Josva 9:22
Josva kalte på dem og sa: Hvorfor har dere lurt oss og sagt: ‘Vi er langt borte fra dere’, når dere bor i nærheten av oss?
Josva kalte på dem og sa: Hvorfor har dere lurt oss og sagt: ‘Vi er langt borte fra dere’, når dere bor i nærheten av oss?
Josva kalte dem til seg og sa: Hvorfor har dere bedratt oss og sagt: Vi er svært langt borte fra dere, når dere bor midt iblant oss?
Josva kalte dem til seg og sa til dem: Hvorfor har dere bedratt oss og sagt: «Vi er svært langt borte fra dere», når dere bor midt iblant oss?
Josva kalte dem til seg og sa til dem: Hvorfor har dere bedratt oss og sagt: Vi er svært langt borte fra dere – når dere bor midt iblant oss?
Josva kalte dem til seg og sa: «Hvorfor har dere lurt oss og sagt at dere bor veldig langt borte, mens dere bor blant oss?
Josva kalte dem til seg og sa til dem: «Hvorfor har dere bedratt oss og sagt: 'Vi bor langt borte fra dere,' mens dere egentlig bor midt iblant oss?
Og Joshua kalte dem til seg og sa: Hvorfor har dere lurt oss ved å si: Vi kommer veldig langt borte, når dere bor her?
Josva kalte dem til seg og sa til dem: "Hvorfor har dere lurt oss og sagt at dere bor langt borte, når dere faktisk bor midt iblant oss?
Josva kalte dem til seg og talte til dem, sa: «Hvorfor lurte dere oss ved å si: 'Vi kommer fra et fjernt land', når dere egentlig bor blant oss?
Josva kalte dem, og han talte til dem og sa: «Hvorfor har dere lurt oss ved å si: 'Vi er langt borte fra dere,' når dere bor blant oss?»
Josva kalte dem inn og spurte: 'Hvorfor lurte dere oss ved å si: “Vi er et fjernt folk”, når dere egentlig bor blant oss?'
Josva kalte dem, og han talte til dem og sa: «Hvorfor har dere lurt oss ved å si: 'Vi er langt borte fra dere,' når dere bor blant oss?»
Josva kalte dem til seg og sa: «Hvorfor har dere sveket oss og sagt at dere bodde langt borte fra oss, enda dere bor midt iblant oss?
Then Joshua summoned them and said, 'Why did you deceive us by saying, “We live far away from you,” while in fact you live among us?'
Da kaldte Josva ad dem, og talede til dem og sagde: Hvi bedroge I os og sagde: Vi (boe) saare langt fra eder, og I boe (dog) midt iblandt os?
And hua called for them, and he spake unto them, saying, Wherefore have ye beguiled us, saying, We are very far from you; when ye dwell among us?
Josva kalte dem til seg og talte til dem og sa: «Hvorfor har dere lurt oss og sagt: Vi er meget langt fra dere, når dere bor midt iblant oss?
And Joshua called for them, and he spoke to them, saying, Why have you deceived us, saying, We are very far from you; when you dwell among us?
And Joshua called for them, and he spake unto them, saying, Wherefore have ye beguiled us, saying, We are very far from you; when ye dwell among us?
Josva kalte dem til seg og sa: Hvorfor har dere lurt oss og sagt: Vi er langt fra dere, når dere bor blant oss?
Josva kalte dem til seg og sa til dem: 'Hvorfor har dere lurt oss ved å si: Vi er veldig langt borte fra dere, da dere bor midt iblant oss?
Josva kalte dem til seg og sa: Hvorfor har dere bedratt oss ved å si: Vi er langt borte fra dere, når dere bor blant oss?
Da kalte Josva dem til seg og sa: Hvorfor har dere lurt oss og sagt at dere kom fra langt borte, når dere bor blant oss?
Then Iosua called them, and commened with them, and sayde: Wherfore haue ye disceaued vs, and sayde, that ye were farre from vs, where as ye dwell amonge vs?
Ioshua then called them, and talked with them, and sayd, Wherefore haue ye beguiled vs, saying, We are very farre from you, when ye dwel among vs?
And Iosuah called for them, & talked with them, and sayde, Wherfore haue ye beguiled vs, saying, We dwell farre from you: when ye dwell among vs?
¶ And Joshua called for them, and he spake unto them, saying, Wherefore have ye beguiled us, saying, We [are] very far from you; when ye dwell among us?
Joshua called for them, and he spoke to them, saying, Why have you deceived us, saying, We are very far from you; when you dwell among us?
And Joshua calleth for them, and speaketh unto them, saying, `Why have ye deceived us, saying, We are very far from you, and ye in our midst dwelling?
And Joshua called for them, and he spake unto them, saying, Wherefore have ye beguiled us, saying, We are very far from you; when ye dwell among us?
And Joshua called for them, and he spake unto them, saying, Wherefore have ye beguiled us, saying, We are very far from you; when ye dwell among us?
Then Joshua sent for them, and said to them, Why have you been false to us, saying, We are very far from you, when you are living among us?
Joshua called for them, and he spoke to them, saying, "Why have you deceived us, saying, 'We are very far from you,' when you live among us?
Joshua summoned the Gibeonites and said to them,“Why did you trick us by saying,‘We live far away from you,’ when you really live nearby?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Nå derfor, dere er forbannet, og det skal aldri mangle slaver hos dere, som vedhoggere og vannbærere for min Guds hus.
24De svarte Josva og sa: Det ble fortalt dine tjenere at Herren din Gud hadde befalt sin tjener Moses å gi dere hele landet og å utrydde alle innbyggerne foran dere. Derfor fryktet vi meget for våre liv på grunn av dere og gjorde dette.
25Og nå, se, vi er i din hånd. Gjør med oss som det virker godt og rett i dine øyne.
26Slik gjorde Josva med dem. Han reddet dem ut av israelittenes hånd, så de ikke drepte dem.
27Men Josva gjorde dem til vedhoggere og vannbærere for menigheten og for Herrens alter, til denne dag, på det stedet han skulle velge.
6Da kom de til Josva i leiren ved Gilgal og sa til ham og til Israels menn: Vi er kommet fra et land langt borte. Så slutt en pakt med oss nå.
7Men Israels menn sa til hevittene: Kanskje dere bor i nærheten av oss. Hvordan kan vi da slutte en pakt med dere?
8De sa til Josva: Vi er dine tjenere. Josva sa til dem: Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?
9De svarte ham: Dine tjenere er kommet fra et land langt borte på grunn av Herren din Guds navn. For vi har hørt om hans ry og alt han gjorde i Egypt.
19Alle høvdingene sa til hele menigheten: Vi har sverget til dem ved Herren, Israels Gud, og nå kan vi ikke røre dem.
20Dette skal vi gjøre med dem: La dem leve, så det ikke kommer vrede over oss på grunn av den eden vi har sverget til dem.
21Høvdingene sa derfor til dem: La dem leve, og de ble vedhoggere og vannbærere for hele menigheten, slik høvdingene hadde bestemt.
15Josva gjorde fred med dem og inngikk en pakt med dem om å la dem leve, og menighetens høvdinger sverget eden til dem.
16Men tre dager etter at de hadde inngått pakten med dem, hørte de at de var deres naboer og bodde midt iblant dem.
11Våre eldste og alle innbyggerne i vårt land sa til oss: Ta proviant med dere for reisen og gå for å møte dem og si til dem: ‘Vi er deres tjenere. Så slutt en pakt med oss nå.’
1Da kalte Josva til seg rubenittene, gadittene og halve Manasse-stammen.
2Han sa til dem: Dere har fulgt alt det som Herrens tjener Moses befalte dere, og dere har også vært lydige mot meg i alt jeg har pålagt dere.
21Men folket sa til Josva: «Nei, vi vil tjene Herren!»
22Da sa Josva til folket: «Dere er vitner imot dere selv at dere har valgt Herren for å tjene ham.» De svarte: «Vi er vitner.»
23«Så fjern de fremmede gudene som er blant dere, og vend deres hjerter til Herren, Israels Gud,» sa han.
24Folket sa til Josva: «Herren vår Gud vil vi tjene, og hans røst vil vi lyde.»
2samlet de seg for å kjempe mot Josva og mot Israel med en felles front.
3Men innbyggerne i Gibeon hørte hva Josva hadde gjort mot Jeriko og Ai.
7Josva sa: Å, Herre Gud! Hvorfor førte du dette folk over Jordan bare for å overgi oss i amorittenes hånd for å tilintetgjøre oss? Hvis vi bare hadde vært fornøyd med å bli værende på den andre siden av Jordan!
9Josva sa til Israels barn: "Kom hit og hør Herrens, deres Guds, ord."
10Josva sa: "Ved dette skal dere vite at den levende Gud er blant dere, og at han uten tvil vil drive ut foran dere kanaaneerne, hetittene, hivittene, perisittene, girgasittene, amorittene og jebusittene.
9Kanaaneerne og alle landets innbyggere vil høre det, omringe oss og utslette vårt navn fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navn?
15Josva og hele Israel lot som om de ble slått og flyktet mot ørkenen.
16Hele byen ble kalt ut til å forfølge dem, og de jaget etter Josva og ble ledes bort fra byen.
16Så svarte de Josva: Alt du har befalt oss, vil vi gjøre, og hvor enn du sender oss, vil vi gå.
12Til rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme, sa Josva:
22Men Josva sa til de to mennene som hadde spionert på landet: 'Gå til huset til kvinnen, skjøgen, og før henne ut derfra, sammen med alle hennes slektninger, slik dere har lovet henne.'
13Mens Josva var i nærheten av Jeriko, så opp og så en mann som stod foran ham med et trukket sverd i hånden. Josva gikk til ham og sa: Er du for oss eller for våre fiender?
10Så befalte Josva folkets ledere og sa:
9Så sendte Josva dem av sted, og de gikk til bakholdet mellom Betel og Ai, vest for Ai. Men Josva overnattet den natten blant folket.
1Og Herren talte til Josva og sa:
15De kom til rubenittene, gadittene og halve Manasse-stammen i Gilead og talte til dem:
2Josva kalte til seg hele Israel, deres eldste, ledere, dommere og oppsynsmenn, og sa til dem: 'Jeg er gammel og avansert i alder.'
11Israel har syndet. De har også brutt min pakt som jeg befalte dem, tatt av det bannlyste, stjålet, løyet og lagt det blant sine egne eiendeler.
4og han ga dem denne ordren: 'Vær på vakt! Legg dere i bakhold bak byen, ikke gå for langt fra byen, og vær alle klare.'
23Så de to mennene vendte tilbake, gikk ned fra fjellene, krysset elven og kom til Josva, Nuns sønn. De fortalte ham alt som hadde hendt dem.