2 Mosebok 13:17

GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

Da Farao sendte folket bort, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Ellers kan folket angre seg når de ser krig, og de vende tilbake til Egypt.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da farao lot folket gå, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær. For Gud sa: Ellers ombestemmer folket seg når de ser krig og vender tilbake til Egypt.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da Farao lot folket dra, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisterlandet, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien til filisternes land, selv om den var nær, for Gud sa: Kanskje folket vil ombestemme seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Og det skjedde, da Farao lot folket gå, at Gud ikke ledet dem ad veien gjennom filisternes land, selv om det var den nærmeste, for Gud sa: «Kanskje folket angrer når de ser krig, og så vender tilbake til Egypt.»

  • Norsk King James

    Og det skjedde, da farao hadde latt folket gå, at Gud ledet dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nær; for Gud sa: Frykter folkene kanskje når de ser krig, og vender tilbake til Egypt.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Da farao slapp folket, ledet ikke Gud dem langs filistrenes vei, selv om den var kort. Gud sa: Kanskje folket angrer når de ser kamp, og de vender tilbake til Egypt.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nærmest. For Gud sa: ‘For at folket ikke skal angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt,’

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Og det skjedde, da farao hadde latt folket dra, at Gud ikke førte dem gjennom filistrenes land, selv om det var nær, for Gud sa: Kanskje vil folket omvende seg hvis de ser krig, og vende tilbake til Egypt.

  • o3-mini KJV Norsk

    Og da Farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom landet til filisterne, selv om det lå nært; for Gud sa: ‘Ellers kan det hende at folket, når de ser krig, angrer og vender tilbake til Egypt.’

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Og det skjedde, da farao hadde latt folket dra, at Gud ikke førte dem gjennom filistrenes land, selv om det var nær, for Gud sa: Kanskje vil folket omvende seg hvis de ser krig, og vende tilbake til Egypt.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Folket kan angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt.»

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    When Pharaoh let the people go, God did not lead them along the road through the country of the Philistines, though it was shorter. For God said, 'If they face war, they might change their minds and return to Egypt.'

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der Pharao lod Folket fare, da førte Gud dem ikke paa de Philisters Landevei, enddog den var nær; thi Gud sagde: Maaskee det kunde fortryde Folket, naar de see Striden, og de kunde vende tilbage til Ægypten.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not through the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • KJV 1769 norsk

    Og det skjedde, da farao lot folket gå, at Gud ikke førte dem gjennom filisternes land, selv om det var nær; for Gud sa: Hvis folket angrer når de ser krig, kan de vende tilbake til Egypt.

  • KJV1611 – Modern English

    And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not through the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest perhaps the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • King James Version 1611 (Original)

    And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not through the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da det skjedde at farao lot folket dra, førte ikke Gud dem gjennom filisternes land, selv om det var kortere; for Gud sa: "Kanskje folket kunne angre seg når de ser krig, og vende tilbake til Egypt."

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Da Farao sendte folket bort, ledet Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om det var den nærmeste, for Gud sa: 'For at folket ikke skal angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Og det skjedde, da Farao lot folket gå, at Gud ikke ledet dem gjennom filisternes land, selv om det var nært; for Gud sa, for at folket ikke skal angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt:

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da Farao hadde latt folket dra, førte ikke Gud dem gjennom filisternes land, selv om det var kortere, for Gud sa: Hvis folket ser krig, kan de angre og vende tilbake til Egypt.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • King James Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not through the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • Tyndale Bible (1526/1534)

    when Pharao had let the people goo, God caried them not thorow the londe of the Philistines, though it were a nye waye. For God sayde: the people myghte happly repent when they se warre, and so turne agayne to Egipte:

  • Coverdale Bible (1535)

    Now whan Pharao had let ye people go, God led them not the waye thorow the lode of the Philistynes, which was ye nexte: for he thoughte: The people might repet, wha they se warre, and so turne in agayne into Egipte.

  • Geneva Bible (1560)

    Nowe when Pharaoh had let the people go, God caried them not by the way of the Philistims countrey, though it were neerer: (for God sayd, Lest the people repent whe they see warre, and turne againe to Egypt)

  • Bishops' Bible (1568)

    It came to passe, that when Pharao had let the people go, God caryed them not through the way of the lande of the Philistines, which was the more nygh way. But God saide: lest peraduenture the people repent whe they see warre, and so turne agayne to Egypt.

  • Authorized King James Version (1611)

    ¶ And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not [through] the way of the land of the Philistines, although that [was] near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • Webster's Bible (1833)

    It happened, when Pharaoh had let the people go, that God didn't lead them by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, "Lest perhaps the people change their minds when they see war, and they return to Egypt;"

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And it cometh to pass in Pharaoh's sending the people away, that God hath not led them the way of the land of the Philistines, for it `is' near; for God said, `Lest the people repent in their seeing war, and have turned back towards Egypt;'

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

  • Bible in Basic English (1941)

    Now after Pharaoh had let the people go, God did not take them through the land of the Philistines, though that was near: for God said, If the people see war, they may have a change of heart and go back to Egypt.

  • World English Bible (2000)

    It happened, when Pharaoh had let the people go, that God didn't lead them by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, "Lest perhaps the people change their minds when they see war, and they return to Egypt;"

  • NET Bible® (New English Translation)

    The Leading of God When Pharaoh released the people, God did not lead them by the way to the land of the Philistines, although that was nearby, for God said,“Lest the people change their minds and return to Egypt when they experience war.”

Henviste vers

  • 4 Mos 14:1-4 : 1 Så løftet hele menigheten sin stemme og ropte høyt, og folket gråt den natten. 2 Og alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: 'Om vi bare hadde dødd i Egyptens land, eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen! 3 Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å falle for sverdet? Våre koner og våre små barn vil bli krigsbytte. Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt? 4 Og de sa til hverandre: 'La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.'
  • 5 Mos 17:16 : 16 Kun skal han ikke skaffe seg mange hester, og han skal ikke føre folket tilbake til Egypt for å skaffe seg mange hester, for Herren har sagt dere: 'Dere skal aldri vende tilbake den veien igjen.'
  • 2 Mos 14:11-12 : 11 De sa til Moses: 'Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt at du førte oss hit for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?' 12 Er ikke dette det vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? Det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
  • Neh 9:17 : 17 De nektet å høre og glemte de undergjerninger som du hadde gjort for dem. De ble stivnakkede og bestemte seg for å vende tilbake til sin trelldom i opprør. Men du er en Gud som tilgir, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn. Du forlot dem ikke.
  • 2 Mos 16:2-3 : 2 Hele menigheten av Israels barn knurret mot Moses og Aron i ørkenen. 3 Israels barn sa til dem: ‘Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egyptens land da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette. For dere har ført oss ut hit i ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.’
  • 5 Mos 20:8 : 8 Offiserene skal tale videre til folket og si: 'Hvem er det som er redd og har et motløst hjerte? La ham gå hjem igjen, så han ikke får sine brødres hjerter til å smelte som hans eget.'
  • Dom 7:3 : 3 Rop derfor nå ut for ørene av folket: 'Den som er redd og skjelver, kan vende tilbake og skynde seg bort fra Gilead-fjellet!'» Da vendte 22 000 av folket tilbake, mens 10 000 ble igjen.
  • 1 Kong 8:47 : 47 og hvis de tar til seg hjertet i det landet dit de er ført bort i fangenskap, og vender om og bønnfaller deg i fangenskapet og sier: «Vi har syndet, vi har gjort urett, vi har handlet ondt.»

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 18Så førte Gud folket den omveien gjennom ørkenen mot Rødehavet. Israels barn dro ut av Egypt vel rustet.

  • 78%

    5Da det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet, snudde farao og hans tjenere seg mot folket og sa: 'Hva er det vi har gjort? Vi har latt Israel gå og mistet våre slaver.'

    6Så spente han for vognen sin og tok med seg sitt folk.

  • 76%

    21Moses rakte hånden ut over havet, og Herren drev havet tilbake hele natten med en sterk østavind og gjorde havet til tørt land. Vannet ble delt,

    22og Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, mens vannet sto som en mur på høyre og venstre side.

    23Egypterne fulgte etter dem og kom inn etter dem, alle faraos hester, vogner og ryttere, midt ut i havet.

    24Ved morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ildstøtten og skyen, og Han forvirret egypternes leir.

    25Han tok av hjulene på vognene deres, så de hadde vanskeligheter med å kjøre. Da sa egypterne: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'

    26Herren sa til Moses: 'Rekk hånden ut over havet, så vannet kommer tilbake over egypterne, deres vogner og ryttere.'

  • 76%

    8Herren gjorde faraos, kongen av Egypts, hjerte hardt, så han forfulgte Israels barn mens de dro ut med løftet hånd.

    9Egypterne forfulgte dem med alle faraos vogner, hester og ryttere, og hele hans hær, og de nådde dem igjen da de hadde slått leir ved havet, ved Pihahirot, rett foran Baal-Safon.

    10Da farao nærmet seg, løftet Israels barn øynene og så at egypterne kom etter dem, og de ble meget redde og ropte til Herren.

    11De sa til Moses: 'Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt at du førte oss hit for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'

    12Er ikke dette det vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? Det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.

    13Men Moses sa til folket: 'Vær ikke redde! Stå fast, og se Herrens frelse som han vil fullføre for dere i dag. For de egypterne dere ser i dag, skal dere aldri mer se.'

  • 3Da vil farao si om Israels barn: 'De har gått seg vill i landet; ørkenen har lukket seg rundt dem.'

  • 17La oss få gå gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård og ikke drikke vann fra brønnene. Vi skal følge kongeveien og ikke bøye av verken til høyre eller venstre før vi har passert dine grenser.

  • 17For Herren vår Gud er den som førte oss og våre fedre opp av Egyptens land, ut av slavehuset, og som gjorde disse store tegnene for våre øyne. Han beskyttet oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkeslag hvor vi kom.

  • 27Men Herren forherdet faraos hjerte, og han ville ikke la dem dra.

  • 3De sa: 'Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers vil han slå oss med pest eller sverd.'

  • 40Men dere snu dere og dra tilbake til ørkenen, langs Rødehavet veien.

  • 6Hvorfor gjør dere hjertet hardere enn egypterne og farao gjorde sine hjerter harde? Akkurat som han handlet strengt med dem og de slapp dem, gikk de bort.

  • 74%

    20De drog fra Sukkot og slo leir i Etam ved kanten av ørkenen.

    21Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte for å lede dem på veien og om natten i en ildstøtte for å lyse for dem, så de kunne gå både dag og natt.

  • 38Egypt gledet seg da de dro, for frykt kom over dem.

  • 19For hesten til Farao og hans vognkjørere dro Herrens vann tilbake over dem, men Israels barn gikk på tørt land midt i havet.

  • 16Dette skal være et tegn på din hånd og som et merke mellom dine øyne, for med sterk hånd førte Herren oss ut av Egypt.

  • 3Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å falle for sverdet? Våre koner og våre små barn vil bli krigsbytte. Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?

  • 16Da de dro opp fra Egypt, gikk Israel gjennom ørkenen til Rødehavet og kom til Kadesj.

  • 51Samme dagen førte Herren Israels barn ut av landet Egypt etter deres hærskarer.

  • 73%

    10Farao sa til dem: "Herren være med dere, hvis jeg lar dere gå med deres barn. Se, det er ondt foran dere.»

    11Nei, bare mennene skal gå og tjene Herren, for det er det dere ønsker.» Så drev han dem ut fra faraos nærvær.

  • 17Se, jeg vil gjøre hjertet til egypterne hardt, og de skal følge etter. Jeg vil bli æret gjennom farao og hele hans hær, hans vogner og ryttere.

  • 16Dere så deres avskyelige idoler og avgudsbilder, av tre og stein, sølv og gull, som de hadde med seg.

  • 6De spurte ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørkter og groper, et land med tørke og dødens skygge, et land hvor ingen vandrer og ingen bor?

  • 28Ellers vil landet du førte oss ut fra si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å bringe dem til det landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'

  • 30Den dagen frelste Herren Israel fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde ved havets bredd.

  • 21Jeg vil gi dette folket velvilje i egypternes øyne, slik at når dere drar, går dere ikke tomhendt.

  • 4Men Farao vil ikke høre på dere. Da skal jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egypt ved store straffedommer.

  • 1Dette er reisene til Israels barn, som dro ut fra Egyptens land etter sine hærer under ledelse av Moses og Aron.

  • 18De vil lytte til deg. Så skal du og Israels eldste gå til kongen av Egypten og si til ham: 'Herren, hebrerernes Gud, har møtt oss. Nå vil vi be om at vi får ta en tre dags reise ut i ørkenen og ofre til Herren, vår Gud.'

  • 13Og Moses sa til Herren: 'Da vil Egypterne høre om det, fordi du med din kraft førte dette folket opp fra deres midte.

  • 14og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt, hvor vi ikke skal se krig, høre lyden av basun eller mangle brød, og der vil vi bo,'

  • 1Herren sa til Moses: 'Gå til farao og tal til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.'

  • 19Herrens engel, som hadde gått foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skystøtten flyttet seg også fra foran dem og stilte seg bak dem,

  • 28Men igjen forherdet Farao sitt hjerte og tillot ikke folket å dra.

  • 8Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd, utstrakt arm, fryktinngytende kraft, tegn og under.

  • 17Husk hva Amalek gjorde mot deg på veien da dere kom ut av Egypt,