4 Mosebok 14:4
Og de sa til hverandre: 'La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.'
Og de sa til hverandre: 'La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.'
De sa til hverandre: La oss velge oss en leder og vende tilbake til Egypt.
Og de sa til hverandre: «La oss sette en leder og vende tilbake til Egypt.»
De sa til hverandre: La oss sette en leder og vende tilbake til Egypt.
Og de sa til hverandre: «La oss utpeke ledere og vende tilbake til Egypt.»
Og de sa til hverandre: «La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt.»
Og de sa til hverandre: «La oss utnevne en leder for oss, og la oss dra tilbake til Egypt.»
Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og vende tilbake til Egypten.
De sa til hverandre: "La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt."
Og de sa til hverandre: La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.
Og de sa til hverandre: «La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.»
Og de sa til hverandre: La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.
Og de sa til hverandre: «La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt.»
And they said to each other, "Let us appoint a leader and return to Egypt.
Og den Ene sagde til den Anden: Lader os sætte (os) en Høvedsmand og vende tilbage til Ægypten.
And they said one to another, Let us make a captain, and let us return into Egypt.
Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt.
And they said to one another, Let us choose a captain, and let us return to Egypt.
And they said one to another, Let us make a captain, and let us return into Egypt.
Og de sa til hverandre: La oss utnevne en leder og vende tilbake til Egypt.
Og de sa til hverandre: "La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt."
Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og dra tilbake til Egypt.
Og de sa til hverandre: La oss velge en leder og dra tilbake til Egypt.
And they sayde one to another: let vs make a captayne and returne vnto Egipte agayne.
And they sayde one to another: Let vs make a captayne, and go into Egipte agayne.
And they said one to another, Let vs make a Captaine and returne into Egypt.
And they sayd one to another: Let vs make a captayne, and returne vnto Egypt agayne.
And they said one to another, Let us make a captain, and let us return into Egypt.
They said one to another, Let us make a captain, and let us return into Egypt.
And they say one unto another, `Let us appoint a head, and turn back to Egypt.'
And they said one to another, Let us make a captain, and let us return into Egypt.
And they said one to another, Let us make a captain, and let us return into Egypt.
And they said to one another, Let us make a captain over us, and go back to Egypt.
They said one to another, "Let us make a captain, and let us return into Egypt."
So they said to one another,“Let’s appoint a leader and return to Egypt.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Så løftet hele menigheten sin stemme og ropte høyt, og folket gråt den natten.
2Og alle Israels barn klaget mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: 'Om vi bare hadde dødd i Egyptens land, eller om vi bare hadde dødd i denne ørkenen!
3Hvorfor fører Herren oss til dette landet for å falle for sverdet? Våre koner og våre små barn vil bli krigsbytte. Er det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
10Da farao nærmet seg, løftet Israels barn øynene og så at egypterne kom etter dem, og de ble meget redde og ropte til Herren.
11De sa til Moses: 'Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt at du førte oss hit for å dø i ørkenen? Hva har du gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?'
12Er ikke dette det vi sa til deg i Egypt: 'La oss være i fred så vi kan tjene egypterne'? Det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.
5Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele forsamlingen av Israels barn.
5Da det ble fortalt kongen i Egypt at folket hadde flyktet, snudde farao og hans tjenere seg mot folket og sa: 'Hva er det vi har gjort? Vi har latt Israel gå og mistet våre slaver.'
13Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet,' og ikke adlyder Herren, deres Gud,
14og sier: 'Nei, vi vil gå til Egypt, hvor vi ikke skal se krig, høre lyden av basun eller mangle brød, og der vil vi bo,'
3Folket klaget til Moses og sa: "Hadde vi bare dødd da våre brødre døde for Herrens ansikt!
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, for at vi og våre husdyr skal dø her?
1Herren talte til Moses og sa:
3Israels barn sa til dem: ‘Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egyptens land da vi satt ved kjøttgrytene og spiste brød til vi var mette. For dere har ført oss ut hit i ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.’
21De sa til dem: 'Måtte Herren se på dere og dømme, fordi dere har gjort oss til en styggelse for farao og hans tjenere og satt et sverd i deres hånd til å drepe oss.'
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i lang tid. Egypterne behandlet oss og våre fedre dårlig.
23De sa til meg: 'Lag en gud for oss som kan gå foran oss. For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med ham.'
26Herren talte til Moses og til Aron og sa:
27Dere murret i teltene deres og sa: I hat mot oss har Herren ført oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd, for å ødelegge oss.
13Og Moses sa til Herren: 'Da vil Egypterne høre om det, fordi du med din kraft førte dette folket opp fra deres midte.
39Og Moses talte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt.
40Tidlig neste morgen gikk de opp på fjelltoppen og sa: 'Se, vi er her, og vi går opp til stedet som Herren har talt om, for vi har syndet.'
41Men Moses sa: 'Hvorfor går dere over Herrens befaling? Dette vil ikke lykkes.
13'Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Vil du også herske over oss?'
3De sa: 'Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers vil han slå oss med pest eller sverd.'
4Kongen av Egypt sa til dem: 'Moses og Aron, hvorfor forstyrrer dere folket fra deres arbeid? Gå tilbake til deres pliktbelagte arbeid!'
27Herren gjorde som Moses ba om, og han fjernet fluesvermene fra Farao, hans tjenere og hans folk, så det ikke ble en eneste igjen.
3Men folket tørstet der etter vann, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å drepe oss og våre barn og våre buskap med tørst?'
18Moses dro tilbake til sin svigerfar Jetro og sa til ham: 'La meg dra tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de ennå lever.' Jetro sa til Moses: 'Gå med fred.'
19Herren sa til Moses i Midjan: 'Gå tilbake til Egypt, for alle de menn som stod deg etter livet, er døde.'
14Dere svarte meg og sa: Det er et godt forslag.
15Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.'
5Folket talte mot Gud og Moses: 'Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Vi har verken brød eller vann, og vi er lei av denne miserable maten.'
22Dere kom alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet for oss og bringe oss rapport om veien vi skal gå og byene vi skal komme til.
29Moses og Aron gikk og samlet alle de eldste av Israels barn.
25Han tok av hjulene på vognene deres, så de hadde vanskeligheter med å kjøre. Da sa egypterne: 'La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.'
17Da Farao sendte folket bort, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Ellers kan folket angre seg når de ser krig, og de vende tilbake til Egypt.»
41Da svarte dere og sa til meg: Vi har syndet mot Herren. Vi vil gå opp og kjempe, akkurat som Herren vår Gud befalte oss. Og hver av dere tok på seg sine våpen og gjorde seg klar til å dra opp til fjellet.