1 Mosebok 17:3
Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham.
Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Da falt Abram ned på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa:
Og Abram falt ned på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Og Abram falt ned på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa:
Da falt Abram ned med ansiktet mot jorden, og Gud snakket med ham og sa:
Og Abram falt på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Abram falt på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Og Abram falt på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Abram falt på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Da falt Abram ned på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Abram fell facedown, and God spoke with him, saying,
Da faldt Abram paa sit Ansigt; og Gud talede med ham og sagde:
And Abram fell on his face: and God talked with him, saying,
Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa:
And Abram fell on his face, and God talked with him, saying,
And Abram fell on his face: and God talked with him, saying,
Abram falt på sitt ansikt. Gud talte til ham og sa:
Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa:
Og Abram falt på sitt ansikt til jorden, og Herren Gud fortsatte å tale med ham og sa:
And Abra fell on his face. And God talked moreover with hym saynge:
Then fell Abram vpon his face.And God talked furthur, with him, and sayde:
Then Abram fell on his face, and God talked with him, saying,
And Abram fell on his face, & God talked with hym, saying:
And Abram fell on his face: and God talked with him, saying,
Abram fell on his face. God talked with him, saying,
And Abram falleth upon his face, and God speaketh with him, saying,
And Abram fell on his face: and God talked with him, saying,
And Abram fell on his face: and God talked with him, saying,
And Abram went down on his face on the earth, and the Lord God went on talking with him, and said,
Abram fell on his face. God talked with him, saying,
Abram bowed down with his face to the ground, and God said to him,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Abram var nittini år gammel da Herren viste seg for ham og sa: 'Jeg er Gud den Allmektige. Vandre for mitt åsyn og vær helhjertet.'
2Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og jeg vil gjøre deg uhyre fruktbar.'
4Dette er min pakt med deg: Du skal bli far til mange folkeslag.
5Navnet ditt skal ikke lenger være Abram, men Abraham, for jeg gjør deg til far for mange folkeslag.
6Jeg vil gjøre deg uhyre fruktbar, jeg vil gjøre deg til folkeslag, og konger skal utgå av deg.
7Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og dine etterkommere i alle slekter til en evig pakt, for å være din Gud og dine etterkommeres Gud.
21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde til deg neste år på denne tiden.'
22Da Gud var ferdig med å tale til ham, steg han opp fra Abraham.
1Herren viste seg for ham ved Mamres eikelund mens han satt i teltåpningen midt på den heteste delen av dagen.
2Han løftet blikket og så tre menn som sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltåpningen for å møte dem og bøyde seg til jorden.
3Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vennligst gå ikke forbi din tjener.'
17Herren sa: 'Skal jeg skjule for Abraham hva jeg er i ferd med å gjøre?'
18Abraham skal visselig bli en stor og mektig nasjon, og i ham skal alle jordens nasjoner velsignes.
17Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og han sa i sitt hjerte: 'Skal en mann som er hundre år gammel få et barn, og skal Sara, som er nitti år gammel, føde?'
18Og Abraham sa til Gud: 'Måtte Ismael leve for ditt åsyn!'
19Gud sa: 'Sannelig skal din kone Sara føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans etterkommere.'
1Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn og sa: «Frykt ikke, Abram. Jeg er ditt skjold, og din lønn skal være meget stor.»
27Abraham svarte og sa: 'Se nå, jeg har tatt meg på å tale til Herren, enda jeg er støv og aske.'
7Herren åpenbarte seg for Abram og sa: 'Til din ætt vil jeg gi dette landet.' Da bygde han et alter der for Herren, som hadde vist seg for ham.
1En tid senere skjedde det at Gud testet Abraham. Han sa til ham: 'Abraham!' Og Abraham svarte: 'Her er jeg.'
12Da solen gikk ned, falt en dyp søvn over Abram, og se, en skrekk og stor mørke falt på ham.
9Så sa Gud til Abraham: 'Du skal holde min pakt, du og dine etterkommere etter deg, gjennom alle slekter.'
33Så gikk Herren bort, da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.
11Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: 'Abraham, Abraham!' Og han svarte: 'Her er jeg.'
27Abraham sto tidlig opp om morgenen og gikk til det stedet hvor han hadde stått foran Herren.
1Herren sa til Abram: 'Dra ut fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus til det landet jeg skal vise deg.'
12Abraham bøyde seg for landets folk.
17Stå opp og vandre gjennom landet i hele dets lengde og bredde, for jeg vil gi det til deg.
18Deretter flyttet Abram teltet sitt og bodde ved Mamres eikelund, som er i Hebron, og der bygde han et alter for Herren.
22Mennene vendte seg bort og dro mot Sodom, men Abraham sto fortsatt for Herren.
19Han velsignet Abram og sa: «Velsignet være Abram av Gud, Den Høyeste, som eier himmel og jord!
13Så steg Gud opp fra ham på stedet der Han hadde talt med ham.
3Opphold deg i dette landet, så skal jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landområdene, og jeg vil holde det løftet som jeg gav Abraham, din far.
6Og han sa: ”Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han fryktet for å se på Gud.”
15Gud sa også til Abraham: 'Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai, men Sara skal være hennes navn.'
7Abraham reiste seg og bøyde seg for Hets folk, landets folk.
13Og se, Herren stod over den og sa: «Jeg er Herren, Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet du ligger på, skal jeg gi til deg og din ætt.
24Abraham sa: Jeg sverger.
15Herrens engel ropte på ny til Abraham fra himmelen