1 Mosebok 48:11
Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt.'
Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt.'
Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ansiktet ditt; og se, Gud har også latt meg se dine barn.
Israel sa til Josef: «Jeg hadde ikke ventet å få se ansiktet ditt, og se, Gud har også latt meg se dine barn.»
Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke at jeg skulle få se ansiktet ditt, og se, Gud har også latt meg se dine barn.»
Israel sa til Josef: "Jeg hadde ikke trodd at jeg ville få se ditt ansikt; se også, Gud har latt meg se dine barn."
Israel sa til Josef: «Jeg trodde ikke jeg skulle se ditt ansikt, men se, Gud har til og med latt meg se din avkom.»
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få se deg igjen, og se, Gud har også vist meg dine barn.
Israel sa til Josef: "Jeg trodde ikke jeg skulle få se ansiktet ditt igjen, men se, Gud har også latt meg se dine etterkommere."
Israel sa til Josef: "Jeg trodde ikke at jeg skulle se ditt ansikt igjen, og nå har Gud latt meg se din ætt også."
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt.
Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke regnet med å se ditt ansikt, men se, Gud har også vist meg dine etterkommere.'
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt.
Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd jeg skulle få se ditt ansikt igjen, men nå har Gud også latt meg se din ætt.'
Israel said to Joseph, 'I never expected to see your face again, but now God has even let me see your children.'
Og Israel sagde til Joseph: Jeg havde ikke tænkt at see dit Ansigt, og see, Gud haver endog ladet mig see din Sæd.
And Israel said unto Joseph, I had not thought to see thy face: and, lo, God hath shewed me also thy seed.
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt igjen, og se, Gud har til og med vist meg din ætt.
And Israel said to Joseph, I had not thought to see your face: and, lo, God has shown me also your seed.
And Israel said unto Joseph, I had not thought to see thy face: and, lo, God hath shewed me also thy seed.
Israel sa til Josef: "Jeg trodde ikke jeg skulle få se ditt ansikt, og se, Gud har latt meg se dine etterkommere også."
Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd jeg skulle se ditt ansikt, men se, Gud har også latt meg se din ætt.'
Og Israel sa til Josef: Jeg trodde ikke jeg skulle få se ditt ansikt, men se, Gud har også latt meg få se ditt avkom.
Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke håpet å få se ditt ansikt igjen, men Gud i sin nåde har latt meg se både deg og dine barn.
And Israel sayde vnto Ioseph: I had not thoughte to haue sene thy face and yet loo God hath shewed it me and also thy seed.
& saide vnto Ioseph: Beholde, I haue sene yi face, which I thought not: & lo, God hath caused me to se yi sede also.
And Israel sayde vnto Ioseph, I had not thought to haue seene thy face: yet lo, God hath shewed me also thy seede.
And Israel sayde vnto Ioseph, I had not thought to haue seene thy face: and yet loe, God hath shewed me also thy seede.
And Israel said unto Joseph, I had not thought to see thy face: and, lo, God hath shewed me also thy seed.
Israel said to Joseph, "I didn't think I would see your face, and, behold, God has let me see your seed also."
and Israel saith unto Joseph, `To see thy face I had not thought, and lo, God hath shewed me also thy seed.'
And Israel said unto Joseph, I had not thought to see thy face: and, lo, God hath let me see thy seed also.
And Israel said unto Joseph, I had not thought to see thy face: and, lo, God hath let me see thy seed also.
And Israel said to Joseph, I had no hope of seeing your face again, but God in his mercy has let me see you and your children.
Israel said to Joseph, "I didn't think I would see your face, and behold, God has let me see your seed also."
Israel said to Joseph,“I never expected to see you again, but now God has allowed me to see your children too.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Men hans far nektet og sa: 'Jeg vet, sønn, jeg vet. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans etterkommere skal bli en mengde nasjoner.'
20Så velsignet han dem den dagen og sa: 'Ved dere skal Israel velsigne, siende: Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.' Så satte han Efraim foran Manasse.
21Israel sa til Josef: 'Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og bringe dere tilbake til deres forfedres land.'
28Han sendte Juda foran seg til Josef for å få veiledning til Gosen. Så kom de til landet Gosen.
29Josef festet vognene sine og dro opp for å møte sin far Israel i Gosen. Da han kom fram, omfavnet han ham og gråt lenge på hans skulder.
30Så sa Israel til Josef: 'Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ditt ansikt og vet at du lever.'
31Josef sa til sine brødre og til sin fars hus: 'Jeg vil gå opp og fortelle farao: Mine brødre og min fars hus, som var i Kanaans land, har kommet til meg.'
8Israel så Josefs sønner og spurte: 'Hvem er disse?'
9Josef svarte faren: 'Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her.' Så sa Israel: 'Bring dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem.'
10Israels øyne var tåkete av alderdom, så han kunne ikke se tydelig. Josef førte dem nær ham, og Israel kysset og omfavnet dem.
12Josef fjernet dem fra knærne sine og bøyde seg med ansiktet til jorden.
13Så tok Josef begge sønnene, Efraim i sin høyre hånd ved Israels venstre side og Manasse i sin venstre hånd ved Israels høyre side, og førte dem frem til Israel.
1Etter disse hendelsene ble Josef fortalt: 'Din far er syk.' Så tok Josef med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.
2Da Jakob fikk høre at Josef kom til ham, styrket Israel (Jakob) seg og satte seg opp i sengen.
3Jakob sa til Josef: 'Gud Allmektig åpenbarte seg for meg i Luz i Kanaans land, og velsignet meg.'
4Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mangfoldig, og jeg vil gjøre deg til en samling av folkeslag og gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.'
15Han velsignet Josef og sa: 'Den Gud som mine fedre, Abraham og Isak, vandret for; den Gud som har vært min hyrde hele mitt liv til denne dag.'
28Israel sa: 'Det er nok, min sønn Josef lever ennå! Jeg må dra og se ham før jeg dør.'
23Josef så Efraims barn til tredje generasjon. Også Makirs sønner, Manasses sønn, ble født på Josefs knær.
24Josef sa til sine brødre: 'Jeg skal dø, men Gud vil visselig komme dere i hu og føre dere opp fra dette landet til det landet som han sverget til Abraham, Isak og Jakob.'
25Josef fikk Israels barn til å sverge og sa: 'Gud vil visselig komme dere i hu, og dere skal føre mine ben opp herfra.'
1Josef falt ned på ansiktet til sin far og gråt over ham og kysset ham.
5Han sa til dem: 'Jeg ser at deres fars ansikt ikke er som det var før mot meg, men min fars Gud har vært med meg.'
3Så sa Gud: 'Jeg er Gud, din fars Gud. Frykt ikke for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folkeslag.'
4'Jeg vil gå ned med deg til Egypt, og jeg vil også bringe deg opp igjen. Josef skal legge sin hånd på dine øyne.'
29Da han så seg omkring og så sin bror Benjamin, sin mors sønn, sa han: "Er dette deres yngste bror, som dere talte om til meg?" Og han sa: "Gud være deg nådig, min sønn."
8Så det var ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han har satt meg til faraos rådgiver og herre over hele hans hus og hersker over hele Egypt.
9Skynd dere og dra opp til min far og si til ham: 'Så sier din sønn Josef: 'Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, drøy ikke!'
10Du skal bo i landet Gosen og være nær meg, du og dine barn og barnebarn, din småfe og storfe, og alt du eier.
21Da sa du til dine tjenere: Før ham hit ned til meg, så jeg kan se ham med egne øyne.
29Da tiden nærmet seg for Israel å dø, kalte han på sin sønn Josef og sa til ham: 'Om jeg har funnet nåde i dine øyne, legg hånden under mitt lår og lov meg å vise meg kjærlighet og troskap. Ikke la meg bli gravlagt i Egypt.'
30Når jeg har sovnet inn med mine fedre, før meg ut av Egypt og legg meg i deres grav. Josef svarte: 'Jeg vil gjøre som du sier.'
12Dere kan selv se, og min bror Benjamin kan se, at det er min egen munn som taler til dere.
23Men du sa til dine tjenere: Kommer ikke deres yngste bror hit ned med dere, skal dere aldri mer få se mitt ansikt.
7Josef førte sin far Jakob inn og stilte ham foran farao. Jakob velsignet farao.
10Jakob svarte: «Nei, om jeg har funnet nåde i dine øyne, ta imot min gave. For å se ditt ansikt er som å se Guds ansikt, så vennlig som du har tatt imot meg.