Gideon svarte: Å nei, min herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss? Hvor er alle hans under, som våre fedre talte om og sa: 'Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt?' Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hender.
Gideon sa til ham: Å, Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Og hvor er alle hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
Gideon sa til ham: Hør på meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte om da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
Da sa Gideon til ham: Unnskyld, herre, men hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte oss om, da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
Da sa Gideon til ham, 'Unnskyld meg, Herre. Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans underfulle gjerninger som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Herren førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjanittenes hånd.'
Gideon sa til ham: Å, min Herre, om Herren er med oss, hvorfor har da alt dette skjedd med oss? Og hvor er alle Hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.
Og Gideon sa til ham: Åh, min Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette skjedd oss? Og hvor er alle hans mirakler som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i hendene på midianittene.
Gideon svarte: Kunst meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Hvor er alle hans underverk som våre fedre fortalte oss om, og sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
Gideon svarte: «Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle Hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: ‘Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt?’ Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midianittenes hånd.»
Gideon svarte: «Å Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle Hans undere, som våre fedre fortalte oss om da de sa: ‘Herren førte oss opp fra Egypt’? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.»
Gideon svarte: ‘Å, min Herre, om Herren er med oss, hvorfor har alt dette da hendt oss? Hvor er alle de miraklene våre fedre fortalte om, da han førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss til midjanittenes hender.’
Gideon svarte: «Å Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle Hans undere, som våre fedre fortalte oss om da de sa: ‘Herren førte oss opp fra Egypt’? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.»
Da sa Gideon til ham: «Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss? Hvor er alle hans underfulle gjerninger som våre fedre fortalte oss om, da de sa: ‘Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt?’ Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.»
Gideon said to him, 'Please, my lord, if the Lord is with us, why has all this happened to us? And where are all his wonders that our ancestors told us about, saying, ‘Did the Lord not bring us up from Egypt?’ But now the Lord has abandoned us and handed us over to Midian.'
Men Gideon sagde til ham: (Hør) mig, min Herre! om Herren er med os, hvi haver da alt dette rammet os? og hvor ere alle hans underlige Ting, som vore Fædre fortalte os og sagde: Førte Herren os ikke op af Ægypten? men nu haver Herren forladt os og givet os i Midianiternes Haand.
And Gideon said unto him, Oh my Lord, if the LORD be with us, why then is all this befallen us? and where be all his miracles which our fathers told us of, saying, Did not the LORD bring us up from Egypt? but now the LORD hath forsaken us, and delivered us into the hands of the Midianites.
Og Gideon sa til ham: Å, min Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle hans undergjerninger, som våre fedre har fortalt oss om, da de sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
And Gideon said unto him, Oh my Lord, if the LORD is with us, why then has all this happened to us? And where are all his miracles which our fathers told us of, saying, Did not the LORD bring us up from Egypt? But now the LORD has forsaken us, and delivered us into the hands of the Midianites.
And Gideon said unto him, Oh my Lord, if the LORD be with us, why then is all this befallen us? and where be all his miracles which our fathers told us of, saying, Did not the LORD bring us up from Egypt? but now the LORD hath forsaken us, and delivered us into the hands of the Midianites.
Gideon sa til ham: Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette hendt oss? Hvor er alle de underfulle gjerningene som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.
Gideon svarte: ‘Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette skjedd oss? Hvor er alle hans underverker som våre fedre fortalte om, da de sa: ‘Førte ikke Herren oss opp fra Egypt?’ Nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.’
Gideon svarte: Å, Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Hvor er alle hans undergjerninger, som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midians hånd.
Da sa Gideon til ham: Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle hans mektige gjerninger, som våre fedre har fortalt oss om, og sagt: Tok ikke Herren oss ut av Egypt? Men nå har han overlatt oss, gitt oss i midianittenes makt.
And Gideon said unto him, Oh, my lord, if Jehovah is with us, why then is all this befallen us? and where are all his wondrous works which our fathers told us of, saying, Did not Jehovah bring us up from Egypt? but now Jehovah hath cast us off, and delivered us into the hand of Midian.
And Gideon said unto him, Oh my Lord, if the LORD be with us, why then is all this befallen us? and where be all his miracles which our fathers told us of, saying, Did not the LORD bring us up from Egypt? but now the LORD hath forsaken us, and delivered us into the hands of the Midianites.
But Gedeon sayde vnto him: Syr, yf the LORDE be wt vs, wherfore is all this then happened vnto vs? And where are all the wonders, which oure fathers tolde vs, & sayde: The LORDE brought vs out of Egipte? But now hath the LORDE forsaken vs, and delyuered vs in to the hande of the Madianites.
To whome Gideon answered, Ah my Lorde, if the Lord be with vs, why then is all this come vpon vs? and where be all his miracles which our fathers tolde vs of, and sayd, Did not the Lorde bring vs out of Egypt? but now the Lord hath forsaken vs, and deliuered vs into the hand of the Midianites.
And Gedeon aunswered him: Oh my Lord, if the Lorde be with vs, why is all this come vpon vs? Yea, & where be all his miracles which our fathers tolde vs of, and sayd: Dyd not the Lord bryng vs out of Egypt? But nowe the Lord hath forsaken vs, and deliuered vs into the handes of the Madianites.
And Gideon said unto him, Oh my Lord, if the LORD be with us, why then is all this befallen us? and where [be] all his miracles which our fathers told us of, saying, Did not the LORD bring us up from Egypt? but now the LORD hath forsaken us, and delivered us into the hands of the Midianites.
Gideon said to him, Oh, my lord, if Yahweh is with us, why then has all this happened to us? and where are all his wondrous works which our fathers told us of, saying, Did not Yahweh bring us up from Egypt? but now Yahweh has cast us off, and delivered us into the hand of Midian.
And Gideon saith unto him, `O, my lord -- and Jehovah is with us! -- and why hath all this found us? and where `are' all His wonders which our fathers recounted to us, saying, Hath not Jehovah brought us up out of Egypt? and now Jehovah hath left us, and doth give us into the hand of Midian.'
And Gideon said unto him, Oh, my lord, if Jehovah is with us, why then is all this befallen us? and where are all his wondrous works which our fathers told us of, saying, Did not Jehovah bring us up from Egypt? but now Jehovah hath cast us off, and delivered us into the hand of Midian.
And Gideon said unto him, Oh, my lord, if Jehovah is with us, why then is all this befallen us? and where are all his wondrous works which our fathers told us of, saying, Did not Jehovah bring us up from Egypt? but now Jehovah hath cast us off, and delivered us into the hand of Midian.
Then Gideon said to him, O my lord, if the Lord is with us why has all this come on us? And where are all his works of power, of which our fathers have given us word, saying, Did not the Lord take us out of Egypt? But now he has given us up, handing us over to the power of Midian.
Gideon said to him, "Oh, my lord, if Yahweh is with us, why then has all this happened to us? Where are all his wondrous works which our fathers told us of, saying, 'Didn't Yahweh bring us up from Egypt?' But now Yahweh has cast us off, and delivered us into the hand of Midian."
Gideon said to him,“Pardon me, but if the LORD is with us, why has such disaster overtaken us? Where are all his miraculous deeds our ancestors told us about? They said,‘Did the LORD not bring us up from Egypt?’ But now the LORD has abandoned us and handed us over to Midian.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i denne din kraft og frels Israel fra midjanittenes makt. Har ikke jeg sendt deg?
15Gideon sa: Men Herre, hvordan kan jeg frelse Israel? Min klan er den svakeste i Manasse, og jeg er den minste i min familie.
16Men Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå Midjan som om de var én mann.
17Da sier Gideon til ham: Om jeg har funnet nåde i dine øyne, så gi meg et tegn på at det virkelig er du som taler med meg.
11Herrens engel kom og satte seg under eika i Ofra, som tilhørte Joasj fra Abieser-familien. Gideon, hans sønn, var i gang med å treske hvete i en vinpresse for å skjerme kornet fra midjanittene.
12Herrens engel viste seg for ham og sa: Herren er med deg, du veldige kriger.
1Jerubbaal, det vil si Gideon, sto tidlig opp sammen med alt folket som var med ham, og de slo leir ved Harod-kilden. Midianittenes leir lå nord for dem, ved Moré-haugen i dalen.
2Herren sa til Gideon: «Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi Midianittene i deres hånd, for da vil Israel kunne skryte av at de selv har reddet seg.»
3Rop derfor nå ut for ørene av folket: 'Den som er redd og skjelver, kan vende tilbake og skynde seg bort fra Gilead-fjellet!'» Da vendte 22 000 av folket tilbake, mens 10 000 ble igjen.
4Herren sa til Gideon: «Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så skal jeg prøve dem for deg der. Den som jeg sier skal gå med deg, skal gå med deg. Men hver eneste en som jeg sier ikke skal gå med deg, skal ikke gå.»
36Så sa Gideon til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
37Se, jeg legger en ullfelle på treskeplassen. Dersom det er dugg bare på ullen, og hele bakken er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har sagt.
22Da skjønte Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
23Men Herren sa til ham: Fred være med deg! Frykt ikke, du skal ikke dø.
13Da Gideon kom, var det en mann som fortalte en drøm til sin venn og sa: «Se, jeg drømte en drøm, og se, en rund byggbrød-kake rullet inn i Midian-leiren, kom til teltet, slo det ned, så teltet falt og ble snudd opp ned, og teltet lå flatt.»
14Hans venn svarte og sa: «Dette kan ikke være noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en Israels mann! Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.»
15Da Gideon hørte drømmens fortelling og tolkningen av den, bøyde han seg og tilba Herren. Han vendte tilbake til Israels leir og sa: «Reis dere, for Herren har gitt Midianittenes leir i deres hånd.»
22Israels menn sa til Gideon: «Hersk over oss, både du, din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd.»
23Men Gideon sa til dem: «Jeg skal ikke herske over dere, og heller ikke min sønn. Herren skal herske over dere.»
27Så tok Gideon ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han fryktet sin fars familie og mennene i byen for å gjøre det om dagen, gjorde han det om natten.
6Israel ble svært fattige på grunn av midjanittene, og de ropte til Herren om hjelp.
7Da ropte Israels barn til Herren på grunn av midjanittene.
3Gud har gitt Midjans fyrster til deres hånd – Oreb og Ze'eb. Hva kunne jeg gjøre sammenlignet med dere?» Da hans ord falt, ble deres sinne mot ham mildere.
4Gideon kom til Jordan og krysset med de tre hundre mennene som var med ham, utslitte men fortsatt forfølgende.
7Herren sa til Gideon: «Med de 300 mennene som lepjet, vil jeg redde dere og gi Midianittene i din hånd. La alt det andre folket gå hver til sitt sted.»
8Så tok folket forsyningene og hornene sine i hendene. Og alle Israels menn sendte han hjem til sine telt, men de 300 mennene beholdt han. Midianittenes leir var under dem i dalen.
9Samme natt sa Herren til Gideon: «Stå opp og gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.»
29De spurte hverandre: Hvem har gjort dette? Da de undersøkte og etterforsket saken, sa de: Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.
39Da sa Gideon til Gud: La ikke din vrede bli tent mot meg for at jeg taler ennå en gang. La meg få gjøre den ene testen til med ullen. La det nå være tørt bare på ullen, men over hele bakken la det være dugg.
1Og mennene fra Efraim sa til ham: «Hva er dette du har gjort mot oss? Hvorfor kalte du oss ikke da du dro for å kjempe mot Midjan?» Og de kjeftet på ham heftig.
33Da samlet alle midjanittene, amalekittene og Østens folk seg sammen, krysset elven og slo leir i Jisre'eldalen.
34Da kom Herrens Ånd over Gideon, og han blåste i basunen, og folket fra Abiezer samlet seg rundt ham.
3Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å falle for sverdet? Våre koner og våre små barn vil bli krigsbytte. Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
34Israels barn husket ikke Herren deres Gud, som hadde reddet dem fra fiendens hånd rundt omkring.
1Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overgav dem i midjanittenes hender i syv år.
17for min far kjempet for dere og risikerte sitt liv for å redde dere fra Midian —
7Josva sa: Å, Herre Gud! Hvorfor førte du dette folk over Jordan bare for å overgi oss i amorittenes hånd for å tilintetgjøre oss? Hvis vi bare hadde vært fornøyd med å bli værende på den andre siden av Jordan!
2Jefta svarte dem: 'Jeg og mitt folk lå i alvorlig strid med ammonittene, og jeg ropte etter hjelp til dere, men dere kom ikke og reddet meg fra deres hånd.'
3Da så jeg at dere ikke ville hjelpe meg, så jeg satte mitt liv på spill og dro for å kjempe mot ammonittene, og Herren gav dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?'
57Må Herren vår Gud være med oss, som han var med våre fedre. Må han ikke forlate oss eller skyve oss bort.
6De spurte ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørkter og groper, et land med tørke og dødens skygge, et land hvor ingen vandrer og ingen bor?
13Gideon, Joasjs sønn, vendte tilbake fra kampen langs Heres-høyden.
17For Herren vår Gud er den som førte oss og våre fedre opp av Egyptens land, ut av slavehuset, og som gjorde disse store tegnene for våre øyne. Han beskyttet oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkeslag hvor vi kom.
17Han sa til dem: «Se på meg og gjør som jeg gjør! Når jeg kommer til utkanten av leiren, så skal dere gjøre som jeg gjør.»
18Når jeg og alle som er med meg, blåser i hornet, skal også dere blåse i hornene rundt hele leiren og rope: 'For Herren og for Gideon!'»
24Gideon sendte budbringere gjennom hele Efraim-fjellet og sa: «Kom ned mot Midian og fang vannet før dem, helt til Bet-Barah og Jordan.» Så ble alle Efraims menn tilkalt, og de fanget vannet helt til Bet-Barah og Jordan.
9Men de glemte Herren deres Gud, så han solgte dem i Sisera, hærføreren hos Hasor, og i filisternes hender og i kongen av Moab. De kjempet mot dem.
9Hvorfor opptrer du som en forvirret mann, som en kriger som ikke kan redde? Du er jo midt iblant oss, Herre, og vi er kalt ved ditt navn. Forlat oss ikke!
8Ve oss! Hvem skal redde oss fra disse mektige guders hånd? Dette er de gudene som slo egypterne med alle slags plager i ørkenen.