1 Mosebok 18:10
Da sa han: 'Jeg vil visselig komme tilbake til deg ved denne tid neste år, og se, din kone Sara skal ha en sønn.' Sara lyttet ved teltåpningen, som var bak ham.
Da sa han: 'Jeg vil visselig komme tilbake til deg ved denne tid neste år, og se, din kone Sara skal ha en sønn.' Sara lyttet ved teltåpningen, som var bak ham.
Da sa han: Jeg vil sannelig komme tilbake til deg til den fastsatte tiden, og se, Sara, din kone, skal få en sønn. Sara hørte det i teltdøren, som var bak ham.
Da sa han: Jeg kommer tilbake til deg på denne tiden neste år. Da skal Sara, din kone, ha en sønn. Sara lyttet i teltåpningen, bak ham.
Da sa han: Jeg kommer tilbake til deg ved denne tiden neste år, og se, Sara, din kone, skal ha en sønn. Sara lyttet i teltåpningen, som var bak ham.
Da sa han: 'Jeg vil komme tilbake til deg ved denne tiden neste år, og da skal din kone Sara ha en sønn.' Sara hørte det i inngangen til teltet, som var bak ham.
Og han sa: Jeg vil sannelig komme tilbake til deg ved denne tid neste år; og se, din kone Sara skal ha en sønn. Og Sara hørte det ved teltets inngang, som var bak ham.
Og han sa: Jeg vil helt sikkert komme tilbake til deg på den tiden av året, og Sara, din kone, skal få en sønn. Og Sara hørte det i teltåpningen bak ham.
En av dem sa: Jeg vil komme tilbake til deg neste år ved denne tiden, og da skal Sara, din kone, ha en sønn; Sara hørte dette fra teltets dør som var bak ham.
Da sa han: 'Jeg skal komme tilbake til deg neste år ved denne tid, og da skal Sara, din kone, ha en sønn.' Sara hørte dette bak teltets dør, som var bak ham.
Og han sa: Sannelig, jeg skal komme igjen til deg ved samme tid neste år, og se, Sara, din kone, skal ha en sønn. Og Sara hørte det ved teltinngangen, som var bak ham.
Han sa: «Jeg skal uten tvil vende tilbake til deg i den levetid jeg har forutbestemt, og se, din kone Sara skal få en sønn.» Og Sara hørte dette fra teltdøren, som lå bak ham.
Og han sa: Sannelig, jeg skal komme igjen til deg ved samme tid neste år, og se, Sara, din kone, skal ha en sønn. Og Sara hørte det ved teltinngangen, som var bak ham.
Da sa han: "Jeg vil komme tilbake til deg ved denne tid neste år, og se, din kone Sara skal ha en sønn." Sara lyttet ved teltets åpning, som var bak ham.
Then one of them said, 'I will surely return to you about this time next year, and Sarah your wife will have a son.' Now Sarah was listening at the entrance of the tent, which was behind him.
Og En sagde: Jeg vil visseligen komme til dig igjen ved denne Aarsens Tid, og see, Sara, din Hustru, skal have en Søn; og Sara hørte det i Paulunets Dør, og den var bag ham.
And he said, I will certainly return unto thee according to the time of life; and, lo, Sarah thy wife shall have a son. And Sarah heard it in the tent door, which was behind him.
Han sa: Jeg vil visselig komme tilbake til deg når tiden er inne, og se, din kone Sara skal ha en sønn. Sara lyttet i døren bak ham.
And he said, I will certainly return to you according to the time of life; and behold, Sarah your wife shall have a son. And Sarah heard it in the tent door, which was behind him.
And he said, I will certainly return unto thee according to the time of life; and, lo, Sarah thy wife shall have a son. And Sarah heard it in the tent door, which was behind him.
Han sa: "Jeg vil sannelig komme tilbake til deg når tiden er inne. Se, Sara, din kone, skal ha en sønn." Sara hørte i teltåpningen, som var bak ham.
Da sa han: 'Jeg vil komme tilbake til deg om et år, og se, da skal din kone Sara ha en sønn.'
Da sa han: Jeg vil visselig komme tilbake til deg når tiden er inne, og se, din kone Sara skal ha en sønn. Og Sara hørte det i teltdøren bak ham.
Da sa han: Jeg vil komme tilbake til deg til våren, og din kone Sara skal ha en sønn. Og Saras øre fikk tak i det, der hun sto i bakgrunnen ved teltåpningen.
And he sayde: I will come agayne vnto the as soone as the frute can lyue. And loo: Sara thy wife shall haue a sonne. That herde Sara out of the tent doore which was behind his backe.
Then sayde he: aboute this tyme twolue moneth, (yf I lyue) I will come to the agayne, and Sara thy wyfe shal haue a sonne. And Sara herde that out of the tent dore, which was behynde his backe.
And he saide, I will certainely come againe vnto thee according to ye time of life: and loe, Sarah thy wife shall haue a sonne; Sarah heard in the tent doore, which was behinde him.
And he sayde: I wyll certaynely returne vnto thee according to the time of lyfe: and lo, Sara thy wyfe shall haue a sonne. That heard Sara in the tent doore, which was behynde hym.
And he said, I will certainly return unto thee according to the time of life; and, lo, Sarah thy wife shall have a son. And Sarah heard [it] in the tent door, which [was] behind him.
He said, "I will certainly return to you when the season comes round. Behold, Sarah your wife will have a son." Sarah heard in the tent door, which was behind him.
and he saith, `returning I return unto thee, about the time of life, and lo, to Sarah thy wife a son.'
And he said, I will certainly return unto thee when the season cometh round; and, lo, Sarah thy wife shall have a son. And Sarah heard in the tent door, which was behind him.
And he said, I will certainly return unto thee when the season cometh round; and, lo, Sarah thy wife shall have a son. And Sarah heard in the tent door, which was behind him.
And he said, I will certainly come back to you in the spring, and Sarah your wife will have a son. And his words came to the ears of Sarah who was at the back of the tent-door.
He said, "I will certainly return to you when the season comes round. Behold, Sarah your wife will have a son." Sarah heard in the tent door, which was behind him.
One of them said,“I will surely return to you when the season comes round again, and your wife Sarah will have a son!”(Now Sarah was listening at the entrance to the tent, not far behind him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Abraham og Sara var gamle, langt opp i årene, og Sara hadde sluttet å ha det som kvinner pleier å ha.
12Sara lo i sitt hjerte og sa: 'Skal jeg ha nytelse nå som jeg er blitt gammel, og min herre er også gammel?'
13Da sa Herren til Abraham: 'Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde barn nå som jeg er gammel?'
14Er noe umulig for Herren? På den fastsatte tiden vil jeg vende tilbake til deg, ved denne tid neste år, og Sara skal ha en sønn.
15Men Sara nektet og sa: 'Jeg lo ikke,' for hun var redd. Men han sa: 'Nei, du lo.'
9Da sa de til ham: 'Hvor er Sara, din kone?' Han svarte: 'Hun er i teltet.'
1Herren tok seg av Sara slik han hadde sagt, og Herren gjorde med Sara som han hadde talt.
2Sara ble gravid og fødte Abraham en sønn i hans alderdom, på den tiden Gud hadde sagt til ham.
21Men min pakt vil jeg opprette med Isak, som Sara skal føde til deg neste år på denne tiden.'
15Gud sa også til Abraham: 'Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai, men Sara skal være hennes navn.'
16Jeg vil velsigne henne, og også gi deg en sønn med henne. Jeg vil velsigne henne, så hun blir til nasjoner; konger av folkeslag skal komme fra henne.'
17Da falt Abraham på sitt ansikt og lo, og han sa i sitt hjerte: 'Skal en mann som er hundre år gammel få et barn, og skal Sara, som er nitti år gammel, føde?'
18Og Abraham sa til Gud: 'Måtte Ismael leve for ditt åsyn!'
19Gud sa: 'Sannelig skal din kone Sara føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans etterkommere.'
36Sara, min herres kone, fødte min herre en sønn på sine gamle dager, og han har gitt ham alt han eier.
16Han sa: 'Neste år ved denne tiden skal du ha en sønn i dine armer.' Hun sa: 'Nei, min herre, Guds mann, lyv ikke for din tjenerinne!'
17Kvinnen ble gravid og fødte en sønn ved den tid neste år, som Elisja hadde sagt til henne.
5Abraham var hundre år gammel da Isak, hans sønn, ble født.
6Sara sa: Gud har gitt meg latter; alle som hører om dette vil le med meg.
7Og hun sa: Hvem skulle ha fortalt Abraham at Sara ville amme barn? For jeg har født en sønn i hans alderdom.
2Sarai sa til Abram: «Se, Herren har hindret meg fra å føde barn. Gå inn til min slavekvinne, kanskje jeg kan få barn gjennom henne.» Abram hørte på Sarais ord.
5La meg hente litt brød, slik at dere kan styrke dere før dere går videre, siden dere har kommet forbi deres tjener. De svarte: 'Gjør som du har sagt.'
6Så hastet Abraham inn i teltet til Sara og sa: 'Skynd deg, kna tre seah fint mel og bak kaker.'
1Herren viste seg for ham ved Mamres eikelund mens han satt i teltåpningen midt på den heteste delen av dagen.
2Han løftet blikket og så tre menn som sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltåpningen for å møte dem og bøyde seg til jorden.
12Men Gud sa til Abraham: Ikke la dette være vondt i dine øyne på grunn av gutten og din slavekvinne. Lytt til alt Sara sier til deg, for gjennom Isak skal din ætt kalles.
18For Herren hadde lukket hvert morsliv i Abimeleks hus på grunn av Sara, Abrahams kone.
5Tjeneren sa til ham: «Kanskje kvinnene ikke vil følge meg til dette landet. Skal jeg da ta din sønn tilbake til landet du kom fra?»
6Abraham sa til ham: «Pass deg for å ta min sønn dit tilbake.
7Herren, himmelens Gud, som tok meg fra mitt fars hus og fra mitt fødeland og som talte til meg og sverget til meg og sa: 'Til din ætt vil jeg gi dette landet,' han skal sende sin engel foran deg, så du kan få en kone til min sønn derfra.
10Herrens engel sa også til henne: «Jeg vil gi deg en stor slekt som ingen kan telle, så mange skal de bli.»
19Så vendte Abraham tilbake til tjenerne sine, og de brøt opp og dro sammen til Be'er Sheva. Der bosatte Abraham seg.
11Da han nærmet seg Egypt, sa han til Sarai, sin kone: 'Hør, nå vet jeg at du er en vakker kvinne.'
2Abraham sa om sin kone Sara: 'Hun er min søster.' Da sendte Abimelek, kongen i Gerar, og tok Sara.
40Han sa til meg: 'Herren, i hvis nærvær jeg vandrer, vil sende sin engel med deg og gjøre din vei vellykket, så du kan hente en kone til min sønn fra min slekt og fra min fars hus.
13Og det skjedde, da Gud fikk meg til å vandre bort fra min fars hus, at jeg sa til henne: 'Dette er din kjærlighet du skal vise meg; på hvert sted vi kommer til, si om meg: 'Han er min bror.'
4Men se, Herrens ord kom til ham og sa: «Denne mannen skal ikke arve deg, men en som skal komme fra ditt eget liv, han skal arve deg.»