclaimed a fast there, at the river of Ahava, that we might afflict ourselves before our God, to seek of him a right way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
And I proclaim there a fast, by the river Ahava, to afflict ourselves before our God, to seek from Him a right way for us, and for our infants, and for all our substance,
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
Then I gave orders for a time of going without food, there by the river Ahava, so that we might make ourselves low before our God in prayer, requesting from him a straight way for us and for our little ones and for all our substance.
Then I proclaimed a fast there, at the river Ahava, that we might humble ourselves before our God, to seek of him a straight way for us, and for our little ones, and for all our substance.
I called for a fast there by the Ahava Canal, so that we might humble ourselves before our God and seek from him a safe journey for us, our children, and all our property.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22For jeg skammet meg over å be kongen om soldater og ryttere for å hjelpe oss mot fiender på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker ham til deres gode, men hans makt og vrede er mot alle som forlater ham.'
23Så vi fastet og ba til vår Gud om dette, og han hørte oss.
24Deretter valgte jeg 12 ledende prester, nemlig Sjerbja og Hasjabja, og med dem 10 av deres brødre.
25Jeg veide opp til dem sølvet, gullet og karene, offergaven til vår Guds hus som kongen, hans rådgivere, hans ledere og hele Israel som var med, hadde gitt.
30Så tok prestene og levittene imot vekten av sølvet og gullet og karene for å bringe dem til Jerusalem, til vår Guds hus.
31Den tolvte dagen i den første måneden dro vi ut fra Ahava-elven for å dra til Jerusalem. Guds hånd var over oss, og han reddet oss fra fiender og dem som lå i bakhold på veien.
32Så kom vi til Jerusalem og hvilte der i tre dager.
3De sa til meg: De som er igjen etter fangenskapet der i provinsen, er i stor nød og forakt. Jerusalems mur er nedbrutt, og portene er brent opp med ild.
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned, gråt og sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud.
5Jeg sa: «Å, Herre, himmelens Gud, den store og forferdelige Gud, som holder pakten og viser miskunnhet mot dem som elsker ham og holder hans bud!
6La ditt øre være oppmerksom og dine øyne åpne for å høre bønnen til din tjener, som jeg ber for ditt ansikt dag og natt for Israels barn, dine tjenere. Jeg bekjenner syndene som Israels barn, inkludert jeg og min fars hus, har begått mot deg.
3Så vendte jeg mitt ansikt til Herren Gud for å søke ham med bønn og inntrengende bønner, med faste, i sekk og aske.
15Jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, og vi slo leir der i tre dager. Jeg gransket folket og prestene, men fant ingen levitter der.
1På den tjuefjerde dagen av denne måneden samlet Israels barn seg til faste, iført sekkestrie og med jord på hodene.
9For selv om vi er treller, har vår Gud ikke forlatt oss i vår trelldom, men har gitt oss velvilje i kongene av Persias øyne, så de har gitt oss liv til å gjenreise vår Guds hus, gjenoppbygge ruinene og gi oss en mur i Juda og Jerusalem.
10Hva skal vi da si etter dette, vår Gud? For vi har forlatt dine bud.
8Videre utsteder jeg en befaling om hva dere skal gjøre for disse jødiske eldste i gjenoppbyggingen av dette Guds hus. Utgiftene til disse mennene skal skadefritt dekkes fullt ut fra kongens skatter som kommer fra skatteinntektene fra regionen bortenfor elven, slik at arbeidet ikke stopper opp.
36De overleverte kongens påbud til kongens satraper og til guvernørene vest for elven, og disse støttet folket og Guds hus.
21Jeg, kong Artaxerxes, gir også ordre til alle skattkammerforvalterne vest for Eufrat om at alt det Esra, prest og skriftlærd i himmelens Guds lov, trenger, skal bli gitt ham omgående.
1Mens Esra ba og bekjente sine synder, gråt han og lå foran Guds hus. En stor folkemengde fra Israel, menn, kvinner og barn, samlet seg rundt ham, og folket gråt meget voldsomt.
5Ved kveldsofferets tid reiste jeg meg fra mitt faste, der jeg hadde flerret klærne og kappen min, bøyde meg på kne og rakte ut hendene til Herren min Gud.
6Jeg sa: 'Min Gud, jeg skammer meg og er forlegen for å løfte mitt ansikt til deg, min Gud, for våre synder har vokst oss over hodet, og vår skyld har nådd opp til himmelen.'
3I hver provins hvor kongens ord og dekret nådde fram, sørget jødene stort, fastet, gråt og bar sekkestrie og aske. Mange la seg ned i sorgens plagg.
13Som det står skrevet i Moses' lov, har all denne ulykken kommet over oss, men vi har ikke bedt om nåde fra Herren vår Gud ved å vende oss bort fra våre misgjerninger og gi akt på din sannhet.
7Jeg sa videre til kongen: Hvis det er godt for kongen, la brev bli gitt til meg for guvernørene i provinsen vest for Eufrat, så de vil la meg passere til jeg kommer til Juda.
8Og et brev til Asaf, vokteren av kongens skog, så han vil gi meg tømmer til å lage bjelker til portene i borgen ved tempelet, til byens mur og til huset jeg skal bo i. Så gav kongen meg det, ettersom min Guds gode hånd var over meg.
10Nå har jeg hjertesett meg å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg bort fra oss.
6Esra trakk seg så tilbake fra Guds hus og gikk inn i kammeret til Johanan, sønn av Eljasib. Der spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget over troløsheten til de som var bortført.
28Og han har vist meg nåde foran kongen, hans rådgivere og alle kongens mektige fyrster. Så jeg tok mot til meg, for Herrens, min Guds, hånd var over meg, og jeg samlet ledere fra Israel til å dra opp med meg.
9Da våre fiender hørte at vi visste om deres planer, og Gud hadde forpurret dem, kunne vi alle vende tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
4Kongen sa til meg: Hva er det du ber om? Så ba jeg til himmelens Gud.
17Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken nød vi er i; Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være i vanære.
18Da fortalte jeg dem om min Guds gode hånd over meg og også de ord kongen hadde sagt til meg. De sa: La oss stå opp og bygge! Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
8De som ikke kom innen tre dager, i samsvar med ledelsens og de eldres råd, skulle bli fratatt alt sitt gods og utstøtt fra de bortførtes forsamling.
9Da samlet alle mennene fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden og den tyvende dagen i måneden. Hele folket satt på plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av saken og på grunn av regnet.
13Etter alt som har kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og store skyld, har du, vår Gud, straffet oss mindre enn våre synder fortjener og har latt en levning slippe unna som dette.
8La det være kjent for kongen at vi dro til provinsen Juda, til den store Guds hus, som blir bygd av store steiner, og tre blir lagt i veggene. Arbeidet utføres flittig og går fremover under deres ledelse.
17Jeg ga dem befalinger for Iddo, sjefen over Kasifja-området, og la ord i deres munn som de skulle si til Iddo og hans brødre, tempeltjenerne i Kasifja, at de skulle sende oss tjenere til Guds hus.
16Gå og samle alle jødene som finnes i Susa, og hold faste for meg. Ikke spis og drikk på tre dager, natt eller dag. Jeg og mine piker vil også faste på samme måte. Så vil jeg gå inn til kongen, selv om det er mot loven. Hvis jeg da skal omkomme, så får jeg omkomme.
16Folket gikk ut og hentet dem, og de laget seg løvhytter, hver mann på sitt tak og i sine gårdsplasser og i forgårdene til Guds hus og på plassen ved Vannporten og på plassen ved Efraim-porten.
11Å, Herre, la nå ditt øre være oppmerksom på bønnen til din tjener og til dine tjenere som gleder seg i å frykte ditt navn. Gi din tjener suksess i dag, og la ham finne nåde hos denne mannen.» Jeg var kongens munnskjenk.
32Og nå, vår Gud, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakten og viser miskunn, måtte ikke all den lidelse som har rammet oss, våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk siden assyrkonget tiden til i dag, synes for liten for deg.
7Jeg tenkte over saken, og deretter utfordret jeg de adelige og lederne og sa til dem: 'Dere tar rente av hverandre!' Jeg samlet en stor forsamling mot dem.
8Og jeg sa til dem: 'Vi har kjøpt våre jødiske brødre som hadde blitt solgt til nasjonene etter vår evne, og vil dere selge deres brødre, for at de skal bli solgt tilbake til oss?' Da var de tause og kunne ikke finne noe å svare.
31for å bekrefte disse dagene med purim i deres fastsatte tider, slik som Mordekai, jøden, og dronning Ester hadde bekreftet for dem, og slik som de hadde forpliktet seg selv og sine etterkommere til å overholde bestemmelser om faste og rop om hjelp.
1Og hele folket samlet seg som én mann på plassen foran Vannporten, og de ba Esra, den skriftlærde, om å hente Mose lovbok som Herren hadde gitt Israel.
19Husk meg til det gode, min Gud, for alt jeg har gjort for dette folket.
11I skrivelsene tillot kongen jødene i hver by å samles og forsvare seg til å ødelegge, drepe og utrydde enhver væpnet styrke fra hvilket som helst folk eller provins som skulle angripe dem, inkludert barn og kvinner, og å plyndre deres eiendom.
14Fra den dagen jeg ble utnevnt til å være deres guvernør i Juda-landet, fra det tjuende år til det trettito år av kong Artaxerxes, tolv år, spiste verken jeg eller mine brødre guvernørens mat.