Jesaja 36:5
Du sier at du har råd og styrke til krig, men det er bare tomme ord. Hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier at du har råd og styrke til krig, men det er bare tomme ord. Hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier: «Jeg har råd og styrke til krig.» Men det er bare tomme ord. Hvem stoler du på siden du gjør opprør mot meg?
Jeg sier: Bare tomme ord! «Råd og styrke til krig.» Nå, hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
Jeg sier: Bare tomme ord – «råd og styrke til krig»! Nå, hvem har du satt din lit til siden du gjorde opprør mot meg?
Jeg sier: Det er bare tomme ord og svake råd; hvem stoler du nå på, når du har gjort opprør mot meg?
Du sier, (men det er bare tomme ord), Jeg har råd og styrke til krig: Nå, hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
Jeg sier at jeg har råd og styrke til krig. På hvem stoler du nå, når du reiser deg mot meg?
Du sier, — men det er bare tomme ord — at du har råd og styrke til krig; men hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg?
Jeg sier at dette kun er tomme ord: Kraft og styrke for krigen. Men hvem har du satset på, så du har gjort opprør mot meg?
Du sier, men det er bare tomme ord, at du har råd og styrke for krig: hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
«Jeg sier – om du påstår (men det er bare tomme ord) at jeg har råd og styrke til kamp – på hvem stoler du da, som får deg til å gjøre opprør mot meg?»
Du sier, men det er bare tomme ord, at du har råd og styrke for krig: hvem stoler du på, siden du gjør opprør mot meg?
Du sier bare tomme ord, at du har råd og styrke til krig. Hvem stoler du på, siden du har gjort opprør mot meg?
You say—it’s only empty words—‘I have advice and strength for war.’ But now, on whom do you trust that you have rebelled against me?
Jeg maatte sige, — dog det er ikkun Læbers Ord — (at der er endnu) Raad og Styrke til Krigen; nu, paa hvem forlader du dig, da du er affalden fra mig?
I say, sayest thou, (but they are but vain words) I have counsel and strength for war: now on whom dost thou trust, that thou rebellest against me?
Du sier kanskje (men det er bare tomme ord) at du har plan og styrke for krig. Men på hvem stoler du, siden du gjør opprør mot meg?
I say that your words are empty: I have counsel and strength for war. Now in whom do you trust, that you rebel against me?
I say, sayest thou, (but they are but vain words) I have counsel and strength for war: now on whom dost thou trust, that thou rebellest against me?
Jeg sier at ditt råd og din styrke for krigen bare er tomme ord. Nå, hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
Jeg sier: Bare ord på leppene! Planer og styrke for krig! Nå, hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier at dine råd og din styrke for krigen bare er tomme ord; nå, hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg?
Du sier at du har en plan og styrke for krig, men dette er bare ord: til hvem vender du deg for støtte, siden du har våget å motsette deg min autoritet?
Thou thinkest (peradueture) that thou hast councel & power ynough, to mayntene this warre: or els wher to trustest thou, that thou castest thi self of fro me?
I say, Surely I haue eloquence, but counsell and strength are for the warre: on whom then doest thou trust, that thou rebellest against me?
I sayde surely that thou trustest in vayne wordes, when counsayle and strength are necessarie to battayle: but nowe wherto trustest thou, that thou rebellest agaynst me?
I say, [sayest thou], (but [they are but] vain words) [I have] counsel and strength for war: now on whom dost thou trust, that thou rebellest against me?
I say, [your] counsel and strength for the war are but vain words: now on whom do you trust, that you have rebelled against me?
I have said: Only, a word of the lips! counsel and might `are' for battle: now, on whom hast thou trusted, that thou hast rebelled against me?
I say, `thy' counsel and strength for the war are but vain words: now on whom dost thou trust, that thou hast rebelled against me?
I say, [thy] counsel and strength for the war are but vain words: now on whom dost thou trust, that thou hast rebelled against me?
You say you have a design and strength for war, but these are only words: now to whom are you looking for support, that you have gone against my authority?
I say that your counsel and strength for the war are only vain words. Now in whom do you trust, that you have rebelled against me?
Your claim to have a strategy and military strength is just empty talk. In whom are you trusting, that you would dare to rebel against me?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Overmunnskjenken sa til dem: «Si til Esekias: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det du setter din lit til?
20Du sier: De er bare tomme ord, råd og styrke for krig. Men hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg?
21Se nå, du stoler på denne knekkstokken av en siv, på Egypt, som når noen støtter seg til den, vil den gli inn i hånden hans og stikke den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.
22Men sier dere til meg: Vi stoler på Herren vår Gud! Er det ikke han hvis offerhauger og altre Esekias fjernet, da han sa til Juda og Jerusalem: For dette alteret skal dere tilbe i Jerusalem?
4Rabshake sa til dem: 'Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er denne tilliten som du har?'
7'Vær sterke og modige! Frykt ikke og bli ikke redde for kongen av Assyria eller for hele hæren han har med seg, for det er flere med oss enn med ham.
8Med ham er en menneskelig styrke, men med oss er Herren vår Gud til å hjelpe oss og kjempe våre kamper.' Og folket stolte på ordene fra Hiskia, kongen av Juda.
9Etter dette sendte Sankerib, kongen av Assyria, sine tjenere til Jerusalem mens han selv og hele hans rike var ved Lakisj. De sa til Hiskia, kongen av Juda, og til hele Juda som var i Jerusalem:
10'Så sier Sankerib, kongen av Assyria: Hva stoler dere på som gjør at dere oppholder dere omringet i Jerusalem?'
11Hiskia bedrager dere til å gi dere over til å sulte og tørste. Han sier: 'Herren vår Gud vil redde oss fra kongen av Assyria.'
9Da hørte han si om Tirhaka, kongen av Etiopia, at han hadde ført en hær mot ham. Så sendte han budbringere til Esekias og sa:
10Så skal dere si til Esekias, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, lure deg ved å si: Jerusalem skal ikke bli gitt i assyrerkongens hånd.
11Du har hørt hva assyrerkongene har gjort med alle land, hvordan de har fullstendig ødelagt dem. Og skulle du bli frelst?
6Se, du stoler på denne brukne vassen, på Egypt, som om en mann lener seg på det, vil gå gjennom hans hånd og punktere den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.
7Men hvis du sier til meg: ‘Vi stoler på Herren vår Gud,’ - er det ikke Han hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og han har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?
8Kom nå, inngå en avtale med min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester hvis du har folk som kan ri på dem.
9Hvordan kan du drive tilbake en eneste kaptein blant mine minste tjenere, når du stoler på Egypt for vogner og ryttere?
10Kommer jeg opp imot dette landet for å ødelegge det uten Herren? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.
11Da sa Eljakim, Shebna og Joah til Rabshake: 'Snakk med dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, men snakk ikke med oss på hebraisk i nærvær av folket som er på murene.'
12Men Rabshake sa: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sitt eget skitt og drikke sitt eget urin med dere?'
13Rabshake stod da og ropte høyt på hebraisk: 'Hør ordene fra den store kongen, kongen av Assyria!'
14Så sier kongen: 'La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke redde dere.
15La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil frelse oss; denne byen vil ikke bli overgitt i hendene til kongen av Assyria.'
9Da hørte han at Tirhaka, kongen av Kush, hadde dratt ut for å kjempe mot ham. Han sendte igjen budbringere til Hiskia og sa:
10'Dette skal dere si til Hiskia, kongen av Juda: La ikke din Gud, som du stoler på, lure deg med å si: Jerusalem vil ikke bli overgitt i Assyrias konges hånd.
11Se, du har hørt hva Assyrias konger har gjort med alle landene, utslettet dem. Og du skulle bli frelst?
24Hvordan vil du da kunne avvise en eneste av de laveste tjenere hos min herre, enda du setter din lit til Egypt for vogner og ryttere?
25Har jeg nå dratt opp mot dette sted for å ødelegge det uten Herrens vilje? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det!
26Da sa Eljakim, Hilkias sønn, og Sjebna og Joak til overmunnskjenken: «Snakk, vær så snill, til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det. Snakk ikke til oss på judeisk i hørselsvidde av folket som er på muren.
27Men overmunnskjenken svarte dem: «Har min herre sendt meg til å si disse tingene til din herre og deg, og ikke til de mennene som sitter på muren og vil spise sin egen ekskrementer og drikke sitt eget urin sammen med dere?
28Så sto overmunnskjenken fram og ropte med høy røst på judeisk: «Hør ordet fra den store kongen, kongen av Assyria!
29Så sier kongen: La ikke Esekias bedra dere, for han kan ikke redde dere fra min hånd.
30Og la ikke Esekias få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil sikkert redde oss, og denne byen skal ikke bli gitt i kongen av Assyrias hånd.
6sa Jesaja til dem: 'Så skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Vær ikke redd for de ordene du har hørt, som Asyrets konges unge menn har spottet meg med.'
18La ikke Hiskia forføre dere ved å si: Herren vil redde oss. Har noen av gudene til nasjonene reddet sitt land fra kongen av Assyria?
5Aram har tenkt ondt mot deg sammen med Efraim og sønnen til Remalja, og de sier:
2De drar ned til Egypt uten å rådspørre meg, de søker tilflukt i Faraos beskyttelse og søker ly under Egypts skygge.
21Da sendte Jesaja, sønn av Amos, bud til Esekias og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Det svaret du har bedt meg om angående Sankerib, kongen av Assyria:
13For han sier: 'Ved min egen kraft har jeg gjort dette, og ved min visdom, for jeg er klok. Jeg har fjernet folkets grenser, og deres skatter har jeg plyndret. Som en mektig har jeg ført de bostedsløse ned.'
6sa Jesaja til dem: 'Så skal dere si til deres herre: Så sier Herren: Frykt ikke for ordene som du har hørt, som kongens unge menn fra Assyria har spottet meg med.
5Da sa Jesaja til Hiskia: 'Hør Herrens, hærskarenes Guds, ord.'
3De sa til ham: 'Så sier Esekias: Denne dagen er en dag med nød, tukt og vanære, for barna er kommet til fødselskanalen, men det finnes ingen styrke til å føde.'
4Kanskje Herren din Gud vil høre alle ordene til Rabsjake, som kongen av Assyria, hans herre, har sendt for å håne den levende Gud, og kanskje han vil straffe ordene som Herren din Gud har hørt. Derfor, løft opp en bønn for resten som er igjen.
15Ikke la Hiskia lure dere eller bedra dere på denne måten. Tro ham ikke, for ingen gud av noe folk eller rike har kunnet redde sitt folk fra min hånd eller fra mine fedres hånd. Hvorfor skulle da deres Gud kunne redde dere fra min hånd?'
17Herre, bøy ditt øre og hør. Herre, åpne dine øyne og se. Hør alle ordene til Sankerib, som har sendt ham for å håne den levende Gud.
18Det er sant, Herre, at assyrerkongene har lagt øde alle landene og deres land.
36Hvorfor svinger du så meget? Du skal også skuffes av Egypt, som du ble skuffet av Assyria.
37Fra dem skal du også gå med hendene over hodet; for Herren har forkastet dem som du stoler på, og du skal ikke ha fremgang gjennom dem.
4Kanskje vil Herren din Gud høre alle ordene til Rakshake, som hans herre, Assyrias konge, har sendt for å håne den levende Gud, og straffe ham for ordene som Herren din Gud har hørt. Løft derfor en bønn for den rest som er igjen.'
24Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner har jeg nådd fjellenes høyder, Libanons ytterste deler. Jeg har hugget ned dets høye seder og dets ypperste sypresser. Jeg har nådd dets ytterste høyde, skogen av dets fruktskog.