1 Samuelsbok 12:11

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Herren sendte Jerubba'al, Bedan, Jefta og Samuel og reddet dere fra de fiender som omringet dere, så dere bodde trygt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 6:32 : 32 Den dagen kalte de ham Jerubba’al, og sa: La Ba'al kjempe mot ham, siden han har revet ned hans alter.
  • Dom 4:6 : 6 Hun sendte bud etter Barak, Abinoams sønn, fra Kedesj i Naftali, og sa til ham: «Har ikke Herren, Israels Gud, befalt: Gå og dra mot Taborfjellet, og ta med deg ti tusen mann fra Naftali og Sebulon?
  • Dom 6:14 : 14 Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i denne din kraft og frels Israel fra midjanittenes makt. Har ikke jeg sendt deg?
  • Dom 8:29 : 29 Jerubbaal, Joasjs sønn, dro hjem og bodde der.
  • Dom 8:35 : 35 De viste heller ikke velvilje mot Jerubbaals, Gideons, hus, i forhold til all den godhet han hadde vist mot Israel.
  • Dom 11:1-9 : 1 Jefta fra Gilead var en mektig kriger. Han var sønn av en prostituert, og Gilead var far til Jefta. 2 Gileads kone fødte ham også sønner. Da disse sønnene vokste opp, jaget de Jefta bort og sa til ham: 'Du skal ikke arve noe i vår fars hus, for du er sønn av en annen kvinne.' 3 Jefta flyktet fra sine brødre og slo seg ned i landet Tob. Rundt ham samlet det seg en gjeng løse menn som dro ut sammen med ham. 4 Etter en tid gikk ammonittene til krig mot Israel. 5 Da ammonittene gikk til krig mot Israel, dro de eldste i Gilead for å hente Jefta fra landet Tob. 6 De sa til Jefta: 'Kom og vær vår fører, så vi kan kjempe mot ammonittene.' 7 Jefta svarte de eldste i Gilead: 'Var det ikke dere som hatet meg og jaget meg bort fra min fars hus? Hvorfor kommer dere til meg nå når dere er i nød?' 8 De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Det er nettopp derfor vi nå kommer til deg. Kom med oss, så skal du kjempe mot ammonittene og bli leder for alle innbyggerne i Gilead.' 9 Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Dersom dere tar meg med for å kjempe mot ammonittene og Herren gir dem i mitt makt, skal jeg da bli deres leder?' 10 De eldste i Gilead svarte: 'Herren er vitne mellom oss: Vi skal gjøre slik som du sier.' 11 Så dro Jefta med de eldste i Gilead, og folket satte ham til leder og fører over seg. Jefta sa da alle sine ord for Herren i Mispa. 12 Jefta sendte budbringere til kongen av ammonittene og spurte: 'Hva har du imot meg siden du kommer for å kjempe mot mitt land?' 13 Kongen av ammonittene svarte budbringerne: 'Israel tok mitt land da de kom opp fra Egypt, fra Arnon til Jabbok og til Jordan. Nå skal du gi det tilbake i fred.' 14 Men Jefta sendte igjen budbringere til kongen av ammonittene 15 og sa til ham: 'Dette sier Jefta: Israel tok ikke landet Moab eller landet til ammonittene.' 16 Da de dro opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesj. 17 Israel sendte budbringere til kongen av Edom og sa: 'La oss få dra gjennom ditt land!' Men kongen av Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen av Moab, men han ville heller ikke. Så ble Israel værende i Kadesj. 18 Så vandret de i ørkenen og gikk omkring Edoms og Moabs land. De kom til østsiden av Moabs land og slo leir på den andre siden av Arnon. De kom ikke inn i Moabs land, for Arnon er Moabs grense. 19 Deretter sendte Israel budbringere til Sihon, amorittenes konge, kongen i Hesjbon, og sa til ham: 'La oss få dra gjennom ditt land til vårt sted.' 20 Men Sihon stolte ikke på Israel når de skulle passere hans grense. Han samlet hele sitt folk og slo leir i Jasa og begynte å kjempe mot Israel. 21 Men Herren, Israels Gud, overgav Sihon og hele hans folk i Israels hånd, og de slo dem. Så tok Israel i eie hele landet til amorittene som bodde i det landet. 22 De tok alle amorittenes grenser fra Arnon til Jabbok og fra ørkenen til Jordan. 23 Så nå, etter at Herren, Israels Gud, har drevet bort amorittene foran sitt folk Israel, skulle du så ta deres land? 24 Er det ikke slik: Hvem som helst Kemosj, din gud, driver bort, det tar du i eie? Så alt det som Herren, vår Gud, har drevet bort foran oss, det tar vi i eie. 25 Er du noe bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen av Moab? Kjeklet han med Israel eller kjempet han mot dem? 26 Mens Israel bodde i Hesjbon og dens landsbyer, i Aroer og dens landsbyer og i alle byene langs Arnon i tre hundre år, hvorfor tok dere dem ikke tilbake i den tiden? 27 Jeg har ikke gjort deg noe ondt, men du gjør ondt mot meg ved å kjempe mot meg. Herren, Dommeren, skal i dag dømme mellom Israels barn og ammonittene.' 28 Men kongen av ammonittene ville ikke høre på Jeftas ord som han hadde sendt til ham. 29 Da kom Herrens ånd over Jefta. Han dro gjennom Gilead og Manasse, gikk til Mispa i Gilead og derfra gikk han videre mot ammonittene. 30 Jefta avla et løfte til Herren og sa: 'Dersom du virkelig overgir ammonittene i min hånd, 31 da skal det som kommer ut av døren til mitt hus for å møte meg når jeg vender tilbake i fred fra ammonittene, tilhøre Herren, og det skal jeg ofre som brennoffer.' 32 Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd. 33 Han slo dem fra Aroer til nærheten av Minnit, tjue byer og til Abel-Keramim, og det var et stort nederlag. Så ble ammonittene undertvunget foran Israels barn.
  • 1 Sam 7:13 : 13 Filisterne ble ydmyket og kom ikke mer inn i Israels område. Herrens hånd var mot filisterne alle Samuels dager.
  • Dom 13:1-9 : 1 Israelittene fortsatte å gjøre det som var ondt i Herrens øyne. Derfor gav Herren dem i filisternes hånd i førti år. 2 Det var en mann fra Sorea, av Dans ætt, som het Manoah. Hans kone var barnløs og hadde ingen barn. 3 Herrens engel viste seg for kvinnen og sa til henne: «Se, du er barnløs og har ikke født noen barn, men du skal bli gravid og føde en sønn. 4 Pass derfor nøye på: Drikk ikke vin eller sterk drikk og spis ingenting urent. 5 For se, du skal bli gravid og føde en sønn. Ingen barberkniv skal komme på hans hode, for gutten skal være en Guds nasireer fra mors liv. Han skal begynne å frelse Israel fra filisternes hånd. 6 Kvinnen gikk og sa til sin mann: «En Guds mann kom til meg, og hans utseende var som en Guds engels utseende, veldig fryktinngytende. Jeg spurte ham ikke hvor han kom fra, og han fortalte meg ikke sitt navn. 7 Han sa til meg: «Se, du skal bli gravid og føde en sønn. Nå, drikk ikke vin eller sterk drikk og spis ingenting urent, for gutten skal være en Guds nasireer fra mors liv til den dagen han dør.» 8 Da ba Manoah til Herren og sa: «Herre, la den Guds mann som du sendte, komme tilbake til oss og lære oss hva vi skal gjøre med gutten som skal bli født.» 9 Gud hørte Manoahs bønn, og Guds engel kom tilbake til kvinnen mens hun satt ute på marken. Hennes mann Manoah var ikke med henne. 10 Kvinnen skyndte seg å løpe og fortelle det til mannen sin: «Se, mannen som kom til meg den dagen, har vist seg for meg igjen.» 11 Manoah reiste seg og fulgte sin kone. Da han kom til mannen, sa han: «Er du mannen som har talt til min kone?» Og han svarte: «Ja, det er jeg.» 12 Manoah sa: «Når dine ord går i oppfyllelse, hva skal da være guttens råd og handling?» 13 Herrens engel sa til Manoah: «Alt det jeg har sagt til kvinnen, skal hun være nøye med. 14 Hun skal ikke spise noe som kommer fra vintreet, hun skal ikke drikke vin eller sterk drikk, og hun skal ikke spise noe urent. Alt det jeg har befalt henne, skal hun følge.» 15 Manoah sa til Herrens engel: «Jeg ber deg, la oss holde deg igjen en liten stund, så vi kan tilberede en kje for deg.» 16 Herrens engel svarte: «Selv om du holder meg igjen, skal jeg ikke spise av ditt brød. Men hvis du vil ofre et brennoffer, må du ofre det til Herren.» For Manoah visste ikke at det var Herrens engel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    12Men da dere så at Nahash, kongen over Ammonittene, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, en konge må herske over oss—selv om Herren deres Gud var deres konge.

    13Nå, se kongen dere har valgt, som dere har bedt om. Se, Herren har satt en konge over dere.

  • 77%

    11Herren sa til Israels barn: Har jeg ikke frelst dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filistrene?

    12Sidonierne, amalekittene og maonittene undertrykte dere også, og da ropte dere til meg, og jeg frelste dere fra deres hånd.

    13Men dere har forlatt meg og tjent andre guder, derfor vil jeg ikke lenger frelse dere.

  • 76%

    6Samuel sa til folket: Det er Herren som utvalgte Moses og Aron og førte deres fedre opp fra Egyptens land.

    7Stå nå fram, så jeg kan føre sak mot dere for Herrens ansikt om alle Herrens rettferdige gjerninger som han har gjort mot dere og deres fedre.

    8Da Jakob kom til Egypt, ropte deres fedre til Herren, og Herren sendte Moses og Aron, som førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.

    9Men de glemte Herren deres Gud, så han solgte dem i Sisera, hærføreren hos Hasor, og i filisternes hender og i kongen av Moab. De kjempet mot dem.

    10De ropte til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og tjent Ba'alene og Ashtarotene. Nå, befri oss fra våre fienders hånd, så skal vi tjene deg.

  • 74%

    2Jefta svarte dem: 'Jeg og mitt folk lå i alvorlig strid med ammonittene, og jeg ropte etter hjelp til dere, men dere kom ikke og reddet meg fra deres hånd.'

    3Da så jeg at dere ikke ville hjelpe meg, så jeg satte mitt liv på spill og dro for å kjempe mot ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?'

  • 74%

    8Herren sendte en profet til Israels barn, og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og ut av slavehuset.

    9Jeg reddet dere fra egypternes makt og alle fiender som undertrykte dere. Jeg drev dem ut foran dere og ga dere deres land.

    10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Frykt ikke amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men dere hørte ikke på meg.

  • 73%

    27Derfor overga du dem i hendene på deres fiender og lot dem lide nød. I sin nød ropte de til deg, og fra himmelen hørte du dem. Etter din store barmhjertighet ga du dem frelsere som frelste dem fra deres fienders hånd.

    28Men når de fikk ro, gjorde de igjen ondt for ditt åsyn, og du overlot dem i fiendens hender, så de hersket over dem. Men da de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen. Mange ganger frelste du dem etter din barmhjertighet.

  • 5Da ga Herren Israel en frelser, så de kom seg ut fra arameernes grep, og Israels barn bodde i sine hjem som før.

  • 72%

    18Han sa til Israels barn: 'Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte Israel opp fra Egypten og reddet dere fra egypterne og alle rikene som undertrykte dere.'

    19Men i dag har dere forkastet deres Gud, som reddet dere fra alle deres ulykker og trengsler, og sagt til ham: Sett en konge over oss. Nå still dere fram for Herren etter deres stammer og tusener.'

  • 18Når Herren oppreiste dem dommere, var Herren med dommeren og frelste dem av deres fienders hender alle dommerens dager. For Herren ynkedes over deres stønn under dem som undertrykte og plaget dem.

  • 32Så dro Jefta over til ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren overgav dem i hans hånd.

  • 72%

    11Dere gikk over Jordan og kom til Jeriko. Jerikos innbyggere kjempet mot dere, så vel som amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasittene, hevittene og jebusittene. Men jeg overga dem i deres hender.

    12Jeg sendte en sværm foran dere som jaget dem bort fra dere, to amorittiske konger, ikke med sverdet ditt eller buen din.

    13Jeg ga dere et land som dere ikke har arbeidet for, og byer som dere ikke har bygget, men som dere bor i. Av vinmarker og oliventrær som dere ikke har plantet, spiser dere.

  • 10Men når dere går over Jordan og bosetter dere i landet som Herren deres Gud gir dere til arv, og Han gir dere fred fra alle deres fiender rundt omkring, så dere bor trygt,

  • 72%

    7Da filisterne hørte at Israels barn hadde samlet seg i Mispa, dro filisternes herrer opp mot Israel. Israels barn hørte dette og ble redde for filisterne.

    8Israels barn sa til Samuel: «Hold ikke opp med å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan frelse oss fra filisternes hånd.»

  • 17for min far kjempet for dere og risikerte sitt liv for å redde dere fra Midian —

  • 16Da oppreiste Herren dommere som frelste dem fra røvernes hender.

  • 22Israels menn sa til Gideon: «Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd.»

  • 34Israels barn husket ikke Herren deres Gud, som hadde reddet dem fra fiendens hånd rundt omkring.

  • 2Også før, både i går og i forgårs, da Saul var konge, var det du som ledet Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.'

  • 13Filisterne ble ydmyket og kom ikke mer inn i Israels område. Herrens hånd var mot filisterne alle Samuels dager.

  • 39Men Herren deres Gud skal dere frykte, og han vil redde dere fra alle deres fiender.

  • 3Samuel sa da til hele Israels hus: «Hvis dere av hele deres hjerte vender tilbake til Herren, fjern da de fremmede gudene og astarterne fra deres midte. Rett deres hjerte til Herren og tjen bare ham. Da skal han fri dere ut av filisternes hånd.»

  • 14Men de stilte seg i midten av åkeren, tok den og slo filisterne. Så gav Herren en stor seier.

  • 1Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på deres røst i alt det dere har sagt til meg, og jeg har satt en konge over dere.

  • 16Israels menn flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hender.

  • 23Så berget Herren Israel den dagen, og slaget strakte seg utover til Bet-Aven.

  • 18Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David skal jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.»

  • 14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i denne din kraft og frels Israel fra midjanittenes makt. Har ikke jeg sendt deg?

  • 10For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Rødehavet for dere da dere forlot Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, Sihon og Og, som dere drepte fullstendig.

  • 9Samme natt sa Herren til Gideon: «Stå opp og gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.»

  • 10Mens Samuel ofret brennofferet, rykket filisterne fram til kamp mot Israel. Men Herren tordnet med høy røst den dagen mot filisterne og skapte forvirring blant dem, så de ble slagne av Israel.

  • 10Herrens Ånd kom over ham, og han ble dommer over Israel. Han dro ut i krig, og Herren overgav Kusan-Risjatajim, kongen av Aram, i hans hånd, og hans hånd vant makt over Kusan-Risjatajim.

  • 1Herrens engel gikk opp fra Gilgal til Bokim, og sa: 'Jeg førte dere opp fra Egypt og brakte dere til landet som jeg sverget til deres fedre. Jeg sa: Jeg vil aldri bryte min pakt med dere.