4 Mosebok 14:3
Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å falle for sverdet? Våre koner og våre små barn vil bli krigsbytte. Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å falle for sverdet? Våre koner og våre små barn vil bli krigsbytte. Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, så vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli et bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor fører HERREN oss inn i dette landet for at vi skal falle for sverdet? Konene og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet så vi faller for sverdet? Konene våre og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor fører Herren oss til dette landet, bare for at vi skal dø for sverdet? Våre koner og barn vil bli tatt til fange. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»
Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for å falle for sverd, mens våre koner og barn blir bytte? Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?»
Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, å dø for sverdet, så våre koner og barn blir bytte? Ville det ikke vært bedre for oss å dra tilbake til Egypt?»
Hvorfor fører Herren oss til dette landet, så vi faller for sverdet, og våre koner og barn blir bytte? Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypten?
Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø ved sverdet? Våre kvinner og barn vil bli tatt til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli til bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Men hvorfor har HERREN ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet, og våre hustruer og barn skal bli bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli til bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet for å dø ved sverdet, for at våre kvinner og barn skal bli til bytte? Vil det ikke være bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Why is the LORD bringing us to this land only to fall by the sword? Our wives and children will be taken as plunder. Wouldn't it be better for us to return to Egypt?
Og hvorfor fører Herren os til dette Land, at (vi skulle) falde ved Sværdet, (og) vore Hustruer og vore smaae Børn blive til Rov? er det os ikke godt at vende tilbage til Ægypten?
And wherefore hath the LORD brought us unto this land, to fall by the sword, that our wives and our children should be a prey? were it not better for us to return into Egypt?
Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, for at vi skal falle for sverdet og at våre koner og barn skal bli krigsbytte? Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Why has the LORD brought us to this land, to fall by the sword, that our wives and our children should be prey? Would it not be better for us to return to Egypt?
And wherefore hath the LORD brought us unto this land, to fall by the sword, that our wives and our children should be a prey? were it not better for us to return into Egypt?
Hvorfor fører Herren oss til dette landet for at vi skal falle for sverdet? Våre koner og små barn vil bli til bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet for å dø for sverdet? Våre koner og våre barn blir til bytte. Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?"
Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø for sverd? Våre koner og små barn vil bli bytte. Ville det ikke vært bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å dø for sverdet? Våre koner og barn vil komme i fremmede hender. Ville det ikke vært bedre for oss å dra tilbake til Egypt?
Wherfore hath the Lorde broughte vs vnto this londe to fall apon the swerde that both oure wyues and also oure childre shulde be a praye? is it not better that we returne vnto Egipte agayne?
Wherfore bryngeth the LORDE vs in to this lande, that oure wyues shulde fall thorow the swerde, and ouer children be a praye? Is it not better, that we go agayne in to Egipte?
Wherefore nowe hath the Lorde brought vs into this lande to fall vpon the sworde? Our wiues, and our children shall be a pray: were it not better for vs to returne into Egypt?
Wherfore hath the Lorde brought vs vnto this lande to fall vpon the sworde, and that our wyues and our chyldren should be a pray? Were it not better that we returne vnto Egypt agayne?
And wherefore hath the LORD brought us unto this land, to fall by the sword, that our wives and our children should be a prey? were it not better for us to return into Egypt?
Why does Yahweh bring us to this land, to fall by the sword? Our wives and our little ones will be a prey: wouldn't it be better for us to return into Egypt?
and why is Jehovah bringing us in unto this land to fall by the sword? our wives and our infants are become a prey; is it not good for us to turn back to Egypt?'
And wherefore doth Jehovah bring us unto this land, to fall by the sword? Our wives and our little ones will be a prey: were it not better for us to return into Egypt?
And wherefore doth Jehovah bring us unto this land, to fall by the sword? Our wives and our little ones will be a prey: were it not better for us to return into Egypt?
Why is the Lord taking us into this land to come to our death by the sword? Our wives and our little ones will get into strange hands: would it not be better for us to go back to Egypt?
Why does Yahweh bring us to this land, to fall by the sword? Our wives and our little ones will be a prey: wouldn't it be better for us to return into Egypt?"
Why has the LORD brought us into this land only to be killed by the sword, that our wives and our children should become plunder? Wouldn’t it be better for us to return to Egypt?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Og de sa til hverandre: 'La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.'
10Da farao nærmet seg, løftet Israels barn øynene og så at egypterne kom etter dem, og de ble meget redde og ropte til Herren.
11De sa til Moses: 'Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt at du førte oss hit for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'
12Er ikke dette det vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? Det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
1Så løftet hele menigheten sin stemme og ropte høyt, og folket gråt den natten.
2Og alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: 'Om vi bare hadde dødd i Egyptens land, eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
3Folket klaget til Moses og sa: "Hadde vi bare dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt!
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, for at vi og våre husdyr skal dø her?
5Hvorfor har dere tatt oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette elendige stedet? Det er verken korn eller fikentrær, vinstokker eller granatepler, og det finnes ikke vann å drikke.
3Israels barn sa til dem: ‘Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egyptens land da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette. For dere har ført oss ut hit i ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.’
27Dere murret i teltene deres og sa: I hat mot oss har Herren ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
28Hvor skal vi dra? Våre brødre har fått vår styrke til å svikte ved å si: Folket er større og høyere enn vi, byene er store og befestede til himmelen, og vi har til og med sett Anakittenes barn der.
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og våre buskap med tørst?'
28Ellers vil landet du førte oss ut fra si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å bringe dem til det landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
13'Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også herske over oss?'
14'Du har ikke ført oss til et land som flyter av melk og honning eller gitt oss arverett til marker og vingårder. Vil du stikke ut øynene på disse mennene? Vi kommer ikke!'
13Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet,' og ikke adlyder Herren, deres Gud,
14og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt, hvor vi ikke skal se krig, høre lyden av basun eller mangle brød, og der vil vi bo,'
17men vi selv vil være væpnet og raske til å dra foran Israels barn, inntil vi har brakt dem til deres bosted. Våre barn skal bo i befestede byer, på grunn av landets innbyggere.
18Vi skal ikke vende tilbake til våre hus før hver av Israels barn har inntatt sin arv.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid. Egypterne behandlet oss og våre fedre dårlig.
16Vi ropte til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi her i Kadesj, en by ved dine grenser.
6De spurte ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørkter og groper, et land med tørke og dødens skygge, et land hvor ingen vandrer og ingen bor?
7Hvorfor vil dere avlede hjertet til Israels barn fra å gå over til det landet som Herren har gitt dem?
12Så tok Aron det Moses hadde sagt, og løp inn i mengden. Og se, pesten hadde begynt blant folket. Han la røkelse på og gjorde soning for folket.
8Hvis Herren har velbehag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter med melk og honning.
9Bare gjør ikke opprør mot Herren, og frykt ikke landets folk, for de er brød for oss. Deres vern er trukket bort fra dem, og Herren er med oss. Frykt dem ikke.'
5Folket talte mot Gud og Moses: 'Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Vi har verken brød eller vann, og vi er lei av denne miserable maten.'
3De sa: 'Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers vil han slå oss med pest eller sverd.'
21De sa til dem: 'Måtte Herren se på dere og dømme, fordi dere har gjort oss til en styggelse for farao og hans tjenere og satt et sverd i deres hånd til å drepe oss.'
22Moses vendte seg tilbake til Herren og sa: 'Herre, hvorfor har du latt denne ulykken komme over dette folket? Hvorfor har du sendt meg?'
7Josva sa: Å, Herre Gud! Hvorfor førte du dette folk over Jordan bare for å overgi oss i amorittenes hånd for å tilintetgjøre oss? Hvis vi bare hadde vært fornøyd med å bli værende på den andre siden av Jordan!
17Da Farao sendte folket bort, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Ellers kan folket angre seg når de ser krig, og de vende tilbake til Egypt.»
17For Herren vår Gud er den som førte oss og våre fedre opp av Egyptens land, ut av slavehuset, og som gjorde disse store tegnene for våre øyne. Han beskyttet oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkeslag hvor vi kom.
39Og Moses talte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt.
9Moses svarte: «Vi vil gå med våre unge og våre gamle, med våre sønner og våre døtre, med våre sauer og kveg, for vi skal feire en fest for Herren.»
10Farao sa til dem: "Herren være med dere, hvis jeg lar dere gå med deres barn. Se, det er ondt foran dere.»
15Moses sa til dem: «Har dere latt alle kvinnene leve? »
12Hvorfor skal egypterne si: 'Med ond hensikt førte han dem ut for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend tilbake fra din brennende vrede og angre på å skade ditt folk.
19Så dro vi fra Horeb og vandret gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere så på veien til Amoritterfjellet, som Herren vår Gud befalte oss, og vi kom til Kadesh-Barnea.
26Våre barn, våre kvinner, vår buskap og all vår fe skal være der i byene i Gilead,
6Israels barn vandret førti år i ørkenen til hele nasjonen, krigerne som kom ut av Egypt, hadde tilintetgjort fordi de ikke hørte på Herrens røst. Herren sverget til dem at de ikke skulle se landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
3Da vil farao si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet; ørkenen har lukket seg rundt dem.'
27Herren gjorde som Moses ba om, og han fjernet fluesvermene fra Farao, hans tjenere og hans folk, så det ikke ble en eneste igjen.
40Men dere snu dere og dra tilbake til ørkenen, langs Rødehavet veien.