Jobs bok 36:1
Og videre talte Elihu og sa:
Og videre talte Elihu og sa:
Elihu fortsatte og sa:
Elihu fortsatte og sa:
Elihu fortsatte og sa:
Elihu begynte å tale:
Elihu fortsatte og sa:
Elihu fortsatte med å si:
Og Elihu fortsatte og sa:
Elihu fortsatte å tale og sa:
Elihu fortsatte og sa:
Elihu fortsatte og sa:
Elihu fortsatte og sa:
Og Elihu fortsatte og sa:
Elihu continued and said:
Og Elihu blev ved og sagde:
Elihu also proceeded, and said,
Elihu fortsatte og sa,
Elihu also continued, and said,
Elihu also proceeded, and said,
Elihu fortsatte også og sa:
Og Elihu talte videre og sa:
Elihu fortsatte også og sa,
Og Elihu fortsatte å si,
Eliu proceaded forth in his talkinge, & sayde:
Elihu also proceeded and sayde,
Elihu also proceeded, and saide:
¶ Elihu also proceeded, and said,
Elihu also continued, and said,
And Elihu addeth and saith: --
Elihu also proceeded, and said,
Elihu also proceeded, and said,
And Elihu went on to say,
Elihu also continued, and said,
Elihu’s Fourth Speech Elihu said further:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Deretter svarte Elihu og sa:
2Mener du at dette er rettferdig? Sa du: 'Min rettferdighet er større enn Guds?'
1Elihu svarte og sa:
2Hør mine ord, dere vise, og lytt til meg, dere som har kunnskap.
2Vent litt på meg, så skal jeg forklare deg, for jeg har fortsatt ord om Gud.
2Men Elihu, sønn av Barakel, busitten fra Ram's slekt, ble sint på Job. Han var sint fordi Job anså seg selv som mer rettferdig enn Gud.
3Han var også sint på Jobs tre venner fordi de ikke fant noe svar, men likevel dømte Job.
4Elihu hadde ventet med å tale til Job fordi de andre var eldre enn ham.
5Men da Elihu så at de tre mennene ikke hadde noe svar, ble han sint.
6Elihu, sønn av Barakel, busitten, begynte å tale og sa: 'Jeg er ung i alder, og dere er eldre. Derfor var jeg redd for å fortelle dere hva jeg mener.'
7Jeg tenkte at de eldre skulle tale, og at de med mange års erfaring skulle gi uttrykk for visdom.
1Job fortsatte å fremsi sin lignelse og sa:
1Da svarte Job og sa:
1Job fortsatte med å tale i lignelser og sa:
1Job svarte og sa:
1Da svarte Elifas fra Teman og sa:
1Da svarte Herren Job og sa:
2Vil den som går i rette med Den Allmektige føre til rette? La den som anklager Gud, svare!
3Da svarte Job Herren og sa:
1Da svarte Job og sa:
1Da svarte Job og sa:
1Da svarte Bildad fra Sjuah:
1Da svarte Elifas fra Teman og sa:
1Da svarte Elifas fra Teman og sa:
1Da svarte Bildad fra Sjuah og sa:
1Da svarte Job Herren og sa:
1Da svarte Bildad fra Sjuah og sa:
1Da tok Job til orde og sa:
1Da tok Job til orde og sa:
1Da svarte Job og sa:
1Da svarte Job og sa:
1Men hør nå, Job, på mine ord, og lytt til all min tale.
3Men jeg vil tale til Den Allmektige, og jeg ønsker å argumentere med Gud.
1Og Herrens ord kom til meg, og sa:
5En gang har jeg talt, men jeg svarer ikke; to ganger, men jeg legger ikke til noe.
6Da svarte Herren Job ut av stormen og sa:
7Og det skjedde at etter at Herren hadde talt disse ord til Job, sa Herren til Elifas fra Teman: Min vrede er opptent mot deg og dine to venner, for dere har ikke talt sant om meg som min tjener Job har gjort.
2Job tok til orde og sa:
1Da svarte Herren Job ut fra stormen og sa:
31Gjør oppmerksom, Job, lytt til meg; vær stille, så skal jeg tale.
32Har du noe å si, så svar meg; tal, for jeg ønsker å rettferdiggjøre deg.
4Hør nå, så vil jeg tale. Jeg vil spørre deg, og du skal lære meg.
3La meg tale, og etter at jeg har talt, kan dere håne.
1Da svarte Sofar fra Na'ama og sa:
1Da svarte Sofar fra Na'ama og sa:
16Herrens ord kom til meg og sa:
17Jeg vil også ta min del i å tale, jeg vil også uttrykke min mening.
36Måtte Job prøves til det ytterste, fordi han svarer som onde menn.
13Vær stille foran meg, så jeg kan tale, og la det gå over meg som det vil.
10Derfor sier jeg: 'Lytt til meg, så vil også jeg uttrykke min mening.'