Dommernes bok 12:2

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Jefta svarte dem: 'Jeg og mitt folk lå i alvorlig strid med ammonittene, og jeg ropte etter hjelp til dere, men dere kom ikke og reddet meg fra deres hånd.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 11:12-33 : 12 Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og spurte: 'Hva har du imot meg siden du kommer for å kjempe mot mitt land?' 13 Kongen av ammonittene svarte budbringerne: 'Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå skal du gi det tilbake i fred.' 14 Men Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene 15 og sa til ham: 'Dette sier Jefta: Israel tok ikke landet Moab eller landet til ammonittene.' 16 Da de dro opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesj. 17 Israel sendte budbringere til kongen av Edom og sa: 'La oss få dra gjennom ditt land!' Men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen av Moab, men han ville heller ikke. Så ble Israel værende i Kadesj. 18 Så vandret de i ørkenen og gikk omkring Edoms og Moabs land. De kom til østsiden av Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon. De kom ikke inn i Moabs land, for Arnon er Moabs grense. 19 Deretter sendte Israel budbringere til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon, og sa til ham: 'La oss få dra gjennom ditt land til vårt sted.' 20 Men Sihon stolte ikke på Israel når de skulle passere hans grense. Han samlet hele sitt folk og slo leir i Jasa og begynte å kjempe mot Israel. 21 Men Herren, Israels Gud, overgav Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Så tok Israel i eie hele landet til amorittene som bodde i det landet. 22 De tok alle amorittenes grenser fra Arnon til Jabbok og fra ørkenen til Jordan. 23 Så nå, etter at Herren, Israels Gud, har drevet bort amorittene foran sitt folk Israel, skulle du så ta deres land? 24 Er det ikke slik: Hvem som helst Kemosj, din gud, driver bort, det tar du i eie? Så alt det som Herren, vår Gud, har drevet bort foran oss, det tar vi i eie. 25 Er du noe bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen av Moab? Kjeklet han med Israel eller kjempet han mot dem? 26 Mens Israel bodde i Hesjbon og dens landsbyer, i Aroer og dens landsbyer og i alle byene langs Arnon i tre hundre år, hvorfor tok dere dem ikke tilbake i den tiden? 27 Jeg har ikke gjort deg noe ondt, men du gjør ondt mot meg ved å kjempe mot meg. Herren, Dommeren, skal i dag dømme mellom Israels barn og ammonittene.' 28 Men kongen av ammonittene ville ikke høre på Jeftas ord som han hadde sendt til ham. 29 Da kom Herrens ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, gikk til Mispa i Gilead og derfra gikk han videre mot ammonittene. 30 Jefta avla et løfte til Herren og sa: 'Dersom du virkelig overgir ammonittene i min hånd, 31 da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og det skal jeg ofre som brennoffer.' 32 Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd. 33 Han slo dem fra Aroer til nærheten av Minnit, tjue byer og til Abel-Keramim, og det var et stort nederlag. Så ble ammonittene undertvunget foran Israels barn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    3Da så jeg at dere ikke ville hjelpe meg, så jeg satte mitt liv på spill og dro for å kjempe mot ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?'

    4Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim fordi de sa: 'Dere gileaditter er flyktninger blant Efraim og blant Manasse.'

    5Gilead tok kontroll over Jordans vadesteder for Efraim. Når en flyktning fra Efraim sa: 'La meg krysse over,' spurte mennene fra Gilead ham: 'Er du en efraimitt?' Hvis han sa: 'Nei,'

  • 1En mann fra Efraim ropte høyt og krysset nordover. Han sa til Jefta: 'Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å dra med deg? Vi vil brenne huset ditt ned over deg med ild.'

  • 82%

    2Gileads kone fødte ham også sønner. Da disse sønnene vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: 'Du skal ikke arve noe i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.'

    3Jefta flyktet fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Rundt ham samlet det seg en gjeng løse menn som dro ut sammen med ham.

    4Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel.

    5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.

    6De sa til Jefta: 'Kom og vær vår fører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'

    7Jefta svarte de eldste i Gilead: 'Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?'

    8De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Det er nettopp derfor vi nå kommer til deg. Kom med oss, så skal du kjempe mot ammonittene og bli leder for alle innbyggerne i Gilead.'

    9Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Dersom dere tar meg med for å kjempe mot ammonittene og Herren gir dem i mitt makt, skal jeg da bli deres leder?'

    10De eldste i Gilead svarte: 'Herren er vitne mellom oss: Vi skal gjøre slik som du sier.'

    11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham til leder og fører over seg. Jefta sa da alle sine ord for Herren i Mispa.

    12Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og spurte: 'Hva har du imot meg siden du kommer for å kjempe mot mitt land?'

    13Kongen av ammonittene svarte budbringerne: 'Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå skal du gi det tilbake i fred.'

    14Men Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene

    15og sa til ham: 'Dette sier Jefta: Israel tok ikke landet Moab eller landet til ammonittene.'

  • 82%

    27Jeg har ikke gjort deg noe ondt, men du gjør ondt mot meg ved å kjempe mot meg. Herren, Dommeren, skal i dag dømme mellom Israels barn og ammonittene.'

    28Men kongen av ammonittene ville ikke høre på Jeftas ord som han hadde sendt til ham.

    29Da kom Herrens ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, gikk til Mispa i Gilead og derfra gikk han videre mot ammonittene.

    30Jefta avla et løfte til Herren og sa: 'Dersom du virkelig overgir ammonittene i min hånd,

    31da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og det skal jeg ofre som brennoffer.'

    32Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.

  • 75%

    11Herren sa til Israels barn: Har jeg ikke frelst dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filistrene?

    12Sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere også, og da ropte dere til meg, og jeg frelste dere fra deres hånd.

    13Men dere har forlatt meg og tjent andre guder, derfor vil jeg ikke lenger frelse dere.

  • 1Og mennene fra Efraim sa til ham: «Hva er dette du har gjort mot oss? Hvorfor kalte du oss ikke da du dro for å kjempe mot Midjan?» Og de kjeftet på ham heftig.

  • 74%

    9Men de glemte Herren deres Gud, så han solgte dem i Sisera, hærføreren hos Hasor, og i filisternes hender og i kongen av Moab. De kjempet mot dem.

    10De ropte til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og tjent Ba'alene og Ashtarotene. Nå, befri oss fra våre fienders hånd, så skal vi tjene deg.

    11Herren sendte Jerubba'al, Bedan, Jefta og Samuel og reddet dere fra de fiender som omringet dere, så dere bodde trygt.

    12Men da dere så at Nahash, kongen over Ammonittene, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, en konge må herske over oss—selv om Herren deres Gud var deres konge.

  • 9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.

  • 72%

    35Da han så henne, rev han klærne sine og sa: 'Å, min datter, du har knust mitt hjerte og brakt stor sorg over meg. For jeg har avlagt et løfte til Herren og kan ikke ta det tilbake.'

    36Hun svarte ham: 'Min far, du har avlagt et løfte til Herren. Gjør med meg som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.'

  • 72%

    11Så tre tusen menn fra Juda dro ned til fjellhulen i Etam og sa til Samson: "Vet du ikke at filistrene hersker over oss? Hva er det du har gjort mot oss?" Han svarte: "Som de gjorde mot meg, slik gjorde jeg mot dem."

    12De sa til ham: "Vi har kommet for å binde deg og gi deg til filistrene." Samson sa: "Lov meg at dere ikke selv vil slå meg i hjel."

  • 17Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead, og Israels barn samlet seg og slo leir i Mizpa.

  • 17for min far kjempet for dere og risikerte sitt liv for å redde dere fra Midian —

  • 10Se nå, Ammon’s sønner, Moab og folket fra Seir-fjellet, som du ikke lot Israel invadere da de kom fra Egyptens land – de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke –

  • 41Du gir mine fiender ryggen, så jeg tilintetgjør dem som hater meg.

  • 2Herren sa til Gideon: «Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi Midianittene i deres hånd, for da vil Israel kunne skryte av at de selv har reddet seg.»

  • 42De ropte om hjelp, men det var ingen som reddet dem, de ropte til Herren, men han svarte dem ikke.

  • 1Nahash ammonitten dro opp og beleiret Jabesh-Gilead. Alle mennene i Jabesh sa til Nahash: «Inngå en pakt med oss, så skal vi tjene deg.»

  • 42Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke blant dere, ellers blir dere slått av deres fiender.

  • 11Dere gikk over Jordan og kom til Jeriko. Jerikos innbyggere kjempet mot dere, så vel som amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasittene, hevittene og jebusittene. Men jeg overga dem i deres hender.

  • 7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble begravet i en av Gileads byer.

  • 4De svarte: Du har ikke bedratt oss eller undertrykt oss, og du har ikke tatt noe fra noen.

  • 12Joab sa: 'Hvis arameerne blir for sterke for meg, så kom og hjelp meg. Men hvis ammonittene blir for sterke for deg, så vil jeg komme og hjelpe deg.'