1 Mosebok 23:3
Abraham reiste seg fra sin sorg ved sin avdøde og talte til Hets barn.
Abraham reiste seg fra sin sorg ved sin avdøde og talte til Hets barn.
Så reiste Abraham seg fra sin døde hustru og talte til hetittene og sa:
Så reiste Abraham seg fra sin døde og talte til Hets sønner og sa:
Så reiste Abraham seg fra sin døde og talte til hetittene:
Abraham reiste seg fra stedet ved sin avdøde og talte til hetittenes sønner og sa:
Abraham reiste seg fra sin døde og talte til Hets barn, og sa:
Og Abraham reiste seg fra den avdøde og talte til hetittenes sønner og sa,
Så reiste Abraham seg fra sin avdøde og talte til Hets sønner og sa:
Så reiste Abraham seg opp fra sin avdøde, og han talte til hetittene og sa:
Abraham reiste seg fra sin døde hustru og talte til Hets barn og sa:
Da reiste Abraham seg og talte til Hets sønner og sa:
Abraham reiste seg fra sin døde hustru og talte til Hets barn og sa:
Abraham reiste seg fra sitt dødsleie og talte til Hets barn og sa:
Then Abraham rose from beside his dead wife and spoke to the Hittites, saying,
Siden stod Abraham op fra sin Dødes Aasyn, og talede til Heths Børn og sagde:
And Abraham stood up from before his dead, and spake unto the sons of Heth, saying,
Abraham reiste seg fra sin døde og talte til Hets barn, og sa:
And Abraham rose up from before his dead, and spoke to the sons of Heth, saying,
And Abraham stood up from before his dead, and spake unto the sons of Heth, saying,
Abraham reiste seg fra sin døde og talte til Hetittenes sønner og sa:
Abraham reiste seg fra sitt døde og talte til Hets barn og sa:
Abraham reiste seg fra sin døde og talte til hetittenes barn og sa:
Abraham reiste seg fra sin døde og talte til hetittene;
And Abraham stode vp from the coorse and talked with the sonnes of heth saynge:
Afterwarde he stode vp from his coarse, and talked with the Hethites, & sayde:
Then Abraham rose vp from the sight of his corps, & talked with the Hittites, saying,
And Abraham stoode vp fro the sight of his corse, and talked with the sonnes of Heth, saying:
¶ And Abraham stood up from before his dead, and spake unto the sons of Heth, saying,
Abraham rose up from before his dead, and spoke to the children of Heth, saying,
And Abraham riseth up from the presence of his dead, and speaketh unto the sons of Heth, saying,
And Abraham rose up from before his dead, and spake unto the children of Heth, saying,
And Abraham rose up from before his dead, and spake unto the children of Heth, saying,
And Abraham came from his dead and said to the children of Heth,
Abraham rose up from before his dead, and spoke to the children of Heth, saying,
Then Abraham got up from mourning his dead wife and said to the sons of Heth,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han sa: "Jeg er en fremmed og en tilflytter blant dere. Gi meg et gravsted blant dere, så jeg kan begrave min avdøde foran meg."
5Hets barn svarte Abraham og sa til ham,
6"Hør oss, min herre. Du er en Guds fyrste blant oss. I en av våre beste gravplasser kan du begrave din avdøde. Ingen av oss vil nekte deg sitt gravsted for å begrave din avdøde."
7Abraham reiste seg og bøyde seg for Hets folk, landets folk.
8Han talte til dem og sa: "Hvis dere er villige til å hjelpe meg å begrave min avdøde foran meg, så hør meg og be Efron, Sohns sønn,
9om å gi meg Makpelas hule, som tilhører ham, ved enden av hans jorde. La ham gi meg det for full pris som et gravsted blant dere."
10Efron satt blant Hets barn. Efron, hetitten, svarte Abraham i alle Hets barns hørselsnærvær, alle som gikk ut og inn ved byporten til hans by.
11"Nei, min herre, hør på meg. Jeg gir deg åkeren, og hulen som er i den, gir jeg deg. I mine landsmenns påsyn gir jeg deg den. Begrav din avdøde."
12Abraham bøyde seg for landets folk.
13Han talte til Efron i hørsel av landets folk og sa: "Hvis du vil høre på meg, vil jeg gi deg sølv for åkeren. Ta imot det av meg, så jeg kan begrave min avdøde der."
14Efron svarte Abraham og sa til ham,
15"Min herre, hør på meg. En jordstykke verd fire hundre sjekel sølv, hva er det mellom meg og deg? Begrav din avdøde."
16Abraham lyttet til Efron. Abraham veide opp for Efron sølvet som han hadde foreslått i hørsel av Hets barn, fire hundre sjekel sølv, etter handelsmenneskenes vekt.
17Så ble Efrons åker ved Makpela, øst for Mamre – åkeren med hulen i –, og alle trærne som var på åkeren, innenfor hele dens grense rundt om,
18overført til Abraham som hans eiendom, i nærvær av Hets barn, alle som gikk ut og inn ved byporten til hans by.
19Etter dette begravde Abraham Sarah, sin kone, i hulen på Makpelas mark, øst for Mamre, som er Hebron, i Kanaans land.
20Så ble åkeren og hulen i den bekreftet som Abrahams eie, til gravsted fra Hets barn.
88 Abraham pustet sitt siste og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han ble forent med sine forfedre.
99 Isak og Ismael, hans sønner, gravla ham i Makpelas hule, på feltet til Efron, sønn av Sohar, hetitten, mot Mamre.
1010 Feltet som Abraham hadde kjøpt fra Hetittenes sønner; der ble Abraham og hans hustru Sara begravd.
2Sarah døde i Kirjat-Arba, som er Hebron, i Kanaans land. Abraham kom for å sørge over Sarah og gråte for henne.
29Han befalte dem og sa: «Jeg skal snart samles til mitt folk. Begrav meg hos mine fedre i hulen på makpela-marken, som ligger midt imot Mamre i Kanaans land, som Abraham kjøpte med marken fra Efron hetitten til eiendom for gravsted.
30I hulen ligger Abraham og Sara begravet, der ble også Isak og Rebekka begravet, og der begravde jeg Lea.
31Marken og hulen som er i den ble kjøpt fra Hets barn.
32Da Jakob hadde fullført sitt budskap til sønnene sine, dro han bena opp i sengen, utåndet og ble forenet med sitt folk.
13Sønnene hans bar ham til Kanaans land og begravde ham i hulen på Makpela-marken, som Abraham hadde kjøpt sammen med marken til gravsted fra Efron hetitten, foran Mamre.
27Abraham sto tidlig opp om morgenen og gikk til det stedet hvor han hadde stått foran Herren.
3Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham og sa:
4På den tredje dagen så Abraham opp og fikk øye på stedet i det fjerne.
22Da Gud var ferdig med å tale til ham, steg han opp fra Abraham.