Josva 7:19
Josva sa til Ak: Min sønn, gi nå ære til Herren, Israels Gud, og pris ham. Fortell meg hva du har gjort, skjul det ikke for meg.
Josva sa til Ak: Min sønn, gi nå ære til Herren, Israels Gud, og pris ham. Fortell meg hva du har gjort, skjul det ikke for meg.
Da sa Josva til Akan: Min sønn, jeg ber deg: Gi HERREN, Israels Gud, ære og gi ham bekjennelse. Fortell meg nå hva du har gjort; skjul det ikke for meg.
Josva sa til Akan: Min sønn, gi Herren, Israels Gud, æren, og avlegg bekjennelse for ham! Fortell meg hva du har gjort; skjul ingenting for meg!
Da sa Josva til Akan: «Min sønn, gi nå Herren, Israels Gud, ære, og bekjenn for ham! Fortell meg hva du har gjort, og skjul ikke noe for meg.»
Josva sa til Akan: 'Min sønn, gi ære til Herren, Israels Gud, og gi ham lovprisning, og fortell meg hva du har gjort. Skjul det ikke for meg.'
Josva sa til Achan: Min sønn, gi, jeg ber deg, ære til Herren, Israels Gud, og bekjenn deg til ham og fortell meg hva du har gjort. Skjul det ikke for meg.
Og Josva sa til Achan: "Min sønn, gi, jeg ber deg, ære til Herren Gud av Israel, og gjør din bekjennelse til ham; og fortell meg nå hva du har gjort; skjul det ikke for meg."
Josva sa til Aken: Min sønn, gi ære til Herren, Israels Gud, og gi ham lovprisning. Fortell meg hva du har gjort, og skjul det ikke for meg.
Josva sa til Akan: Min sønn, gi Herren, Israels Gud, ære, og bekjenn for ham, og fortell meg nå hva du har gjort. Skjul det ikke for meg.
Josva sa til Akan: Min sønn, gi nå Herren Israels Gud ære, og bekjenn for ham; fortell meg hva du har gjort, skjul det ikke for meg.
Da sa Josva til Achan: «Min sønn, gi ære til Herren, Israels Gud, og tilstå for ham; fortell meg nå hva du har gjort, og hold det ikke skjult for meg.»
Josva sa til Akan: Min sønn, gi nå Herren Israels Gud ære, og bekjenn for ham; fortell meg hva du har gjort, skjul det ikke for meg.
Josva sa til Akhan: "Min sønn, gi nå Herren, Israels Gud, ære og bekjenn for Ham. Fortell meg, hva har du gjort? Skjul det ikke for meg."
Then Joshua said to Achan, "My son, give glory to the Lord, the God of Israel, and give Him praise. Tell me now what you have done; do not hide it from me."
Og Josva sagde til Achan: Min Søn, Kjære, giv Herren, Israels Gud, Ære, og giv ham Lov; og giv mig nu tilkjende, hvad du haver gjort, dølg det ikke for mig.
And hua said unto Achan, My son, give, I pray thee, glory to the LORD God of Israel, and make confession unto him; and tell me now what thou hast done; hide it not from me.
Og Josva sa til Akar: Min sønn, gi ære til Herren, Israels Gud, og bekjenn for ham. Fortell meg hva du har gjort. Ikke skjul det for meg.
And Joshua said to Achan, My son, give, I pray you, glory to the LORD God of Israel, and make confession to him; and tell me now what you have done; do not hide it from me.
And Joshua said unto Achan, My son, give, I pray thee, glory to the LORD God of Israel, and make confession unto him; and tell me now what thou hast done; hide it not from me.
Josva sa til Akar: Min sønn, gi nå ære til Herren, Israels Gud, og bekjenn for Ham; fortell meg hva du har gjort; skjul det ikke for meg.
Josva sa til Aken: 'Min sønn, gi i dag ære til Herren, Israels Gud, og gi ham lovprisning. Fortell meg hva du har gjort, skjul det ikke for meg.'
Josva sa til Akan: Min sønn, gi, jeg ber deg, ære til Herren, Israels Gud, og bekjenn for ham; fortell meg nå hva du har gjort; skjul det ikke for meg.
Og Josva sa til Akan: Min sønn, gi ære og pris til Herren, Israels Gud; fortell meg nå hva du har gjort, og skjul ingenting for meg.
And Iosua sayde vnto Achan: My sonne, geue the glory vnto the LORDE the God of Israel, and geue him the prayse, and tell me, what thou hast done, and hide nothinge fro me.
Then Ioshua said vnto Achan, My sonne, I beseech thee, giue glory to the Lord God of Israel, and make confession vnto him, and shewe me now what thou hast done: hide it not from me.
And Iosuah sayde vnto Achan: My sonne, I beseche thee geue glorie to the Lorde God of Israel, and make confession vnto him, and shewe me what thou hast done, hyde it not from me.
And Joshua said unto Achan, My son, give, I pray thee, glory to the LORD God of Israel, and make confession unto him; and tell me now what thou hast done; hide [it] not from me.
Joshua said to Achan, My son, please give glory to Yahweh, the God of Israel, and make confession to him; and tell me now what you have done; don't hide it from me.
And Joshua saith unto Achan, `My son, put, I pray thee, honour on Jehovah, God of Israel, and give to Him thanks, and declare, I pray thee, to me, what thou hast done -- hide not from me.'
And Joshua said unto Achan, My son, give, I pray thee, glory to Jehovah, the God of Israel, and make confession unto him; and tell me now what thou hast done; hide it not from me.
And Joshua said unto Achan, My son, give, I pray thee, glory to Jehovah, the God of Israel, and make confession unto him; and tell me now what thou hast done; hide it not from me.
And Joshua said to Achan, My son, give glory and praise to the Lord, the God of Israel; give me word now of what you have done, and keep nothing back from me.
Joshua said to Achan, "My son, please give glory to Yahweh, the God of Israel, and make confession to him. Tell me now what you have done! Don't hide it from me!"
So Joshua said to Achan,“My son, honor the LORD God of Israel and give him praise! Tell me what you did; don’t hide anything from me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Ak svarte Josva og sa: Det er sant, jeg har syndet mot Herren, Israels Gud, og dette har jeg gjort.
21Jeg så blant byttet en vakker kappe fra Sinear, to hundre sekel sølv og en gullbarre som veide femti sekel. Jeg begjærte dem og tok dem, og se, de er gjemt i jorden midt inne i mitt telt, med sølvet nederst.
22Josva sendte bud og de løp til teltet. Se, det var gjemt i hans telt, med sølvet nederst.
23De tok dem ut av teltet, førte dem til Josva og alle Israels barn og la dem fram for Herren.
24Josva tok Ak, sønn av Serah, med sølvet, kappen og gullbarren, hans sønner og døtre, hans storfe, esler og sauer, hans telt og alt han eide, og brakte det til Akor-dalen sammen med hele Israel.
25Josva sa: Hvorfor har du ført ulykke over oss? I dag skal Herren føre ulykke over deg. Da steinet hele Israel ham, og de brente dem med ild.
26De reiste over ham en stor haug med steiner som er der til denne dag. Deretter vendte Herren seg bort fra sin brennende vrede. Derfor kalles dette sted Akor-dalen til denne dag.
1Israels barn var utro og tok av det som var bannlyst, og Ak, sønn av Karmi, sønn av Zabdi, sønn av Serah, fra stammen Juda, tok noe av det bannlyste. Derfor flammet Herrens vrede opp mot Israels barn.
2Josva sendte menn fra Jeriko til Ai, som ligger ved Bet-Avens østside, ved Betel, og sa til dem: Dra opp og speid landet. Mennene dro opp og speidet Ai.
18Han lot hans husstand tre fram mann for mann, og Ak, sønn av Karmi, sønn av Zabdi, sønn av Serah fra Judas stamme, ble utpekt.
20Husker dere ikke at Akan, sønn av Serah, svek ved å ta av det som var viet til utryddelse, og vreden rammet hele Israels menighet? Han var jo bare én mann, men han døde for sin synd.
21Da svarte rubenittene, gadittene og halve Manasse-stammen Israels familiehøvdinger og sa:
6Josva rev sine klær og kastet seg ned med ansiktet mot jorden foran Herrens ark, helt til kvelden, med Israels eldste, og de strødde jord på hodene sine.
7Josva sa: Å, Herre Gud! Hvorfor førte du dette folk over Jordan bare for å overgi oss i amorittenes hånd for å tilintetgjøre oss? Hvis vi bare hadde vært fornøyd med å bli værende på den andre siden av Jordan!
8Å, Herre, hva skal jeg si etter at Israel har vendt sin rygg for sine fiender?
9Kanaaneerne og alle landets innbyggere vil høre det, omringe oss og utslette vårt navn fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navn?
10Herren sa til Josva: Stå opp! Hvorfor ligger du med ansiktet mot jorden?
11Israel har syndet. De har også brutt min pakt som jeg befalte dem, tatt av det bannlyste, stjålet, løyet og lagt det blant sine egne eiendeler.
9Josva sa til Israels barn: "Kom hit og hør Herrens, deres Guds, ord."
15Den som blir tatt med den bannlyste gjenstanden skal brennes med ild, han og alt han eier, fordi han har overtrådt Herrens pakt og gjort en skammelig gjerning i Israel.
19Josva sa til folket: «Dere vil ikke kunne tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud. Han vil ikke tilgi deres overtredelser og synder.
13Mens Josva var i nærheten av Jeriko, så opp og så en mann som stod foran ham med et trukket sverd i hånden. Josva gikk til ham og sa: Er du for oss eller for våre fiender?
14Han svarte: Nei, men som hærføreren for Herrens hær har jeg nå kommet. Josva falt på sitt ansikt til jorden, tilba og sa: Hva vil min herre si til sin tjener?
15Herrens hærfører sa til Josva: Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig. Og Josva gjorde det.
17Han sa: 'Hva er det han har talt til deg? Ikke skjul det for meg. Må Gud gjøre slik mot deg og mer til om du skjuler noe for meg av alt det han har sagt til deg.'
22Josva kalte på dem og sa: Hvorfor har dere lurt oss og sagt: ‘Vi er langt borte fra dere’, når dere bor i nærheten av oss?
5Jeg kunngjorde deg min synd og skjulte ikke min skyld; jeg sa: «Jeg vil bekjenne mine overtredelser for Herren.» Og du tilgav min syndes skyld, Sela.
19Sett ham framfor Eleasar, presten, og hele menigheten, og gi ham befaling foran deres øyne.
1Og Herren talte til Josva og sa:
7Vi har handlet svært fordervet mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du ga din tjener Moses.
3Josva var kledd i skitne klær da han sto foran engelen.
4Engelen sa til dem som sto foran ham: 'Ta av ham de skitne klærne!' Og til ham sa han: 'Se, jeg har tatt bort din synd, og jeg skal kle deg i rene klær.'
15Herren talte til Josva og sa:
24De svarte Josva og sa: Det ble fortalt dine tjenere at Herren din Gud hadde befalt sin tjener Moses å gi dere hele landet og å utrydde alle innbyggerne foran dere. Derfor fryktet vi meget for våre liv på grunn av dere og gjorde dette.
10Så befalte Josva folkets ledere og sa:
6Herrens engel forsikret Josva og sa:
6Judas barn gikk frem til Josva i Gilgal, og Kaleb, Jefunnes sønn, Kenisitten, sa til ham: 'Du vet hva Herren sa til Moses, Guds mann, om meg og om deg i Kadesh Barnea.'
1Herren sa til Josva: 'Ikke vær redd eller motløs! Ta med deg alle stridsmennene og dra opp til Ai. Se, jeg har gitt kongen av Ai, hans folk, byen og landet hans i din hånd.'
23«Så fjern de fremmede gudene som er blant dere, og vend deres hjerter til Herren, Israels Gud,» sa han.
24Nei, mine sønner, ryktene jeg hører er ikke gode; dere forårsaker at Herrens folk synder.
5Når han blir skyldig i en av disse tingene, skal han bekjenne hva han har syndet.