1 Mosebok 24:42
I dag kom jeg til kilden og sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, la det gå godt når jeg nå står ved kilden til vann,
I dag kom jeg til kilden og sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, la det gå godt når jeg nå står ved kilden til vann,
I dag kom jeg til kilden og sa: Herre, min herre Abrahams Gud, la nå min vei lykkes, den jeg går.
I dag kom jeg til kilden og sa: ‘Herren, min herre Abrahams Gud, la det nå lykkes på veien jeg går.
«Så kom jeg i dag til kilden og sa: ‘Herren, min herre Abrahams Gud, la det nå lykkes med den veien jeg går.’»
Så kom jeg i dag til kilden og sa: ‘Herre, min herre Abrahams Gud, hvis du nå vil la reisen min lykkes,
Så kom jeg i dag til kilden og sa: 'Herre, min herres Abrahams Gud, hvis du nå lar min vei lykkes som jeg går på,
Og jeg kom i dag til brønnen, og sa, O Herre, min herres Gud Abraham, hvis du vil gjøre min vei vellykket som jeg går:
Så kom jeg i dag til kilden og sa: 'Herre, min herres Abrahams Gud, vær så snill å la reisen bli vellykket i dag, som jeg har vandret på.
Jeg kom i dag til kilden og sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, la meg lykkes på veien jeg går.
Jeg kom i dag til brønnen og sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, hvis du vil gjøre reisen min vellykket,
«I dag kom jeg til vannkilden og sa: ‘O, Herren, min herre Abrahams Gud, om du nå lar min ferd gå vellykket:’
Jeg kom i dag til brønnen og sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, hvis du vil gjøre reisen min vellykket,
I dag kom jeg til kilden og sa: Herre, min herre Abrahams Gud, om du vil gi framgang på den veien jeg går nå,
So today I came to the spring and prayed, 'Lord, God of my master Abraham, if you are making my journey successful,
Saa kom jeg idag til Brønden og sagde: Herre, min Herres Abrahams Gud, Kjære, mon du haver givet Lykke paa min Reise, paa hvilken jeg haver vandret?
And I came this day unto the well, and said, O LORD God of my master Abraham, if now thou do prosper my way which I go:
I dag kom jeg til brønnen og sa: Herre, min herre Abrahams Gud, hvis du nå vil gi meg suksess på veien jeg går.
And this day I came to the well and said, 'O LORD God of my master Abraham, if You will now prosper the way in which I go,
And I came this day unto the well, and said, O LORD God of my master Abraham, if now thou do prosper my way which I go:
Jeg kom i dag til kilden og sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, hvis du nå vil gjøre min reise vellykket,
Jeg kom i dag til kilden og sa: 'Herren, min herre Abrahams Gud, hvis du vil gjøre min ferd vellykket,
I dag kom jeg til kilden og sa: Å, Herre, min herre Abrahams Gud, hvis du nå vil gjøre min vei, som jeg går på, vellykket.
Og jeg kom i dag til vannkilden, og jeg sa: Herre, min herre Abrahams Gud, hvis det er din vilje å la min reise få et godt utfall,
And I came this daye vnto the well and sayed: O LORde the God of my master Abraha yf it be so that thou makest my iourney which I go prosperous:
So I came this daye vnto the well of water, and sayde: O LORDE thou God of my master Abraham, Yf thou hast prospered my iourney that I go:
So I came this day to the well, and said, O Lorde, the God of my master Abraham, if thou nowe prosper my iourney which I goe,
And so I came this day vnto the wel, and sayde: O Lorde the God of my maister Abraham, if it be so nowe that thou makest my iourney whiche I go prosperous,
And I came this day unto the well, and said, O LORD God of my master Abraham, if now thou do prosper my way which I go:
I came this day to the spring, and said, 'Yahweh, the God of my master Abraham, if now you do prosper my way which I go.
`And I come to-day unto the fountain, and I say, Jehovah, God of my lord Abraham, if Thou art, I pray Thee, making prosperous my way in which I am going --
And I came this day unto the fountain, and said, O Jehovah, the God of my master Abraham, if now thou do prosper my way which I go.
And I came this day unto the fountain, and said, O Jehovah, the God of my master Abraham, if now thou do prosper my way which I go:
And I came today to the water-spring, and I said, O Lord, the God of my master Abraham, if it is your purpose to give a good outcome to my journey,
I came this day to the spring, and said, 'Yahweh, the God of my master Abraham, if now you do prosper my way which I go--
When I came to the spring today, I prayed,‘O LORD, God of my master Abraham, if you have decided to make my journey successful, may events unfold as follows:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Han lot kamelene knele utenfor byen ved vannbrønnen om kvelden, når kvinnene kommer ut for å hente vann.
12Han sa: «Herre, min herre Abrahams Gud, la det skje for meg i dag og vis miskunn mot min herre Abraham.
13Se, her står jeg ved vannkilden, og byens døtre kommer ut for å hente vann.
14Og la det skje at den unge kvinnen som jeg sier til: 'Bøy krukken din, så jeg kan drikke,' og hun sier: 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,' la henne være den du har utvalgt til din tjener Isak. Da vil jeg vite at du har vist miskunn mot min herre.»
15Før han var ferdig med å tale, se, da kom Rebekka, datter av Betuel, Milkas sønn, kona til Nahor, Abrahams bror, med sin krukke på skulderen.
16Ungjenta var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde rørt. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp igjen.
17Tjeneren løp henne i møte og sa: «La meg få drikke litt vann fra krukken din.»
18Hun sa: «Drikk, min herre,» og skyndte seg å senke krukken sin på hånden og ga ham å drikke.
19Da hun hadde gitt ham å drikke, sa hun: «Jeg vil også dra opp vann til kamelene dine, til de er ferdige med å drikke.»
20Hun skyndte seg og tømte krukken i vanntrauet og løp tilbake til brønnen for å dra opp mer vann og dro opp for alle kamelene hans.
21Mannen undret seg over henne i taushet for å finne ut om Herren hadde gjort reisen hans vellykket eller ikke.
43se, jeg står ved kilden, og la det bli slik at den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og som jeg sier til: 'La meg få drikke litt vann av krukken din,'
44og hun sier: 'Drikk du og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,' la det være den kvinnen som Herren har utvalgt til min herres sønn.'
45Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Da sa jeg til henne: 'La meg få drikke.'
46Hun skyndte seg å ta krukken ned og sa: 'Drikk. Jeg vil også gi kamelene dine å drikke.' Så jeg drakk, og hun ga også kamelene å drikke.
48Deretter bøyde jeg meg og tilba Herren og velsignet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på rett vei for å få min herres brors datter til hans sønn.
49Nå, hvis dere vil vise miskunn og sannhet mot min herre, så si meg det; og hvis ikke, så si det også, slik at jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.»
37Min herre tok en ed av meg og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, i landet hvor jeg bor,
38men du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en kone til min sønn.'
39Jeg sa til min herre: 'Kanskje kvinnen ikke vil følge meg.'
40Han sa til meg: 'Herren, i hvis nærvær jeg vandrer, vil sende sin engel med deg og gjøre din vei vellykket, så du kan hente en kone til min sønn fra min slekt og fra min fars hus.
41Da skal du være fri fra eden til meg, når du kommer til min slekt. Hvis de ikke gir henne til deg, skal du være fri fra eden.'
27Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har holdt tilbake sin nåde og trofasthet fra min herre. Jeg er på rett vei, ledet av Herren, til huset til mine herres brødre.»
28Piken løp og fortalte alt dette i sin mors hus.
3Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vennligst gå ikke forbi din tjener.'
34Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.
35Herren har velsignet min herre rikelig, og han er blitt stor. Han har gitt ham småfe og storfe, sølv og gull, tjenere og tjenestepiker, og kameler og esler.
4Men du skal gå til mitt land og til min slekt og hente en kone til min sønn Isak.»
5Tjeneren sa til ham: «Kanskje kvinnene ikke vil følge meg til dette landet. Skal jeg da ta din sønn tilbake til landet du kom fra?»
56Men han sa til dem: «Ikke hold meg igjen, for Herren har gjort min ferd vellykket. Send meg av sted, så jeg kan dra tilbake til min herre.»
57De sa: «La oss kalle på ungjenta og spørre henne selv.»
58Så kalte de på Rebekka og spurte henne: «Vil du dra med denne mannen?» Hun svarte: «Ja, jeg vil dra.»
7Herren, himmelens Gud, som tok meg fra mitt fars hus og fra mitt fødeland og som talte til meg og sverget til meg og sa: 'Til din ætt vil jeg gi dette landet,' han skal sende sin engel foran deg, så du kan få en kone til min sønn derfra.
8Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, så er du fri fra denne eden. Bare du ikke tar min sønn dit tilbake.»
30Så snart han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender, og hørte søsteren Rebekka fortelle hva mannen hadde sagt til henne, gikk han ut til mannen, og se, han sto ved kamelene ved kilden.
31Laban sa: «Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du utenfor? Jeg har gjort huset ferdig og også plass til kamelene.»
32Mannen kom inn i huset, og kamelene ble avlastet. Han fikk halm og fôr til kamelene og vann til å vaske føttene hans og føttene til dem som var med ham.
62Isak kom fra veien mot Be'er Lahai-Roi, for han bodde i Negev-landet.
51Se, Rebekka står foran deg, ta henne og gå, og la henne bli din herres sønns kone, slik Herren har sagt.»
52Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden og tilba Herren.
32Den samme dagen kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd, og sa til ham: «Vi har funnet vann.»
23og sa: «Hvem er du datter av? Fortell meg, er det plass i din fars hus for oss til å overnatte?»
66Tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort.
54Så spiste og drakk de, han og mennene som var med ham, og de tilbrakte natten der. Da de sto opp om morgenen, sa han: «Send meg tilbake til min herre.»
24Den natten viste Herren seg for ham og sa: «Jeg er Abraham, din fars, Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners, skyld.»
2Da sa Abraham til sin tjener, den eldste i hans hus, som rådet over alt han eide: «Legg din hånd under min hofte.