1 Krønikebok 11:2
Også før, både i går og i forgårs, da Saul var konge, var det du som ledet Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.'
Også før, både i går og i forgårs, da Saul var konge, var det du som ledet Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.'
Og tidligere, selv da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
Allerede før, også mens Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
Tidligere, også mens Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
Tidligere, da Saul var konge, ledet du Israel i kamp og førte dem trygt hjem. Herren din Gud sa også til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være prins over dem.'»
Og tidligere, selv da Saul var konge, var det du som ledet Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal gjete mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
Og videre, i tidligere tider, selv da Saul var konge, var det du som ledet inn og ut for Israel; og Herren din Gud sa til deg: Du skal føre mitt folk Israel, og du skal være konge over dem.
Til og med mens Saul var konge, var det du som ledet Israel ut og inn; og Herren din Gud har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
Allerede før, da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Og Herren din Gud sa til deg: «Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.»
For allerede tidligere, mens Saul var konge, var det du som ledet Israel i krig og hjem igjen. Og Herren din Gud har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
Og i gamle dager, da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og førte det tilbake, og Herren din Gud sa til deg: «Du skal forsyne mitt folk Israel, og du skal være hersker over mitt folk Israel.»
For allerede tidligere, mens Saul var konge, var det du som ledet Israel i krig og hjem igjen. Og Herren din Gud har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
Allerede før, da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn. Herren din Gud har sagt til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'
In the past, even when Saul was king, you were the one who led Israel in and out. And the LORD your God said to you, 'You will shepherd my people Israel, and you will be ruler over my people Israel.'
Ogsaa tilforn, (ja) endog der Saul var Konge, haver du ført Israel ud og ført (dem) ind; saa haver og Herren din Gud sagt til dig: Du, du skal føde mit Folk Israel, og du, du skal være en Fyrste over mit Folk Israel.
And moreover in time past, even when Saul was king, thou wast he that leddest out and broughtest in Israel: and the LORD thy God said unto thee, Thou shalt feed my people Israel, and thou shalt be ruler over my people Israel.
Selv da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og brakte dem inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal gjete mitt folk Israel, og du skal være fører for mitt folk Israel.
Moreover, in times past, even when Saul was king, you were the one who led and brought in Israel. And the LORD your God said to you, You shall shepherd my people Israel, and you shall be ruler over my people Israel.
And moreover in time past, even when Saul was king, thou wast he that leddest out and broughtest in Israel: and the LORD thy God said unto thee, Thou shalt feed my people Israel, and thou shalt be ruler over my people Israel.
Tidligere, selv da Saul var konge, var det du som førte Israel ut og inn; og Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over mitt folk Israel.
Også i tidligere tid, da Saul var konge, var det du som ledet Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være leder for mitt folk Israel.»
Også før, da Saul var konge, var det du som førte og ledet Israel. Og Herren din Gud har sagt til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.
Tidligere, da Saul var konge, var du den som førte Israel ut og hjem; og Herren din Gud sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og deres lede.
And afore tyme whan Saul reigned, thou leddest Israel out and in. So the LORDE thy God hath sayde vnto the: Thou shalt kepe my people of Israel, and thou shalt be the prynce ouer my people of Israel.
And in time past, euen when Saul was King, thou leddest Israel out & in: and the Lord thy God sayde vnto thee, Thou shalt feede my people Israel, and thou shalt be captaine ouer my people Israel.
Beholde, we be thy bones, and thy fleshe: And moreouer in tyme past, euen when Saul was king, thou leddest Israel out & in: And the Lorde thy God sayde vnto thee, Thou shalt feede my people Israel, and thou shalt be captayne ouer my people Israel.
And moreover in time past, even when Saul was king, thou [wast] he that leddest out and broughtest in Israel: and the LORD thy God said unto thee, Thou shalt feed my people Israel, and thou shalt be ruler over my people Israel.
In times past, even when Saul was king, it was you who led out and brought in Israel: and Yahweh your God said to you, You shall be shepherd of my people Israel, and you shall be prince over my people Israel.
even in time past, even in Saul's being king, it is thou who art taking out and bringing in Israel, and Jehovah thy God saith to thee: Thou dost feed My people Israel, and thou art leader over My people Israel.'
In times past, even when Saul was king, it was thou that leddest out and broughtest in Israel: and Jehovah thy God said unto thee, Thou shalt be shepherd of my people Israel, and thou shalt be prince over my people Israel.
In times past, even when Saul was king, it was thou that leddest out and broughtest in Israel: and Jehovah thy God said unto thee, Thou shalt be shepherd of my people Israel, and thou shalt be prince over my people Israel.
In the past, when Saul was king, it was you who went at the head of Israel when they went out or came in; and the Lord your God said to you, You are to be the keeper of my people Israel, and their ruler.
In times past, even when Saul was king, it was you who led out and brought in Israel. Yahweh your God said to you, 'You shall be shepherd of my people Israel, and you shall be prince over my people Israel.'"
In the past, even when Saul was king, you were Israel’s commanding general. The LORD your God said to you,‘You will shepherd my people Israel; you will rule over my people Israel.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Så kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: 'Se, vi er ditt eget kjøtt og blod.'
2Før, både i går og i forgårs, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og hjem. Og Herren har sagt til deg: 'Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.'
3Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og kong David inngikk en pakt med dem i Hebron, for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel.
7Derfor skal du nå si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarkene og fra å følge sauene for å være fyrste over mitt folk Israel.
8Jeg har vært med deg overalt hvor du gikk, og jeg har tilintetgjort alle dine fiender foran deg. Jeg vil gjøre ditt navn stort, som navnet til de store på jorden.
8Nå, altså, skal du si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beite, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.
9Jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og har utryddet alle dine fiender for ditt ansikt. Jeg vil gjøre ditt navn stort, som de største på jorden.
17Samuel sa: «Selv om du var liten i dine egne øyne, ble du allikevel hodet for Israels stammer. Herren salvet deg til konge over Israel.
3Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron, og David sluttet en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt. Og de salvet David til konge over Israel, slik Herren hadde sagt gjennom Samuel.
37Deg vil jeg ta, og du skal råde over alt ditt hjerte ønsker, og du skal være konge over Israel.
38Hvis du hører på alt jeg befaler deg, går på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne ved å holde mine forskrifter og bud, slik som min tjener David gjorde, vil jeg være med deg. Jeg vil bygge deg et varig hus, slik jeg gjorde for David, og jeg vil gi deg Israel.
1Da samlet hele Israel seg hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine egne bein og ditt eget kjøtt.»
1Samuel sa til Saul: «Det var Herren som sendte meg for å salve deg til konge over hans folk Israel. Hør nå på Herrens ord.»
7Natan sa til David: 'Du er mannen! Dette sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.
12Men da dere så at Nahash, kongen over Ammonittene, kom mot dere, sa dere til meg: Nei, en konge må herske over oss—selv om Herren deres Gud var deres konge.
13Nå, se kongen dere har valgt, som dere har bedt om. Se, Herren har satt en konge over dere.
17Abner talte med Israels eldste og sa: «For lenge siden ønsket dere å ha David til konge over dere.
18Gjør det nå, for Herren har sagt til David: Ved min tjener David skal jeg frelse mitt folk Israel fra filisterne og fra alle deres fiender.»
30Når Herren gjør for min herre alt det gode Han har lovet og setter deg til fyrste over Israel,
11og heller ikke fra den dagen jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil gi deg ro fra alle dine fiender. Og Herren sier til deg at Herren vil bygge deg et hus.
35Benaja, Jojadas sønn, svarte kongen og sa: 'Amen. Så skal det også skje.'
1Samuel sa til hele Israel: Se, jeg har hørt på deres røst i alt det dere har sagt til meg, og jeg har satt en konge over dere.
2Nå er kongen der og går foran dere. Jeg er gammel og grå, og mine sønner er hos dere. Jeg har vandret foran dere fra min ungdom til denne dag.
17Herren har gjort som han sa gjennom meg. Herren har revet kongeriket ut av din hånd og gitt det til en annen, til David.
1Samuel tok oljeflasken og helte den over Sauls hode. Så kysset han ham og sa: 'Har ikke Herren salvet deg til å være fyrste over sin arv?'
10Hvor er din konge nå, som kan redde deg i alle byene dine, hvor er dommerne dine som du sa: Gi meg en konge og fyrster?
16«I morgen på denne tid sender jeg en mann fra Benjamins land til deg. Han skal du salve til fyrste over mitt folk Israel, og han skal frelse mitt folk fra filisternes hånd. For jeg har sett til mitt folk, fordi deres rop har nådd meg.»
17Samuel så Saul, og Herren sa til ham: «Se, dette er den mannen jeg talte til deg om! Han skal styre mitt folk.»
13Da sa Samuel til Saul: 'Du har dåraktig gjort. Du har ikke holdt det budet Herren din Gud ga deg. Hadde du gjort det, ville Herren nå ha stadfestet ditt kongedømme over Israel til evig tid.'
14Men nå skal ikke ditt kongedømme fortsette. Herren har søkt seg ut en mann etter sitt hjerte og innsatt ham til fyrste over sitt folk, fordi du ikke holdt det Herren bød deg.
20Ellers, når min herre kongen går bort og hviler med sine fedre, vil jeg og min sønn Salomo bli regnet som syndere.
10«Jeg skal flytte kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og Juda fra Dan til Beersheba.»
4Herren, Israels Gud, valgte meg av hele min fars hus til å være konge over Israel for alltid. Han valgte Juda til å være leder, og i Juda utvalgte han min fars hus, og blant min fars sønner fant han behag i meg for å gjøre meg konge over hele Israel.
6Samuel sa til folket: Det er Herren som utvalgte Moses og Aron og førte deres fedre opp fra Egyptens land.
7Vær nå sterke og tapre, for Saul, deres herre, er død. Judas hus har salvet meg til konge over dem.
14Når du kommer til det landet som Herren din Gud gir deg, og du tar det i eie og bor der og sier: 'Jeg vil sette en konge over meg som alle de andre folkene rundt meg,'
9Lovet være Herren din Gud, som har hatt velbehag i deg og satt deg på Israels trone. Fordi Herren elsker Israel for alltid, har han satt deg til konge for å gjøre rett og rettferdighet.
3Inviter Isai til offeret, og jeg vil vise deg hva du skal gjøre. Du skal salve den jeg peker ut for deg."
10helt siden den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil underkue alle dine fiender. Jeg har også sagt til deg at Herren vil bygge deg et hus.
11Når dine dager er omme og du går til hvile hos dine fedre, skal jeg oppreise din etterkommer etter deg, en av dine egne sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.
15Du har holdt din tjener David, min far, det du lovet ham. Du talte med din munn og har oppfylt det med din hånd, som det er i dag.
16Og nå, Herre Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: 'Det skal aldri mangle en mann foran meg som sitter på Israels trone, så lenge dine barn vokter sine veier og vandrer i min lov, slik du har vandret foran meg.'
2David svarte Akisj: 'Nå skal du få se hva din tjener kan gjøre.' Akisj sa da til David: 'Derfor skal jeg gjøre deg til vokter av mitt hode for alltid.'
13Saul fjernet ham fra sin nærhet og satte ham til leder for tusen mann; David drog ut og inn foran folket.
8Velsignet være Herren din Gud, som har hatt lyst til deg og satt deg på sin trone som konge for Herren din Gud. Fordi din Gud elsket Israel og ville opprettholde det til evig tid, har han gjort deg til konge over dem, for å følge rett og rettferdighet.'
9Han gjorde ham til konge over Gilead, Asjur, Jisreel, Efraim, Benjamin og over hele Israel.
25Så hold nå, Herre, Israels Gud, det som du lovet din tjener David, min far, at det alltid skal sitte en mann for meg på Israels trone, så sant dine barn holder seg til sin vei, så de vandrer for ditt åsyn slik som du har vandret for mitt åsyn.
8'Jeg reiv riket fra Davids hus og ga det til deg. Men du har ikke vært som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, og gjorde bare det som var rett i mine øyne.'
16Fra den dagen jeg førte mitt folk Israel ut av Egypt, valgte jeg ikke noen by fra Israels stammer hvor det skulle bygges et hus for mitt navn, men jeg valgte David til å være over mitt folk Israel.
19Men i dag har dere forkastet deres Gud, som reddet dere fra alle deres ulykker og trengsler, og sagt til ham: Sett en konge over oss. Nå still dere fram for Herren etter deres stammer og tusener.'