Dommernes bok 12:3
Da så jeg at dere ikke ville hjelpe meg, så jeg satte mitt liv på spill og dro for å kjempe mot ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?'
Da så jeg at dere ikke ville hjelpe meg, så jeg satte mitt liv på spill og dro for å kjempe mot ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?'
«Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»
Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, jeg dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og gikk mot ammonittene. Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, risikerte jeg livet mitt, dro over til ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?'
Da jeg så at dere ikke reddet meg, satte jeg mitt liv på spill og dro over mot Ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe med meg?
Og da jeg så at dere ikke hjalp meg, tok jeg saken i egne hender og gikk mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd: hvorfor har dere da kommet opp til meg i dag for å krige mot meg?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Så hvorfor kommer dere nå for å kjempe mot meg i dag?
Da jeg så at dere ikke ville redde meg, satte jeg livet mitt i fare og dro for å kjempe mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da nå til meg for å kjempe mot meg?"
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro for å kjempe mot Ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere mot meg i dag for å kjempe mot meg?
Og da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, overlot jeg mitt liv til mine hender og dro forbi for å kjempe mot ammonittene, og Herren overga dem i min makt. Hvorfor har dere da kommet til meg i dag for å kjempe imot meg?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro for å kjempe mot Ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere mot meg i dag for å kjempe mot meg?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, risikerte jeg mitt eget liv og dro over til ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»
"When I saw that you would not help, I risked my own life and crossed over to fight against the Ammonites, and the Lord gave them into my hand. Why have you come to fight against me today?"
Der jeg saae, at du ikke vilde frelse, da satte jeg mit Liv i min Haand og drog over til Ammons Børn, og Herren gav dem i min Haand; og hvorfor komme I op til mig paa denne Dag at stride imod mig?
And when I saw that ye delivered me not, I put my life in my hands, and passed over against the children of Ammon, and the LORD delivered them into my hand: wherefore then are ye come up unto me this day, to fight against me?
Når jeg så at dere ikke kom til unnsetning, satte jeg livet mitt på spill og dro mot ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da til meg i dag for å kjempe mot meg?
And when I saw that you did not deliver me, I put my life in my hands, and passed over against the children of Ammon, and the LORD delivered them into my hand: why then have you come up to me this day, to fight against me?
And when I saw that ye delivered me not, I put my life in my hands, and passed over against the children of Ammon, and the LORD delivered them into my hand: wherefore then are ye come up unto me this day, to fight against me?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe meg, satte jeg livet mitt på spill og dro mot Ammonittene, og Herren overgav dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da opp til meg i dag for å kjempe mot meg?
Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, tok jeg selv risikoen og dro mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere kommet til meg i dag for å kjempe mot meg?'
Da jeg så at dere ikke reddet meg, satte jeg livet på spill og dro mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere nå til meg i dag for å kjempe mot meg?
Så da jeg så at det ikke var noen hjelp å få fra dere, satte jeg livet på spill og dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i mine hender. Hvorfor har dere så kommet opp til meg i dag for å føre krig mot meg?
Now whan I sawe yt there was no helper, I put my soule in my honde, and wente agaynst the children of Ammon, and the LORDE delyuered them in to my hande. Wherfore come ye vp to me, to fighte agaynst me?
So when I sawe that ye deliuered me not, I put my life in mine hands, and went vpon the children of Ammon: so the Lord deliuered them into mine handes. Wherefore then are ye come vpon me nowe to fight against me?
And when I sawe that ye deliuered me not, I put my lyfe in my handes, and went vpon the children of Ammon, and the Lorde deliuered them into my handes: Wherfore then are ye come vppon me nowe, to fight against me?
And when I saw that ye delivered [me] not, I put my life in my hands, and passed over against the children of Ammon, and the LORD delivered them into my hand: wherefore then are ye come up unto me this day, to fight against me?
When I saw that you didn't save me, I put my life in my hand, and passed over against the children of Ammon, and Yahweh delivered them into my hand: why then are you come up to me this day, to fight against me?
and I see that thou art not a saviour, and I put my life in my hand, and pass over unto the Bene-Ammon, and Jehovah giveth them into my hand -- and why have ye come up unto me this day to fight against me?'
And when I saw that ye saved me not, I put my life in my hand, and passed over against the children of Ammon, and Jehovah delivered them into my hand: wherefore then are ye come up unto me this day, to fight against me?
And when I saw that ye saved me not, I put my life in my hand, and passed over against the children of Ammon, and Jehovah delivered them into my hand: wherefore then are ye come up unto me this day, to fight against me?
So when I saw that there was no help to be had from you, I put my life in my hand and went over against the children of Ammon, and the Lord gave them into my hands: why then have you come up to me this day to make war on me?
When I saw that you didn't save me, I put my life in my hand, and passed over against the children of Ammon, and Yahweh delivered them into my hand. Why then have you come up to me this day, to fight against me?"
When I saw that you were not going to help, I risked my life and advanced against the Ammonites, and the LORD handed them over to me. Why have you come up to fight with me today?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1En mann fra Efraim ropte høyt og krysset nordover. Han sa til Jefta: 'Hvorfor dro du for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss til å dra med deg? Vi vil brenne huset ditt ned over deg med ild.'
2Jefta svarte dem: 'Jeg og mitt folk lå i alvorlig strid med ammonittene, og jeg ropte etter hjelp til dere, men dere kom ikke og reddet meg fra deres hånd.'
27Jeg har ikke gjort deg noe ondt, men du gjør ondt mot meg ved å kjempe mot meg. Herren, Dommeren, skal i dag dømme mellom Israels barn og ammonittene.'
28Men kongen av ammonittene ville ikke høre på Jeftas ord som han hadde sendt til ham.
29Da kom Herrens ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, gikk til Mispa i Gilead og derfra gikk han videre mot ammonittene.
30Jefta avla et løfte til Herren og sa: 'Dersom du virkelig overgir ammonittene i min hånd,
31da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og det skal jeg ofre som brennoffer.'
32Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.
4Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim, og mennene fra Gilead slo Efraim fordi de sa: 'Dere gileaditter er flyktninger blant Efraim og blant Manasse.'
5Gilead tok kontroll over Jordans vadesteder for Efraim. Når en flyktning fra Efraim sa: 'La meg krysse over,' spurte mennene fra Gilead ham: 'Er du en efraimitt?' Hvis han sa: 'Nei,'
6sa de til ham: 'Si da Shibbolet,' og han sa: 'Sibbolet,' fordi han ikke kunne uttale ordet rett. Da grep de ham og drepte ham ved Jordans vadesteder. Så falt 42 000 efraimitter på den tiden.
7Jefta dømte Israel i seks år. Så døde Jefta, gileaditten, og ble begravet i en av Gileads byer.
2Gileads kone fødte ham også sønner. Da disse sønnene vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: 'Du skal ikke arve noe i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.'
3Jefta flyktet fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Rundt ham samlet det seg en gjeng løse menn som dro ut sammen med ham.
4Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel.
5Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob.
6De sa til Jefta: 'Kom og vær vår fører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'
7Jefta svarte de eldste i Gilead: 'Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?'
8De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Det er nettopp derfor vi nå kommer til deg. Kom med oss, så skal du kjempe mot ammonittene og bli leder for alle innbyggerne i Gilead.'
9Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Dersom dere tar meg med for å kjempe mot ammonittene og Herren gir dem i mitt makt, skal jeg da bli deres leder?'
10De eldste i Gilead svarte: 'Herren er vitne mellom oss: Vi skal gjøre slik som du sier.'
11Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham til leder og fører over seg. Jefta sa da alle sine ord for Herren i Mispa.
12Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og spurte: 'Hva har du imot meg siden du kommer for å kjempe mot mitt land?'
13Kongen av ammonittene svarte budbringerne: 'Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå skal du gi det tilbake i fred.'
14Men Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene
15og sa til ham: 'Dette sier Jefta: Israel tok ikke landet Moab eller landet til ammonittene.'
17for min far kjempet for dere og risikerte sitt liv for å redde dere fra Midian —
11Herren sendte Jerubba'al, Bedan, Jefta og Samuel og reddet dere fra de fiender som omringet dere, så dere bodde trygt.
12Men da dere så at Nahash, kongen over Ammonittene, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, en konge må herske over oss—selv om Herren deres Gud var deres konge.
11Herren sa til Israels barn: Har jeg ikke frelst dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filistrene?
12Sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere også, og da ropte dere til meg, og jeg frelste dere fra deres hånd.
35Da han så henne, rev han klærne sine og sa: 'Å, min datter, du har knust mitt hjerte og brakt stor sorg over meg. For jeg har avlagt et løfte til Herren og kan ikke ta det tilbake.'
36Hun svarte ham: 'Min far, du har avlagt et løfte til Herren. Gjør med meg som du har lovet, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.'
11Dere gikk over Jordan og kom til Jeriko. Jerikos innbyggere kjempet mot dere, så vel som amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasittene, hevittene og jebusittene. Men jeg overga dem i deres hender.
2Herren sa til Gideon: «Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi Midianittene i deres hånd, for da vil Israel kunne skryte av at de selv har reddet seg.»
28Han sa til dem: 'Følg etter meg, for Herren har gitt deres fiender, Moab, i deres hånd.' Så dro de ned etter ham og tok vadestedene over Jordan mot Moab, og lot ikke noen krysse over.
1Og mennene fra Efraim sa til ham: «Hva er dette du har gjort mot oss? Hvorfor kalte du oss ikke da du dro for å kjempe mot Midjan?» Og de kjeftet på ham heftig.
3Gud har gitt Midjans fyrster til deres hånd – Oreb og Ze'eb. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere?» Da hans ord falt, ble deres sinne mot ham mildere.
13Gideon svarte: Å nei, min herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss? Hvor er alle hans under, som våre fedre talte om og sa: 'Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt?' Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hender.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i denne din kraft og frels Israel fra midjanittenes makt. Har ikke jeg sendt deg?
9Ammonittene krysset også Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
42Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke blant dere, ellers blir dere slått av deres fiender.
9Samme natt sa Herren til Gideon: «Stå opp og gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.»
36Så sa Gideon til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
12De sa til ham: "Vi har kommet for å binde deg og gi deg til filistrene." Samson sa: "Lov meg at dere ikke selv vil slå meg i hjel."
3Dere har sett alt som Herren deres Gud har gjort mot alle disse folkene for deres skyld, for Herren deres Gud har selv kjempet for dere.
18Folket, Gileads ledere, sa til hverandre: Hvem er den mannen som vil begynne å kjempe mot ammonittene? Han skal være leder over alle Gileads innbyggere.
17Noen fra Benjamin og Juda kom til David på festningen.
18Så sa han til David: "Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
19«Det var mine brødre, min mors sønner,» sa Gideon. «Så sant Herren lever – hadde dere spart dem, ville jeg ikke drept dere.»