Dommernes bok 6:14
Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i denne din kraft og frels Israel fra midjanittenes makt. Har ikke jeg sendt deg?
Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i denne din kraft og frels Israel fra midjanittenes makt. Har ikke jeg sendt deg?
Herren så på ham og sa: Gå av sted med den styrken du har, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, så skal du frelse Israel fra Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, og du skal frelse Israel ut av Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
Da vendte Herren seg mot ham og sa: 'Gå med denne din kraft og frels Israel fra Midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?'
Herren så på ham og sa: Gå i denne din kraft, og du skal redde Israel fra midjanittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
Og Herren så på ham og sa: Gå med denne din kraft, og du skal redde Israel fra midianittenes hånd; har jeg ikke sendt deg?
Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå med den styrken du har, og redd Israel fra midianittene; har jeg ikke sendt deg?
Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i denne din styrke, og frels Israel fra Midianittenes hånd! Har jeg ikke sendt deg?»
Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i din kraft, og du skal frelse Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?»
Herren så på ham og sa: ‘Gå med den styrken du har, og du skal redde Israel fra midjanittenes hender. Har jeg ikke sendt deg?’
Herren vendte seg til ham og sa: «Gå i din kraft, og du skal frelse Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?»
Herren ventet seg mot ham og sa: «Gå i denne din kraft, og frels Israel fra midjanittenes hånd! Har jeg ikke sendt deg?»
The Lord turned to him and said, 'Go in the strength you have and save Israel from the hand of Midian. Am I not sending you?'
Da vendte Herren sig til ham og sagde: Gaa hen i denne din Kraft, og du skal frelse Israel af Midianiternes Haand; haver jeg ikke sendt dig?
And the LORD looked upon him, and said, Go in this thy might, and thou shalt save Israel from the hand of the Midianites: have not I sent thee?
Og Herren så på ham og sa: Gå i denne din styrke, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
And the LORD looked upon him, and said, Go in this your might, and you shall save Israel from the hand of the Midianites. Have I not sent you?
And the LORD looked upon him, and said, Go in this thy might, and thou shalt save Israel from the hand of the Midianites: have not I sent thee?
Herren vendte seg mot ham og sa: Gå i denne din styrke og redd Israel fra midjanittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?
Herren vendte seg til ham og sa: ‘Gå med denne styrken din, og frels Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?’
Herren vendte seg til ham og sa: Gå med denne din styrke og frels Israel fra Midians hånd. Har ikke jeg sendt deg?
Og Herren vendte seg til ham og sa: Gå med den styrken du har, og redd Israel fra Midian: har jeg ikke sendt deg?
The LORDE turned him vnto him, & sayde: Go thy waye in this thy strength, thou shalt delyuer Israel out of the hande of ye Madianites. I haue sent the.
And the Lord looked vpon him, & sayd, Goe in this thy might, and thou shalt saue Israel out of the handes of the Midianites: haue not I sent thee?
And the Lord loked vpon him, and sayde: Go hence in this thy might, and thou shalt deliuer Israel out of the handes of the Madianites: Haue not I sent thee?
And the LORD looked upon him, and said, Go in this thy might, and thou shalt save Israel from the hand of the Midianites: have not I sent thee?
Yahweh looked at him, and said, Go in this your might, and save Israel from the hand of Midian: have not I sent you?
And Jehovah turneth unto him and saith, `Go in this -- thy power; and thou hast saved Israel out of the hand of Midian -- have not I sent thee.'
And Jehovah looked upon him, and said, Go in this thy might, and save Israel from the hand of Midian: have not I sent thee?
And Jehovah looked upon him, and said, Go in this thy might, and save Israel from the hand of Midian: have not I sent thee?
And the Lord, turning to him, said, Go in the strength you have and be Israel's saviour from Midian: have I not sent you?
Yahweh looked at him, and said, "Go in this your might, and save Israel from the hand of Midian. Haven't I sent you?"
Then the LORD himself turned to him and said,“You have the strength. Deliver Israel from the power of the Midianites! Have I not sent you?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Gideon sa: Men Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min klan er den svakeste i Manasse, og jeg er den minste i min familie.
16Men Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå Midjan som om de var én mann.
17Da sier Gideon til ham: Om jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det virkelig er du som taler med meg.
18Bli her, jeg ber deg, til jeg kommer tilbake og bringer min offergave og legger den foran deg. Han svarte: Jeg skal bli til du kommer tilbake.
10Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud. Frykt ikke amorittenes guder, i hvis land dere bor. Men dere hørte ikke på meg.
11Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj fra Abieser-familien. Gideon, hans sønn, var i gang med å treske hvete i en vinpresse for å skjerme kornet fra midjanittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du veldige kriger.
13Gideon svarte: Å nei, min herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss? Hvor er alle hans under, som våre fedre talte om og sa: 'Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt?' Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hender.
33Da samlet alle midjanittene, amalekittene og Østens folk seg sammen, krysset elven og slo leir i Jisre'eldalen.
34Da kom Herrens Ånd over Gideon, og han blåste i basunen, og folket fra Abiezer samlet seg rundt ham.
35Han sendte budbærere gjennom hele Manasse, og de samlet seg og fulgte ham. Han sendte også budbærere til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp og møtte dem.
36Så sa Gideon til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
37Se, jeg legger en ullfelle på treskeplassen. Dersom det er dugg bare på ullen, og hele bakken er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
1Jerubbaal, det vil si Gideon, sto tidlig opp sammen med alt folket som var med ham, og de slo leir ved Harod-kilden. Midianittenes leir lå nord for dem, ved Moré-haugen i dalen.
2Herren sa til Gideon: «Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi Midianittene i deres hånd, for da vil Israel kunne skryte av at de selv har reddet seg.»
3Rop derfor nå ut for ørene av folket: 'Den som er redd og skjelver, kan vende tilbake og skynde seg bort fra Gilead-fjellet!'» Da vendte 22 000 av folket tilbake, mens 10 000 ble igjen.
4Herren sa til Gideon: «Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så skal jeg prøve dem for deg der. Den som jeg sier skal gå med deg, skal gå med deg. Men hver eneste en som jeg sier ikke skal gå med deg, skal ikke gå.»
14Hans venn svarte og sa: «Dette kan ikke være noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en Israels mann! Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.»
15Da Gideon hørte drømmens fortelling og tolkningen av den, bøyde han seg og tilba Herren. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: «Reis dere, for Herren har gitt Midianittenes leir i deres hånd.»
7Herren sa til Gideon: «Med de 300 mennene som lepjet, vil jeg redde dere og gi Midianittene i din hånd. La alt det andre folket gå hver til sitt sted.»
8Så tok folket forsyningene og hornene sine i hendene. Og alle Israels menn sendte han hjem til sine telt, men de 300 mennene beholdt han. Midianittenes leir var under dem i dalen.
9Samme natt sa Herren til Gideon: «Stå opp og gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.»
22Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
23Men Herren sa til ham: Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø.
17Han sa til dem: «Se på meg og gjør som jeg gjør! Når jeg kommer til utkanten av leiren, så skal dere gjøre som jeg gjør.»
18Når jeg og alle som er med meg, blåser i hornet, skal også dere blåse i hornene rundt hele leiren og rope: 'For Herren og for Gideon!'»
22Israels menn sa til Gideon: «Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd.»
23Men Gideon sa til dem: «Jeg skal ikke herske over dere, og heller ikke min sønn. Herren skal herske over dere.»
3Gud har gitt Midjans fyrster til deres hånd – Oreb og Ze'eb. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere?» Da hans ord falt, ble deres sinne mot ham mildere.
4Gideon kom til Jordan og krysset med de tre hundre mennene som var med ham, utslitte men fortsatt forfølgende.
11Og lytt til hva de sier. Etter det vil dine hender bli styrket, så du kan gå ned til leiren.» Så gikk han med sin tjener Pura ned til utkanten av væpnerne som var i leiren.
12'Gå nå, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.'
13Men han sa: 'Å Herre, send en annen, som du vil sende.'
7Men Herren sa til meg: «Ikke si: ‘Jeg er bare en gutt.’ For du skal gå til alle jeg sender deg til, og tale alt jeg befaler deg.»
17for min far kjempet for dere og risikerte sitt liv for å redde dere fra Midian —
27Så tok Gideon ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars familie og mennene i byen for å gjøre det om dagen, gjorde han det om natten.
24Gideon sendte budbringere gjennom hele Efraim-fjellet og sa: «Kom ned mot Midian og fang vannet før dem, helt til Bet-Barah og Jordan.» Så ble alle Efraims menn tilkalt, og de fanget vannet helt til Bet-Barah og Jordan.
2Herren sa: 'Juda skal gå opp. Jeg har gitt landet i hans hånd.'
7Da ropte Israels barn til Herren på grunn av midjanittene.
8Herren sendte en profet til Israels barn, og han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og ut av slavehuset.
2Ta hevn for israelittene over midianittene; deretter skal du samles til ditt folk.
7Når disse tegnene inntreffer, gjør da det hånden din finner på, for Gud er med deg.
20Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem!» Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd, siden han fortsatt var en ung gutt.
42Herren sa til meg: Si til dem: Gå ikke opp og kjemp, for jeg er ikke blant dere, ellers blir dere slått av deres fiender.
3Da så jeg at dere ikke ville hjelpe meg, så jeg satte mitt liv på spill og dro for å kjempe mot ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?'
6Så sa Jonatan til sin våpenbærer: «Kom, la oss gå over til vaktposten til disse uomskårne. Kanskje Herren vil gjøre noe for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten med mange eller med få.»
11Herren sa til Israels barn: Har jeg ikke frelst dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filistrene?
8Da hørte jeg Herrens røst sier: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Her er jeg, send meg.
25Samme natt sa Herren til ham: Ta din fars unge okse, ja, den andre oksen som er syv år gammel. Riv ned din fars Ba'al-alter, og hugg ned Asjera-pelen som står ved siden av.
10Så kom nå, jeg sender deg til farao for å føre mitt folk, israelittene, ut av Egypten.